Den norske politiske debatten har blitt avideologisert. Det snakkes lite om sosialisme og kapitalisme. Men selv om begrepene brukes lite, betyr ikke det at regjeringens politikk er avideologisert. Statsbudsjettetene til de blåblå har vist over tid å være et ideologiske angrep på fellesskapet, godt inspirert av finansministeren sitt idol Margaret Thatcher.
Lavere skatter og økte avgifter
For venstresiden er hovedtesen enkel. Det er viktig å omfordele den økonomiske skjevheten som oppstår som følge av det økonomiske systemet der de som sitter på toppen over tid får en stadig større andel av kapitalen i et samfunn. For å endre dette er progressiv beskatning, skatt på arv og formueskatt viktige verktøy. De blåblå har arbeidet for å senke eller fjerne disse verktøyene med begrunnelsen at det skaper jobber.
Statsbudsjettetene til de blåblå har vist over tid å være et ideologiske angrep på fellesskapet.
Selv om SSB er tydelig på at dette ikke fungerer, så vil høyresiden fortsatt skape jobber gjennom å senke skattene. Samtidig ønsker de å finansiere en litt mindre stat. Dette kan by på noen problemer. Løsningen til høyresidens politikere på 80-tallet var å senke den generelle skatten, men øke momsen for å øke statens inntekter. På den måten skatter du av forbruket ditt, ikke det å tjene penger. Det betyr frihet for dem med stor lommebok som ikke trenger å telle kroner, men dyrere varer for dem som allerede har lite å rutte med. Mens moms rammer alle helt likt økonomisk, er inntektsskatt som kjent progressiv, noe som betyr at de med høy inntekt betaler mer enn de med lav.
I 2018 ble den alminnelige skattesatsen justert fra 24 til 23 prosent både for selskap og personer, mens «moroskatten» som er momssatsen på blant annet kino, museer og reiseliv ble økt fra 10 prosent til 12 prosent. Dette etter at avgiften også ble økt fra 8 prosent til 10 prosent i 2016.
Det svekker et politisk prosjekt som sier at opplevelser og kultur skal være billig og tilgjengelig for alle i Norge.
Dette er trist av flere årsaker. Det svekker et politisk prosjekt som sier at opplevelser og kultur skal være billig og tilgjengelig for alle i Norge. Samtidig er det et klimaperspektiv som også er viktig. Dersom vi ønsker å legge til rette for gode klimavennlige valg, bør det være rimelig å kjøpe opplevelser i stedet for å kjøpe materiale varer. Et slikt syn innebærer også en kritikk av forbrukersamfunnet og behovet dagens kapitalisme har for å øke det materiellet forbruket.
Kutt i frivillige organisasjoner
De blåblå har i sin periode lagt opp til en runddans der de stadig vil kutte i frivilligheten. Forrige vår la de opp til å kutte i frivillige tiltak for de svakeste i samfunnet, som for eksempel rettshjelptiltak som NOAS, JURK og Jussbus. Jussbuss, som har et budsjett på omkring fem millioner, ble foreslått kuttet med 1,2 millioner. Jussbuss behandler 6000 saker i året og hjelper sosialt eller økonomisk vanskeligste grupper gjennom å sikre og forbedre dere rettslige situasjon.
Det er stor forskjell på å ha rett og det å få rett. Derfor er det svært urovekkende at regjeringen la opp til kutt i organisasjoner som arbeider for at svakerestilte skal få oppfylt rettighetene sine. Dette er småpenger på et statsbudsjett, men utgjør svært mye i folk sine liv. Samtidig har regjeringen tatt seg råd til skattekutt til en prislapp på godt over 25 milliarder kroner.
Høyresiden ønsker tradisjonelt en mindre stat og med det at staten skal bruke mindre penger.
Det er en forskjell på høyre- og venstresiden i hva statens rolle skal være i møte med frivilligheten og i hvor stor grad staten skal støtte slike organisasjoner. Høyresiden ønsker tradisjonelt en mindre stat og med det at staten skal bruke mindre penger. Da er det ikke statens oppgave å finansiere frivilligheten i særlig grad ettersom den skal være frivillig og selvdreven. I praksis opererer de noe moderert, men de blåblå sitt systematiske forsøk på kutt i støtten til frivilligheten viser at dette synet fremdeles har rotfeste på norsk høyreside. Heldigvis har disse kuttene blitt stoppet, men det illustrer likefullt hvor høyresiden ønsker å kutte.
Høyresiden er høyreside
Vi er privilegerte i dette landet fordi vi har et stort statsbudsjett og et oljefond vi kan spe på med i stedet for å kutte i velferden eller øke skattene. Det gjør at endringer ikke merkes så raskt. Men dersom vi ser på statsbudsjettene over tid, viser de en klar ideologisk trend. Her har jeg bare trukket ut to av dem. Frivilligheten skal klare seg selv og momsen bør økes.
Slike endringer styrer den store norske skuten i gal retning. Dette skjer samtidig som forskjellene i makt og rikdom øker raskere enn på lenge. Det burde det bekymre alle som er for sterke fellesskapsløsninger. Det er på tide at vi snakker mer om politiske ideologier. Det betyr at venstresiden bør være tydelige på at vi ønsker å snu den norske skuten i retning av mer sosialisme og mer fellesskap.