Aktiv dødshjelp

Helsepersonellkommisjonens utvalgsleder Gunnar Bovim med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og forskningsminister Ola Borgen Moe.

Kommisjonen som skulle redde velferdsstaten valgte å avlive den.

Du blir gammel i verdens rikeste land. Du blir dement. Du har sår som ikke vil gro. Du har rett på «en verdig alderdom». Over 20 ulike pleiere kommer inn over dørstokken din i løpet av to ukers tid. Du kjenner ikke igjen noen av dem. Noen gir deg mat, andre ikke. Du blir underernært, i likhet med 1 av 3 hjemmeboende pleietrengende som ble undersøkt i 2021.

Du er heldig og får plass på sykehjem. Der må én sykepleier på lørdagsvakt løpe mellom 44 pasienter, fordelt på tre avdelinger. Du går tre uker uten å få dusje. Du har fett hår og lukter fryktelig.

Du har rett på «normal døgnrytme», men må ofte tvinges i seng i femtida. Du blir sengeliggende 16 av døgnets timer. Den kognitive svekkelsen forverres, søvnrytmen ødelegges. Du må gå med samme bleie i over 24 timer.

«Det er så langt fra verdighet du kommer,» uttalte sykepleier Vigdis Reisæter i NRKs Brennpunkt i januar. «Å sitte i egne kroppsvæsker i 24 timer kan føre til urinveisinfeksjon. Det er faglig helt uforsvarlig».

Og verre skal det bli.

2. februar presenterte utvalgsleder Gunnar Bovim den offentlige utredningen til Helsepersonellkommisjonen, satt ned av regjeringen Støre. Rapportens oppsiktsvekkende budskap: Norge bør møte den såkalte eldrebølgen med å ikke øke andelen årsverk innen helse og omsorg.

I dag bruker det norske samfunnet 13 prosent av årsverkene til helse og omsorg. Blant de resterende 87 prosent burde det kunne finnes en og annen aktivitet som kan prioriteres lavere enn å sikre innbyggernes mest basale behov?

Nei. Det får ikke hjelpe at eldreomsorgen allerede nå er så anstrengt at det går på verdighet, liv og helse løs. Sektoren må belage seg, skriver kommisjonen, på stadig «færre ansatte per pasient».

Hvorfor?

De som har penger nok, vil skaffe seg private elitetilbud.

Rapportens begrunnelse er denne: «Om kort tid, vil ikke øvrige næringer og sektorer lengre akseptere en videre økning i sysselsettingen i helse- og omsorgstjenesten. Det er fordi den samtidig vil redusere tilgjengelig arbeidskraft for dem.»

Derfor.

Kommisjonens begrunnelse er ikke helsefaglig, men politisk. Og den sier at «behov for arbeidskraft» i privat forretningsdrift, og her framheves både «varehandel» og «tjenesteproduserende næringer», må ha forrang foran det økte behovet for arbeidskraft innen helse og omsorg. Selv når eldrebølgen når sin høyeste topp.

Profittmaksimering i privat sektor, uansett bransje, må ha forrang foran innbyggernes menneskelige behov i alderdommen. Litt som da far i huset alltid fikk forsyne seg med middag først, og så husstandens underordnede dele på det måtte være igjen.

Hvilket menneskesyn ligger under kommisjonens oppsiktsvekkende konklusjon? Sier den ikke implisitt at det ukrenkelige menneskeverdet ikke er ukrenkelig, men gradert? Holdningen er at når du blir gammel og ikke lenger profitabel, verken som arbeidskraft eller konsument, er du også litt mindre verdt som menneske. Hvordan kan man ellers insistere på at enda mer hudpleie og kaffebar og privat forbruksvekst for de friske må prioriteres over den pleietrengendes rett til adekvat sårstell og å dusje litt oftere enn hver tredje uke?

Velstående nordmenn med solid levestandard vil ikke med viten og vilje utsette seg for en uverdig tilværelse.

Nullvekst-scenarioet til kommisjonen er uansett ikke gjennomførbart. Velstående nordmenn med solid levestandard vil ikke med viten og vilje utsette seg for en uverdig tilværelse. De økte behovene som følger av eldrebølgen vil møtes av en økt andel av sysselsettingen. Hvis politikken forhindrer at den nødvendige veksten skjer i velferdsstatlig regi, vil den foregå privat.

De som har penger nok, vil skaffe seg forsikringer og private elitetilbud når det offentlige svikter. De kommersielle aktørene vil selge flust av «tilleggstjenester» på toppen av det skrantende minimum som kommunen garanterer for alle. Høyre vil kjempe for skattefradrag til de som kjøper private helse- og omsorgstjenester i hjemmet. I Sverige går halvparten av disse subsidiene til den mest velstående tidelen av husstandene.

På motsatt side av klasseskillet får vi et skrantende offentlig tilbud med uverdige forhold og enda mer ulevelige arbeidsvilkår som svekker rekrutteringen og forverrer mangelen på helsepersonell. I neste omgang svekkes skatteviljen og tiltroen til fellesløsningene.

De velmente rådene fra professor Gunnar Bovim vil i praksis fungere som aktiv dødshjelp for velferdsstaten. Får de gjennomslag, ser jeg ikke bort fra at det neste blir tiltakende debatt om muligheten for aktiv dødshjelp for mennesker.

Teksten sto i Klassekampen 18.04.2023.