Filmomtale: Workingman’s Death

Dette spørsmålet forsøker den østerrikske regissøren Michael Glawoggers å besvare i dokumentaren «Workingman’s Death. Five Portraits of Work in the Twenty-First Century». Filmen gir oss et innblikk i den beinharde hverdagen til verdens kroppsarbeidere, en verden fjernt fra alt som heter arbeidsmiljølov, verneutstyr, AFP eller sykelønn.

Filmens første «portrett» finner sted i Ukraina, der en gruppe menn og kvinner livnærer seg ved å grave i en nedlagt kullgruve under svært kummerlige forhold. Intervjuene med arbeiderne er kontrastert med scener fra svulstig sovjetisk 30-talls propaganda, der syngende gruvearbeidere framstilles som datidens nasjonale helter. Veien er lang til den nitriste situasjonen vi blir vitne til i dagens Ukraina. Disse arbeidernes motivasjon er da heller ikke å havne i historiebøkene. De arbeider for å overleve.

Filmen forflytter seg til skrenten av en aktiv vulkan i Indonesia, der skitne og svette arbeidere haster forbi turistenes blitsregn nedtynget med rykende svovel på ryggen, før vi får et ubehagelig møte med et kaotisk utendørsslakteri i Nigeria. Her gjennomfører imamer mer eller mindre humane avlivninger, omgitt av løpegutter bærende på geiteskrotter og oksehoder, blodsprut og dødsralling.

«Workingman’s Death» er en viktig film om alle de menneskene som utfører noen av verdens farligste og tyngste jobber.

Workingman's Death

 

Av Michael Glawogger
Lotus-Film, 2005