Den digitale infrastrukturen vi alle benytter hver dag, kontrolleres i dag av noen få globale gigantselskaper, noe som gjør oss svært sårbare, både som forbrukere og demokratiske samfunn. Denne artikkelen vil derfor diskutere eierskap og kontroll over digital teknologi og infrastruktur, og problemene som oppstår når dette eierskapet er samlet på få hender. Deretter vil jeg presentere noen forslag til hvordan den norske staten og kommunene kan være med på å løse disse problemene. Siden diskusjonen i Norge og på verdensbasis til nå har vært begrenset, er denne artikkelen ment å være et innspill for videre digitalpolitisk utvikling på venstresiden.

Begreper
Til å begynne med vil jeg definere noen tekniske begreper som vil brukes i teksten, for å gjøre det lettere for de som ikke har satt seg inn i tematikken å henge med. Når jeg diskuterer digital infrastruktur er det ment å omfavne all program-, maskinvare og nettverk som muliggjør dataprosessering og kommunikasjon. Et eksempel på slik infrastruktur er skytjenester. Det er et begrep som omhandler all databehandling og lagring hos en ekstern leverandør tilknyttet internett. Det betyr i praksis at deler av eller hele, den digitale infrastrukturen til en virksomhet plasseres eksternt. Istedenfor å kjøpe utstyr betaler man for datakraften man bruker. I dag er de største selskapene som tilbyr skytjenester amerikanske eller kinesiske.

Situasjonen i dag
Den digitale infrastrukturen i offentlig og privat sektor er i dag dominert av en håndfull enorme selskaper. Disse kommer hovedsakelig fra USA og Kina. Navnene er kjente, deriblant Facebook, Microsoft, Amazon, Huawei og Alibaba. Denne dominansen gir disse selskapene og deres hjemland enormt med makt.

Mye av kritikken som rettes mot disse selskapene, går på at de samler inn enorme mengder personlige data om de som bruker tjenestene deres. Enkelte, som Harvard-professor Shoshana Zuboff, mener at denne innsamlingen er selve drivkraften i overvåkningskapitalismen.[1] Google og Facebook lever hovedsakelig av å selge reklame skreddersydd til brukere. Denne tilpassingen krever enorme mengder data og ofte svært personlig informasjon som råstoff. Produktene og tjenestene deres utvikles med dette målet for øye. Tradisjonelle produksjonsselskaper, som General Electric og Siemens, jobber med å utvikle digitale plattformer. Målet er en monopolposisjon og profitten som følger med, ikke innsamling av data.[2]

Målet er en monopolposisjon og profitten som følger med, ikke innsamling av data.

Et annet kjennetegn er at disse selskapene har sterke bånd til statsmakten i sine hjemland. Google-sjef Eric Schmidt sitter i et innovasjonsråd for Donald Trump[3], og hadde under Obama også sterk innflytelse. Et av de nyere eksemplene på denne innflytelsen er Cloud Act, en lov vedtatt i 2018, som gir amerikanske myndigheter rett til tilgang på data lagret hos amerikanske skytjenester, også i utlandet.[4]

Google har helt siden 2003 hatt tette bånd til amerikansk etterretning, altså før selskapet gikk på børsen.[5] For eksempel stammer Google Earth fra selskapet Keyhole, en av de mange oppstartsbedriftene CIA har investert i.[6] Amazon har også en sterk tilknytning til amerikanske myndigheter, og har blant annet samarbeidet tett med amerikansk politi ved å gi dem tilgang til ring-kameraene sine.[7] Microsoft skal på sin side levere skytjenester tilsvarende 10 milliarder USD til Pentagon,[8] en kontrakt Amazon og Google også konkurrerte om. Direktørene for flere av disse selskapene har også vitnet for kongressen og understreket hvor viktige de for USAs som stormakt vis-à-vis Kina.[9]

Dette tette båndet mellom staten og private selskaper er ikke noe nytt. CIA solgte defekt krypteringsutstyr i flere tiår til over 100 land[10] på 1970-tallet. General Electrics president, Charles E. Wilson, var viseformann til War Production Board, komiteen som var en av de øverste ansvarlige instansene for planøkonomien som eksisterte i USA under andre verdenskrig.[11]

Google Earth stammer fra selskapet Keyhole, en av de mange oppstartsbedriftene CIA har investert i.

Demokratisk kontroll
Når en av disse store selskapene bryter lovverket, får de en bot tilsvarende et par prosent av deres årlige omsetning.[12] Mangelen på bedring forteller oss hvor liten effekt dette har på hvordan de opererer. Løsningen kan heller ikke være at de skal betale mer skatt, da dette allerede er en selvfølge. Selskapenes profitt er muliggjort av blant annet infrastruktur, lovverk og en utdannet befolkning. Alt betalt for av den norske befolkningen gjennom skatt. At Amazon, Facebook og Google med flere skal kunne benytte seg av disse godene, samtidig som skatten de betaler tilsvarer noen promille av omsetningen deres, faller på sin egen urimelighet.

Kort fortalt er min løsning å flytte store deler av den digitale infrastrukturen ut av den profittmaksimerende sfæren, og inn i offentlig og demokratisk eierskap. Å splitte opp Facebook i 20 mindre selskap vil ikke gjøre noe med den profittmaksimerende oppførselen, den kan derimot forverre den. Den kanadiske filosofen og forfatteren Nick Srnicek har påpekt at konkurranse ikke er løsningen på problemet med denne enorme overvåkningen, da konkurransen er årsaken til problemet.[13] Kampen om annonsepengene vil kreve at ikke en eneste byte med personlig informasjon forblir uutnyttet i jakten på markedsandeler og brukere.[14]

Å splitte opp Facebook i 20 mindre selskap vil ikke gjøre noe med den profittmaksimerende oppførselen, den kan derimot forverre den.

Selv om det å få den digitale infrastrukturen under demokratisk kontroll er en større, global kamp, er det fortsatt ting Norge kan gjøre nå. Vi kan bygge opp vår egen åpne og demokratisk styrte infrastruktur som ikke er styrt av markedsmekanismene. Åpenheten er her særlig viktig. Store ressurser brukes i dag på IT prosjekter i offentlig sektor, med liten til ingen åpenhet rundt dem og hvordan disse systemene fungerer.

Dersom den norske befolkningen skal kunne ha reel innflytelse og medbestemmelse over denne delen av samfunnet, må åpenhet være regelen, ikke unntaket. Vi kan ikke forvente å ha en opplyst offentlighet, dersom det kun er byråkrater og teknokrater har innsikt i hvordan disse systemene konkret fungerer.

Data
Loven bør endres slik at alle data som samles inn i offentlig regi skal anses som innbyggernes felles eiendom. Disse dataene skal ikke kunne selges, men tilgang til dem kan gis. Enten gratis, eller for en sum. Gevinster fra disse dataene skal komme felleskapet til gode gjennom delvis eller fullt eierskap til dem. Spørsmålet angående tilgang og kostnaden bestemmes av formålet og hvem som ber om tilgang. Selskaper og personer som misbruker disse dataene vil nektes tilgang permanent eller for en periode.

Vi kan ikke forvente å ha en opplyst offentlighet, dersom det kun er byråkrater og teknokrater har innsikt i hvordan disse systemene konkret fungerer.

Dette bør gjøres fordi data som innsamles om et enkelt individ gir informasjon om andre mennesker i tillegg til den enkelte. Det er ofte slik at man må gi fra seg personlig informasjon for å kunne leve praktisk (for eksempel posisjonsdata som innhentes av billettapper). Data som ikke faller under denne definisjonen, men som også samles inn av det offentlige, er også å anse som felles eiendom. Når det offentlige bruker ressurser og bygger opp en infrastruktur og kompetanse, skal ikke sluttproduktet av dette arbeidet gå uavkortet til private selskaper. Hvem som skal kunne benytte seg av disse dataene er et politisk spørsmål, og bør behandles deretter.

Åpen kildekode
Koden som utvikles og brukes i offentlig sektor bør være av typen åpen kildekode (open-source) og åpne standarder,[15] med mindre spesielle behov krever noe annet. Denne åpne koden skal heller ikke være eid av private selskap. Dette betyr at alle koder som utvikles og brukes i offentlig regi skal gjøres tilgjengelig på internett, slik at de kan brukes av andre.

Det er flere grunner til at dette er ønskelig. Det vil forhindre at programvaren som det offentlige er avhengige av ikke er eid og kontrollert av private selskaper. Det vil blant annet innebære at Windows og Microsoft Office ikke lenger vil bli brukt i offentlig sektor. Dette vil redusere utgiftene til det offentlige, da åpne programmer som Linux (alternativ til Windows) og Open Office kan brukes uten å betale for lisenser.

Dette betyr imidlertid ikke at et slikt skifte vil bli gratis. Det vil medføre kostnader i forbindelse med utskiftingen av eksisterende systemer. Samtidig kommer opplæring av personale og tilpassing av disse programmene. Dette bør likevel være godt innenfor statens og de større kommunenes evne til gjennomføring. Mindre kommuner kan og bør få hjelp fra statlig hold.

Åpenheten vil altså gjøre det lettere å finne feil og mangler i koden, og sikkerhetshull kan tettes fortere.

En annen fordel med at kildekoder ligger tilgjengelig på nett er at det kan forhindre dobbeltarbeid i inn- og utland. Dersom Oslo kommune har utviklet et program for å håndtere tilgang til offentlige bygg, er det ingen grunn til at Bergen kommune ikke kan gjenbruke deler av, eller hele, koden. Dette vil spare tid og ressurser, samtidig vil en slik deling gjøre det lettere å oppdage feil. Dersom Bergen kommune oppdager en feil i koden, kan de enten gjøre Oslo oppmerksom på den, eller rette feilen selv og dele den med Oslo.

Åpenheten vil altså gjøre det lettere å finne feil og mangler i koden, og sikkerhetshull kan tettes fortere. Det vil også øke sikkerheten ved at det er langt vanskeligere for etterretningstjenester å putte bakdører inn i slik programvare enn det det er i den lukkede varianten. Det vil også sette et sterkere søkelys på offentlige prosjekter, ved at det vil bli lettere for offentligheten å oppdage dårlige eller vanstyrte prosjekter.

For å oppnå disse godene vil det kreve at god dokumentasjon kommer med koden, noe som gjør det lettere for de med og uten erfaring, slik som programmerere, ingeniører og andre kan sette seg inn i hvordan disse systemene fungerer. Det vil ha flere fordeler. For det første vil det redusere terskelen for å ta disse verktøyene i bruk, spesielt i mindre kommuner. Det vil også gjøre det lettere å undersøke og bekrefte at koden fungerer slik den skal, og dermed bidra til en informert samtale og demokratisk kontroll over denne infrastrukturen.

Det vil også sette et sterkere søkelys på offentlige prosjekter, ved at det vil bli lettere for offentligheten å oppdage dårlige eller vanstyrte prosjekter.

Skytjeneste og lagring
Staten bør også følge NTLs oppfordring og opprette en egen statlig skytjeneste, herunder Statsky.[16] Et slikt initiativ vil likne Tysklands Bundescloud[17] eller Gaia-X.[18] Denne statlige skytjenesten skal bygge på åpen kildekode og standarder som ikke er eid av private selskaper.

Dette vil hindre at denne infrastrukturen låses hos en leverandør og gjør det lettere å finne og rette feil. Målet er ikke å finne opp hjulet på nytt, men å bygge videre på og videreutvikle eksisterende teknologi. Skytjenesten skal levere lagring av store datamengder, webapplikasjoner, kunstig intelligens og andre tjenester som kommersielle leverandører har i dag.

Grunnen til å sette opp Statsky er at det er blitt en del av den grunnleggende infrastrukturen i et moderne samfunn. Lagring og behandling av data blir stadig viktigere for å drifte og opprettholde det velferdssamfunnet vi har i dag. Når det er tilfellet, så bør denne infrastrukturen være demokratisk styrt og eid, på samme måte som vei- og vann-nettet er i dag. Alternativet er å drifte offentlig sektor på infrastruktur som er eid og kontrollert av store utenlandske selskaper, altså en privatisering. Dette vil redusere vår kontroll over denne infrastrukturen og gjøre den mer sårbar for andre lands etterretningstjenester.

Lagring og behandling av data blir stadig viktigere for å drifte og opprettholde det velferdssamfunnet vi har i dag.

Statsky bør ikke bli opprettet som et tradisjonelt offentlig eid selskap, slik Statoil ble i sin tid. Dette vil gjøre det sårbart for en fremtidig privatisering av både eierskap og styringsform. Det vil også gjøre Statsky mer sårbart for misbruk om offentligheten har lite innsyn i driften. En annen virksomhetsform bør derfor danne grunnlaget. Den britiske tenketanken Common Wealth foreslår et offentlig eid samvirkelag som styres av en kombinasjon av de ansatte og borgerråd.[19] På denne måten får fagbevegelsen og andre deler av sivilsamfunnet betydelig makt og innflytelse over Statsky, da arbeiderne er en av gruppene som har kjempet hardest mot sammenknytningen av teknologiselskapene og militæret.[20]

Algoritmer og kunstig intelligens
Algoritmer (inkludert kunstig intelligens) som behandler innbyggernes data og søknader bør være åpne. Årsaken er den samme som for koden som benyttes, at demokratisk kontroll krever tilgang på informasjon om hvordan beslutninger blir tatt. Det betyr at folk kan få innsyn i hvordan avgjørelsene til offentlige etater blir tatt av digitale systemer, og ha mulighet til å etterprøve dem.

Dersom søknader delvis skal behandles automatisk, må disse prosessene gjøres åpne. Innbyggere må ha mulighet til å få en fullverdig begrunnelse og innsikt i avgjørelsene som tas for å kunne sikre at feil ikke er blitt gjort. Det bør også antas at disse algoritmene vil inneholde feil, eller bias som er uønskede. Muligheten til å etterprøve og endre algoritmene må være garantert gjennom åpenhet og demokratisk kontroll.

Hvordan bygge dette
Det vil ta tid å bygge opp all denne infrastrukturen og kompetansen i offentlig sektor. Store investeringer i skolering av eksisterende ansatte i tillegg til ansettelse av utviklere og annet teknisk personell vil være nødvendig. Dette vil koste på kort sikt, men betydelige summer spares i et lengre tidsperspektiv. Oslo kommune har for eksempel spart en million kroner for hver konsulent som ble fast ansatt.[21] Slike besparinger kan brukes til å styrke satsningen ytterligere.

Dette vil koste på kort sikt, men betydelige summer spares i et lengre tidsperspektiv.

Rent teknisk bør infrastrukturen bygges gradvis, i flere etapper. De tjenestene som Stasky vil bestå av (lagring, kunstig intelligens, databehandling osv.) bør utvikles i forskjellige prosjekter og gjøres så uavhengige av hverandre som mulig. På denne måten vil problemer i et prosjekt ikke forsinke eller skade resten av virksomheten.

Det vil også være lurt å gjøre en betydelig andel, om ikke alt, selv, siden denne infrastrukturen vil være omfattende og dermed kostbar. Da er det tvilsomt at eksisterende hyllevare med tilpasning vil være tilstrekkelig. Kostnader og forsinkelser kan likevel reduseres gjennom samarbeid med andre demokratiske stater, som for eksempel Bounderscloud i Tyskland.

For at dette samarbeidet skal være demokratisk må det også være åpent og legge til rette for å aktivisere innbyggerne.

Samarbeid og aktivisering
For å realisere de mulighetene som ligger i den digitale teknologien, bør stat og kommune øke omfanget av samarbeid, hovedsakelig med andre stater og kommuner, samt sivilsamfunnet. Blant byer å samarbeide med er Barcelona en god kandidat. Der har de, som vi tidligere har skrevet om i denne artikkelserien, i flere år har jobbet for å inkludere innbyggerne i utviklingen av digital infrastruktur, og jobbet mot de internasjonale selskapenes dominans av samfunnet.[22]

For at dette samarbeidet skal være demokratisk må det også være åpent og legge til rette for å aktivisere innbyggerne. Digitalisering i offentlig sektor i dag handler i stor grad om å effektivisere driften gjennom et samarbeid med teknologigigantene.[23] Det holder ikke. Det offentlige bør heller samarbeide med fagbevegelsen, frivillige organisasjoner, studenter og skoleelever i digitalisering som angår dem. Bruk av teknologi er ikke et teknisk anliggende, da teknologien gir oss et sett med muligheter. Valget står mellom hvilke muligheter vi skal benytte oss av. Dette valget må være et resultat av en demokratisk prosess, ikke fattes av teknokrater.

Dette er fjerde artikkel i en serie som undersøker teknologigigantenes makt og demokratiske alternativer. Serien er støttet av Fritt Ord.

Noter:

[1] Hentet 2020.02.13: https://thebaffler.com/latest/capitalisms-new-clothes-morozov

[2] Platform Capitalism (2016) av Nick Srnicek, side 67

[3] Hentet 2020.03.02: https://innovation.defense.gov/

[4] Hentet 2020.03.02: https://www.eff.org/deeplinks/2018/02/cloud-act-dangerous-expansion-police-snooping-cross-border-data

[5] Hentet 2020.02.15: https://www.theguardian.com/news/2018/dec/20/googles-earth-how-the-tech-giant-is-helping-the-state-spy-on-us

[6] En lengre diskusjon om CIAs venture capital fond, In-Q-Tel kan leses i kapittel 6 i State of Innovation: The U.S. Government’s Role in Technology Development (2011) av Fred L. Block og Matthew R. Keller

[7] Hentet 2020.02.13: https://www.theguardian.com/technology/2019/aug/29/ring-amazon-police-partnership-social-media-neighbor

[8] Hentet 2020.02.15: https://www.nytimes.com/2019/10/25/technology/dod-jedi-contract.html

[9] Hentet 2020.02.15: https://www.forbes.com/sites/stephenmcbride1/2019/06/25/big-tech-break-up-wont-happen-for-this-one-reason/#636af42f5b9c

[10] Hentet 2020.02.13: https://www.washingtonpost.com/graphics/2020/world/national-security/cia-crypto-encryption-machines-espionage/

[11] Hentet 2020.02.15: https://www.ge.com/about-us/leadership/profiles/charles-e-wilson

[12] Hentet 2020.02.13: https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/IP_19_1770

[13] Hentet 2020.02.09:https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/apr/23/big-tech-google-facebook-unions-public-ownership

[14] Hentet 2020.03.02: https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/apr/23/big-tech-google-facebook-unions-public-ownership

[15] Med åpne standarder mener jeg filformat, kommunikasjonsstandarder osv.

[16]  Hentet 2020.02.06: https://www.ntl.no/ntl-mener/tema?p_document_id=195732&p_document_id=196872

[17] Hentet 2020.02.17: https://frifagbevegelse.no/ntlmagasinet/na-far-tyskerne-sin-egen-skytjeneste-for-lagring-av-all-offentlig-informasjon-6.158.678855.cdeb734c7a?fbclid=IwAR1-DuH-qVnruh9M0vZcC5JRllZ8yIF3T2RK-pieREjiPU0RZDSEkoeAnPc

[18] Hentet 2020.02.13: https://www.straitstimes.com/world/europe/germany-to-unveil-european-cloud-gaia-x-to-rival-amazon-alibaba

[19] Hentet 2020.09.26: https://www.common-wealth.co.uk/reports/the-british-digital-cooperative-a-new-model-public-sector-institution

[20] Se for eksempel: Hentet 2020.03.02: https://jacobinmag.com/2018/06/google-project-maven-military-tech-workers

[21] Hentet 2020.09.27: https://frifagbevegelse.no/nyheter/oslo-kommune-byttet-ut-itkonsulenter-med-fast-ansatte–fikk-bade-mer-penger-og-mer-kompetanse-6.158.683898.cdc1354adc

[22] RETHINKING THE SMART CITY Democratizing Urban Technology av EVGENY MOROZOV & FRANCESCA BRIA

[23] Hentet 2020.02.16: https://agendamagasin.no/intervjuer/robert-steens-ti-bud-dataokonomien/