Dag og Tid, ved journalist Jon Hustad, «avslørte» denne uken hvordan arveavgiften egentlig ikke forsvant. Dette kommer sikkert godt med i nachspiel-diskusjoner og fremtidige skoledebatter, men jeg vil bruke denne teksten til å gå igjennom hvordan arveskatten har blitt mer rettferdig og mer effektiv etter endringen.
Kort oppsummert har regjeringen gjort dette: Tidligere betalte du en lav arveavgift på det du arvet (null prosent opp til 450 000, seks prosent opp til 800 000, og ti prosent over det). Om du senere solgte arvegodset, ville eventuell verdistigning fra arvetidspunktet til salgstidspunktet bli skattlagt som gevinst (27 prosent). Denne endringen beskriver både Jon Hustad i sin artikkel, og professor Frederik Zimmer her.
Farfars maleri
Når arveavgiften forsvant, ble det samtidig innført en regel som gjør at arvingen må betale gevinst-skatt som om hen var den samme personen som arvelater. Fra nå av må du altså betale 27 prosent skatt av verdistigning som fant sted også mens arvelater levde. Det er gjort unntak for fritidseiendom og hus som arvelater bodde i. Verdien av slike er dermed helt skattefrie etter de nye reglene.
Et eksempel: Farfar kjøpte et maleri for veldig lenge siden for 50 000 kroner, og du arvet det ved hans død i 2012. I 2012 hadde verdien steget til 500 000 kroner. Av dette betalte du 1800 kroner i arveavgift. Du selger maleriet i 2014, og verdien har økt med ytterligere 40 000 kroner. Av dette betalt du 10 800 kroner i gevinstskatt. Til sammen har staten grafset til seg 12 600 kroner.
Jeg minner igjen om at det er Erna Solberg og Siv Jensen som har gjennomført denne endringen.
Med de nye reglene skjer det ingen ting på arvetidspunktet. Når du selger maleriet for 540 000 kr i 2014, vil regnestykket se slik ut: 540 000 – 50 000 = 490 000 kr X 27 prosent = 132 300 kr i skatt.
Jeg minner igjen om at det er Erna Solberg og Siv Jensen som har gjennomført denne endringen.
Vanlige arveverdier skjermes
Endringen gjør flere fine ting. For det første skjermes de vanligste arveverdiene fra skatt. Når folk flest dør, er huset gjerne det dyreste vi eier. Arvingene får nå dette skattefritt etter en unntaksregel.
Den viktigste endringen er tidspunktet for skattlegging. For mens arveavgift måtte betales det året arvelater døde, utløses ikke gevinst-skatt før du selv velger å selge. En familiebedrift vil dermed slippe skatt ved generasjonsskifte så lenge bedriften holdes i familien. Skulle de derimot selge ut, må de betale skatt som alle andre.
Det samme gjelder maleriet i eksempelet. Den dagen skatteplikt inntrer, er samme dag som du har blitt den lykkelige eier av 540 000 kroner. Skatteevnen er på topp, og det er slutt på å ta opp lån for å betale skatt.
Da skulle det bare mangle at skatten er på 27 prosent av gevinsten og ikke den lusne arveavgiften som har gjort at rikingene har sluppet unna alle disse årene.
Familiebedrifter får altså uendelig utsatt skatteplikt, og skatt på arvede formuesgoder skjer først når du sitter med pengene i hånda. Da skulle det bare mangle at skatten er på 27 prosent av gevinsten og ikke den lusne arveavgiften som har gjort at rikingene har sluppet unna alle disse årene.
Arveskatt er rettferdig
For hvorfor skal du slippe å betale skatt bare fordi det er far og mor som har skapt verdiene dine? Frem til i dag har vi hatt et system hvor staten sier fra seg enorme summer i skatt bare fordi en eiendel har skiftet hånd fra forelder til barn. Verdier du arver er verdier som bare dumper ned i fanget ditt uten at du har gjort noe som helst.
Hvis vi først har anerkjent at staten har behov for å legge inn små sugerør rundt forbi for å finansiere fellesskapet, så finnes det få tidspunkter hvor det er mer på sin plass å gjøre det enn her.
Det gamle systemet er litt som at du skulle fått gratis utdannelse og verdens beste velferdsstat bare fordi du tilfeldig vis ble født i et land som hadde olje; det er grunnleggende urettferdig ovenfor resten av samfunnet/verden.
Hvis vi først har anerkjent at staten har behov for å legge inn små sugerør rundt forbi for å finansiere fellesskapet, så finnes det få tidspunkter hvor det er mer på sin plass å gjøre det enn her.
Regjeringens skatteøkning kan beskrives med mange flotte ord; handlekraftig, modig, og så videre. Den elegante måten endringen skaper et mer rettferdig skattesystem på, og samtidig unngår å treffe familiebedrifter, oppfyller regjeringens valgløfte: Nye ideer, bedre løsninger.
Før valget i 2013 hadde Frp, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, og delvis KrF programfestet å fjerne arveavgiften. De andre partiene var mot. Ingen i opposisjonen bør likevel gå til valg på å reversere regjeringens «avskaffelse av arveavgiften».