Gerd-Liv Valla regnes som en av hovedarkitektene bak det rødgrønne regjeringssamarbeidet. Åtte år etter valgseieren i 2005, er de rødgrønne snart på vei ut av regjeringskontorene. Hva gikk galt, og hva må til for å styrke venstresiden i tiden framover?
Den tidligere LO-lederen og Ap-statsråden, som fremdeles er medlem av Arbeiderpartiet, mener partiet må trekkes til venstre.
– Ap er et godt og viktig parti, som favner ulike sosiale grupperinger og meninger. Men det er helt nødvendig med en fagbevegelse som markerer tydelig venstresidepolitikk, sier Valla til Manifest Tidsskrift.
Det farlige er den lammende enigheten.
Vil ha konfliktene ut i offentligheten
Som LO-leder under de rødgrønnes første regjeringsperiode, ble Valla av flere aviser utropt til landets mektigste person. Hun var ikke redd for å ta konflikter med Ap-ledelsen ut i offentligheten, noe som førte til at LO fikk stoppet regjeringens forslag om å gjøre endringer i sykelønnsordningen i 2006.
– Fagbevegelsen må markere seg i det offentlige rom. Det er ikke farlig om konflikter mellom LO og Ap kommer ut i offentligheten. Det farlige er den lammende enigheten som oppstår når LO og Ap blir en enhet som avklarer alt i lukkede rom. Er det uenighet kan det med fordel vises. Det skaper interesse, debatt, det mobiliserer og er det som fører til den den politiske utviklingen, sier hun.
På samme måte mener hun SV burde kjempet hardere for hjertesakene sine i regjeringssamarbeidet.
Et vellykket rødgrønt samarbeid fordrer et sterkt SV.
– Et vellykket rødgrønt samarbeid fordrer et sterkt SV. Da vi ivret for et rødgrønt samarbeid, antok vi at SV ville være gode på fordeling og miljø, og at Sp ville stå hardt på EU-motstand og distriktspolitikk. Jeg har savnet et SV som er tydeligere på fattigdom og asylpolitikk.
– Men har det ikke vært vanskelig for SV å få gjennomslag med et så sterkt Ap som regjeringspartner?
– Det har hele veien vært tydelig hva som har vært Aps standpunkt i disse sakene. Men SV burde stått knallhardt på. Det var heller ikke tvil om hva Ap mente i striden om sykelønnsordningen i 2006. Ledelsen i Ap gir seg ofte først når den møter skikkelig motstand, og det betyr at man enkelte ganger er nødt til å ta konfliktene ut i det offentlige rom. SV burde satt sakene på spissen og gjort dem til et spørsmål om regjeringsdeltakelse eller ikke, sier Valla.
Valla tror ikke nødvendigvis det er i regjering SV får mest innflytelse.
– Frp er et eksempel på at det går an å ha svært mye innflytelse i opposisjon. SV som livskraftig radikal opposisjon kan ha like mye makt som i en så klar mindretallsposisjon med Ap, som SV etter hvert kom i, sier hun.
Etterlyser store saker
Hovedårsaken til det rødgrønne nederlaget i årets valg, mener Valla er mangelen på et tydelig prosjekt.
De rødgrønne har ikke gitt folk noen tydelig reformer og prosjekter å kjempe for.
– De borgerlige vinner fordi venstresiden ikke har klart å mobilisere nok. De rødgrønne har ikke gitt folk noen tydelig reformer og prosjekter å kjempe for. I stedet har de vært for opptatte av å skremme med høyresidens politikk, sier hun.
Valla mener de rødgrønne partiene burde gått til valg på nye reformer, for eksempel et løft for kollektivtransport og tannhelsereform.
– De burde vist at de virkelig vil noe nytt. Det er ikke nok å få mange i grunnfjellet til å stemme. Man må også gi dem tro på et prosjekt, og skape en bevegelse, slik at grunnfjellet også vil overbevise andre om å stemme. Hadde de rødgrønne gjort det, kunne det godt vært mulig med mer enn åtte år i regjering, sier hun.
Når venstresiden ikke kjemper for store saker som er viktige for vanlige folk, mener Valla det ikke er rart om folk tenker at de godt kan få litt forandring.
– Det nytter ikke å oppfordre folk til å stemme sosialistisk, borgerlig eller sosialdemokratisk. Folk må tenke at valget handler om saker som angår dem.
Også fagbevegelsen kunne vært flinkere til å fronte store saker, mener Valla.
– Jeg har savnet fagbevegelsens store saker i valgkampen. Etter mitt syn var LO-kongressens vedtak om konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja sørgelig – og litt uforståelig. LO hadde vel andre store saker de kunne markert tydelig?
Krav til borgerlig regjering
LO-leder Gerd Kristiansen gikk i løpet av de første dagene etter valget ut med to krav til en borgerlig regjering: Følg handlingsregelen, og bevar det statlige bidraget til AFP i offentlig sektor. En ukes tid etter kom i tillegg et krav om å gjennomføre konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Noe av det første en borgerlig regjering kommer til å gjøre, er å gå løs på Arbeidsmiljøloven.
Valla mener det er viktig at fagbevegelsen stiller krav til en borgerlig regjering, men stusset nok litt over prioriteringen av saker, spesielt handlingsregelen.
– Handlingsregelen og en skikkelig økonomisk politikk er viktig, også for fagbevegelsen. Men det er mange andre som også passer på dette. Kampen mot privatisering, sosial dumping og for ordnede arbeidsforhold, er det ikke så mange andre som passer på.
Den tidligere LO-lederen mener et forsvar for Arbeidsmiljøloven bør stå høyt på fagbevegelsens liste over krav til en borgerlig regjering.
– Noe av det første en borgerlig regjering kommer til å gjøre, er å gå løs på Arbeidsmiljøloven. De vil gjøre det enklere å ansette folk midlertidig, og gjøre endringer i arbeidstidsbestemmelsene, slik at man får mindre betalt for overtid. Bondevik-regjeringen forsøkte å gjøre endringer i Arbeidsmiljøloven i 2003, men det ble utsatt, etter at LO vedtok å gå ut av arbeidslivslovsutvalget med mindre lovforslaget om midlertidige ansettelser ble trukket og behandlet sammen med resten av arbeidsmiljøloven. Dermed ventet de til 2005, og med den rødgrønne regjeringen på plass, fikk vi omgjort loven igjen før den trådte i kraft. Dette bør også i denne perioden være viktige krav for fagbevegelsen, sier hun.
En annen sak fagbevegelsen må forsvare, er sykelønnsordningen, mener Valla.
– Selv om de borgerlige har lovet å ikke endre nivået på sykelønna, bør vi være oppmerksomme på andre endringer, for eksempel i hvor mye arbeidsgiver skal betale.
Den rødgrønne regjeringen ønsket å endre dette i 2006. Da gikk Valla hardt ut offentlig som LO-leder, og fikk stoppet forslaget.
– Dersom arbeidsgiver får større utgifter ved sykefravær, blir det mer siling av hvem som slipper inn i arbeidslivet. Erfaringer fra Nederland viser at det støter folk ut. Dessuten vil en slik endring raskt kunne bane vei for at arbeidstakerne også må bære en større del av kostnadene ved å være syk
Står opp for de som sliter tyngst
Den tidligere Ap-statsråden er bekymret over at ideen om at sykelønnsordningen er for raus også later til å ha fått fotfeste i Ap-miljøet.
Hvem i all verden skal ivareta de svakeste gruppene, hvis ikke venstresiden skal gjøre det?
– Jeg hørte Roy Jacobsen si i en paneldebatt at han mente sykelønnsordningen bør endres, fordi den er for raus. Det var urovekkende. Jo mer Ap-folk snakker sånn, dess større er sjansen for at de taper valg, advarer Valla.
Hun er svært skeptisk til Høyres forslag om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.
– Det har helt sikkert noe for seg å gjøre det enklere for noen å komme inn i arbeidslivet. Men at de skal miste støtten dersom de ikke deltar, er helt rått. Fagbevegelsen bør ta den kampen.
Valla skulle gjerne sett av SV og LO la press på Ap i fellesskap, for å øke sosialhjelpssatsene.
– Det er et viktig tiltak for å bekjempe den ekstreme fattigdommen. LO har tradisjon for solidaritet, og jeg har savnet LO sentralt i dette spørsmålet, sier hun.
– Vil ikke venstresiden fort oppfattes som irrelevant for vanlige folk, dersom vi snakker for mye om de svakeste?
– Hvem i all verden skal ivareta de svakeste gruppene, hvis ikke venstresiden skal gjøre det? Det er nettopp de svakeste gruppene som trenger venstresiden mest. Fagbevegelsen er først og fremst til for arbeidstakerne. Vår hovedoppgave er å kjempe arbeidstakernes sak. Men fagbevegelsen er samtidig en bevegelse som har som sin sterkeste verdi at den nettopp kjemper for dem som sitter nederst ved bordet. Arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, asylbarn, de som sliter tyngst – det er arbeiderbevegelsens oppgave å ivareta disse gruppene. Hvem andre skal gjøre det? Høyre og Frp?
Mot valgseier i 2017
For å kunne gjenvinne regjeringsmakten i 2017, mener Valla venstresiden må jobbe langsiktig, og ta tak i noen grunnleggende utfordringer for velferdsstatens framtid.
Det er uforklarlig at perspektivmeldingen kom fra ei regjering som både SV og Trond Giske er en del av.
– Venstresiden trenger visjoner, og en av de visjonene bør være å øke det offentlige forbruket mer enn det private, sier hun.
Hun mener fagbevegelsen må være tydelige på dette, og trekke Ap til venstre.
– Det var prosjektet vårt i 2001, og det bør det være nå også. Hele fagbevegelsens fundament og grunnlag ligger til venstre i norsk politikk. Det som tjener våre medlemmer er å løfte i flokk, for å få til gode fellesskapsløsninger. Det er godt for alle, men det kommer særlig de nederst på stigen til gode.
– Mange, også i ditt eget parti, vil hevde at vi ikke har råd til nye velferdsreformer?
– Men hvorfor skal vi holde oss til skatteløftet fra 2004? Folk er villige til å betale mer skatt, dersom de vet hva det går til. Mange har god råd i dag , men det er på tide å stille spørsmålet om hvor mye vi egentlig skal forbruke. Hvor mange ting skal vi ha.
Valla er sterkt kritisk til Regjeringens perspektivmelding, som konkluderer med den såkalte eldrebølgen vil føre til at den norske velferdsstaten vil gå med flere hundre milliarder kroner i minus i 2060.
– Perspektivmeldingen er perspektivløs, fordi den tar utgangspunkt i en fortsatt sterk vekst i det private forbruket, uten å ta inn over seg de globale miljøutfordringene, sier Valla.
Hun trodde ikke det var sant, da Perspektivmeldingen kom.
– Det er helt uforklarlig at den kom fra ei regjering som både SV og Trond Giske er en del av, sier hun.
– Dersom vi skal fortsette å øke det private forbruket, hva da med fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika? Skal de holde igjen, mens vi fortsetter? Det er grunnleggende usolidarisk, sier Valla.
– Bør jobbe mindre
Hun mener vi heller bør bruke den økonomiske veksten til å øke det offentlige forbruket og korte ned på arbeidsuka, i stedet for å øke folks kjøpekraft, som Perspektivmeldingen legger opp til.
– Vi må begynne å tenke på hva vi egentlig trenger for å leve gode liv. Da kommer spørsmålet om arbeidstidsavkorting inn, som jeg håper fagbevegelsen nå igjen vil sette på dagsorden. Det er gjort i alt for liten grad, sier hun.
Vår oppgave på venstresiden er å framholde viktigheten av fellesskapsløsninger.
Valla mener lønna til de lavtlønte bør økes, men at vi utover det bør ta ut overskuddet i arbeidstidsavkorting.
– Det vil også være bra for miljøet, og et uttrykk for internasjonal solidaritet, sier hun.
I stedet for den mye omtalte sekstimersdagen, ønsker Valla en gradvis nedtrapping mot 35 timers arbeidsuke, og så mot 30 timer. Hvordan arbeidstiden organiseres i praksis, mener hun bør være opp til hver enkelt arbeidsplass. Arbeidstidsreduksjon må gjelde alle, ikke bare småbarnsforeldre, og tariffoppgjørene er måten å få det gjennom på, mener Valla.
Det er også gjort tidligere, senest i tariffoppgjøret i 2000, da mye av produktivitetsøkningen ble tatt ut i en femte ferieuke.
– Produktiviteten øker i arbeidslivet, så det er ikke noe å tape på dette. Tvert imot, vil vi kunne få flere i arbeid, og nedgang i sykefraværet, sier den tidligere LO-lederen.
Valla mener fremdeles en rødgrønn regjeringskoalisjon vil være det beste regjeringsalternativet i 2017, og tror de rødgrønne igjen kan få regjeringsmakt, dersom de klarer å mobilisere velgerne.
– Kan venstresiden vinne fram når vanlige folk opplever økt velstand, og kanskje føler at de ikke har så mye bruk for velferdsstaten lengre?
– Denne tendensen viser nettopp hvor viktig fordelingen mellom offentlig og privat forbruk er. Når det private forbruket øker, blir det også større forskjeller mellom folk. Vår oppgave på venstresiden er å framholde viktigheten av fellesskapsløsninger, sier Valla.
Hun mener det er grunnleggende viktig for velferdsstaten å holde fast på de universelle velferdsordningene.
– Behovsprøving av velferdsordningene er en stor trussel mot velferdsstaten. Innføres behovsprøving av barnetrygd, for eksempel, vil de med god råd etter hvert oppleve at de ikke får noe igjen selv for å betale skatt. Da vil de få mindre lyst til å bidra. Derfor er det viktig å forsvare de universelle rettighetene i velferdsstaten.
– Det trengs et prosjekt
Valla er optimist med tanke på stortingsvalget i 2017, men mener arbeidet må starte allerede nå.
Med både MDG og Rødt på tinget, ville politikken blitt dratt mer i riktig retning, både mot venstre og til fordel for miljøet.
Hun er glad for at Miljøpartiet De Grønne kom inn på Stortinget i årets valg, og skulle gjerne også sett Rødt-leder Bjørnar Moxnes på tinget.
– Med både MDG og Rødt på tinget, ville politikken blitt dratt mer i riktig retning, både mot venstre og til fordel for miljøet.
Valla ønsker et bredt samarbeid mot 2017, og mener det er uhyre viktig å berede grunnen for den lange valgkampen.
– Vi må begynne å snakke om de sakene vi synes er viktige. For eksempel at midlertidige ansettelser gjør det vanskelig for unge å kjøpe bolig og bli en ordentlig del av miljøet på arbeidsplassen, sier Valla, og fremhever viktigheten av saker som går til hjertet på folk.
– Det var utgangspunktet for kampanjen som endte med rødgrønn regjering i 2005, «Du bestemmer – LO på din side», sier den tidligere LO-lederen, og understreker at det er viktig å begynne tidlig.
– Foran valget i 2005 startet vi «den lange valgkampen» to og et halvt år før valget, sier hun.
Valla mener en borgerlig regjering er et godt utgangspunkt for å mobilisere, slik det var i hennes første år som LO-leder.
– Det blir spennende med en ny LO-leder med bakgrunn fra et stort og radikalt forbund. Hun får en viktig oppgave overfor ledelsen i Ap. Jeg setter min lit til henne, sier Valla.