Sahra Wagenknecht: den nye Rosa Luxemburg?

Sahra Wagenknecht. Foto: Die Linke Nordrhein-Westfalen/Flickr Sahra Wagenknecht. Foto: Die Linke Nordrhein-Westfalen/Flickr

Situasjonen i Tyskland er Norges potensielle framtid.

BOKOMTALE: I Tyskland har det blåst hardt rundt koalisjonen mellom sosialdemokratene SPD og de konservative CDU på grunn av forhandlingene med Hellas. Likevel har ikke regjeringa til Merkel mistet innflytelse eller popularitet. Regjeringa sitter trygt, og det er sjeldent at man hører om alternativer i den tyske politiske debatten. Slikt snakk kommer vanligvis fra venstrepartiet Die Linke, og det skjer mye interessant på den tyske venstresida, med flere spennende navn og utgivelser som er verdt å merke seg.

En innflytelsesrik tysk venstreside er dessuten viktig for Europas politiske utvikling, noe Hellas-forhandlingene er et godt eksempel på.

Det er som å se inn i en krystallkule.

Et slikt spennende navn er Sahra Wagenknecht. Hun er flere ganger blitt sammenlignet med Rosa Luxemburg – en innflytelsesrik marxistisk teoretiker som grunnla det kommunistiske partiet i Tyskland etter første verdenskrig. Wagenknecht er i dag en av Tysklands mest populære, men også kontroversielle politikere. På venstresida har hun vært omstridt for å være radikal og lite samarbeidsvillig med andre partier.

Hun ble født i 1969, vokste opp i DDR og studerte filosofi og litteraturvitenskap i Jena og Berlin. Hun tok doktorgrad i sosialøkonomi ved universitetet i Chemnitz i 2012. Etter murens fall i 1989 meldte hun seg inn i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme), som i 2007 slo seg sammen med WASG (Valgalternativet for arbeid og sosial rettferdighet) og dannet partiet Die Linke. Her er hun talskvinne, en av nestlederne, og fram til 2010 var hun leder for den kommunistiske fløyen i partiet. Fra neste periode er Wagenknecht foreslått som ny parlamentarisk leder sammen med Dietmar Bartsch. Hun har skrevet flere bøker og mange artikler om kapitalismen og finanskrisa.

At hun bryter også med den tradisjonelle venstresida på flere punkter, kommer tydelig fram i Freiheit statt Kapitalismus (2012). I boka analyserer hun den moderne kapitalismens myter og svakheter, og skisserer en alternativ økonomisk modell for framtida. En modell som har forbløffet mange i tysk politikk.

På venstresida har hun vært omstridt for å være radikal og lite samarbeidsvillig.

Rosa Luxenburg stiftet kommunistpartiet i Tyskland. Foto: Rosa Luxemburg-Stiftung/Flickr
Rosa Luxemburg, viktig tysk revolusjonær. Foto: Rosa Luxemburg-Stiftung

Problemet: ukreativ kapitalisme
Den første delen av boka kan anses som en innføring i kapitalismens krise og utvikling. Den utvidede nye utgaven tar også for seg finans- og eurokrisa, som hun mener er et direkte resultat av den nyliberale æra. Hun sammenligner situasjonen i Hellas med plyndringen av et militært okkupert land. Den greske økonomien har havnet i en dyp depresjon på grunn av radikale spareprogrammer, en dødelig spiral som vil spre seg i hele Europa.

Bedriftsledere har i det nyliberale systemet blitt kapitalister som ikke investerer i faktisk innovasjon. De investerer heller i kortsiktig aksjespekulasjon for å nå sine mål hvert kvartal. Dette har ført til en uproduktiv og ukreativ kapitalisme. Bankene har også skyld i denne utviklinga. De ønsker ikke å finansiere nye produkter eller innovasjoner. Man er for eksempel ikke interessert i å investere i ny og miljøvennlig teknologi.

Bedriftsledere har blitt kapitalister som ikke investerer i faktisk innovasjon.

Løsningen: kreativ sosialisme
Wagenknecht skisserer et forslag til en ny økonomisk modell. Hun gjennomgår hvilke samfunnsendringer som kreves for å oppnå det hun kaller «kreativ sosialisme», som i boka framstår som en mer sosialistisk utgave av den sosiale markedsøkonomien som dominerte i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig. Det vil si en form for sosialistisk markedsøkonomi hvor dagens nyliberale kapitalisme fjernes, markedene og de mindre selskapene beholdes og offentlige tjenester forblir offentlige og garanteres som universelle rettigheter.

Skal dette skje, må Europa ut av finanskrisa, og hun kommer med flere forslag til hvordan. Tyskland må innføre en ny pensjonsordning som er uavhengig av finansmarkeder, gjennomsnittslønna må stige med produktiviteten, arbeidsløsheten må bekjempes, og de lave lønningene og billigjobbene må forbys. I Tyskland er privatiseringa av offentlige tjenester gått lengre enn her hjemme. Tjenester som i Norge enda er helt eller delvis offentlige, er forlengst blitt «konkurranseutsatt».

SE OGSÅ: «– Den jevne tysker har all grunn til å være misfornøyd»
OG: «Jeg jobbet i det tyske mirakelet og fikk gratis brus»

Wagenknecht ønsker en overgang til et faktisk prestasjonssamfunn.

Postkort fra DDR, 1969. Foto: Slugde G/Flickr
Postkort fra DDR, 1969. Foto: Sludge G

Ikke bare privatiseringsstans
Wagenknechts kritikk av privatisering er slående med tanke på det som har skjedd i Norge under den blå regjeringa. Den nåværende situasjonen i Tyskland er Norges potensielle framtid, det er som å se inn i ei krystallkule. Kort sagt har privatisering ført til høyere priser, dårligere kvalitet, lavere lønninger og stillingskutt.

Wagenknecht forslår en modell som innebærer at privatiseringa ikke bare stoppes, men tidligere offentlige tjenester må også nasjonaliseres på nytt. Offentlige tjenester må forankres i lovverket og kontrolleres demokratisk. Dette er ei forutsetning for en demokratisk løsning på samfunnsproblemene. Dessuten sikrer nasjonalisering arbeidsplasser, private monopol forhindres, demokratiet erobres tilbake, og den økonomiske veksten går kjappere. Wagenknecht argumenterer for dette historisk ved å se på utviklinga i etterkrigstidas Europa og i Kina de siste åra.

I en kreativ sosialisme handler det ikke bare om å omfordele velstand.

En ny eiendomsordning
Eiendomsordningen må også endres grunnleggende, og det må settes en klar grense mellom det allmenne og private. Wagenknecht foreslår en overgang fra dagens eiendomsordning til en ny sosialistisk en, hvor arbeidstagerne også er deleiere i virksomheten. Her dreier det seg om bestemmelsesmakt i firmaet, ikke om profitt. Det er altså ikke omfordeling som står i sentrum, men en produksjonsmåte som fremmer allmenn velstand.

En kreativ sosialisme dreier seg også om å utvikle nye muligheter, og samfunnet burde støtte innovatører og gründere som skaper noe nytt. I dagens kapitalisme er det vanskelig å få økonomisk støtte for å starte sin egen virksomhet. Systemet motarbeider på denne måten kreative mennesker aktivt, og en ny samfunnsorden må fremme og hjelpe disse, ikke undergrave dem. I en kreativ sosialisme handler det ikke bare om å omfordele velstand som allerede fins, men om å skape et bedre grunnlag for utvikling av samfunnets generelle velstand. En må dessuten gi opp ideen om en sentralisert planøkonomi. Det er feil å sette plan og marked opp mot hverandre. Wagenknecht mener at det fins markedsøkonomi uten kapitalisme og sosialisme uten planøkonomi.

Samfunnet burde støtte gründere som skaper noe nytt.

Et sosialistisk prestasjonssamfunn
Med mer likhet vokser velstanden i samfunnet generelt. Med mer ulikhet derimot stiger ikke bare forskjellen mellom fattig og rik, men også de sosiale problemene i samfunnet. Det betyr ikke at en skal gi opp ideen om konkurranse, det burde fremmes mer konkurranse ikke mindre. Dagens kapitalisme baserer seg på private monopol, og har knapt noe med konkurranse eller «frie markeder» å gjøre. Wagenknecht ønsker en overgang til et faktisk prestasjonssamfunn, hvor det er mulig å arbeide seg til velstand. Hun anser derfor ikke konkurranse i seg selv som noe negativt, men staten må regulere og sette klare grenser for hvordan den kan foregå. Det offentlige må dessuten overta ansvaret for finanssektoren og regulere denne. Hun ønsker altså å realisere den tyske samfunnsøkonomen Ludwig Erhard sitt løfte om «velstand for alle» innenfor sin egen samfunnsøkonomiske modell.

Boka har fått god omtale i tyske medier, men den har fått kritikk for en tidvis polemisk tone og for å ikke skissere overgangen til en kreativ sosialisme tydelig nok. Alt i alt er Wagenknechts analyse av den moderne kapitalismens utvikling, problemer og krise veldig god. Dessuten har hun levert et interessant bidrag til mulige løsninger på den nåværende krisa. Det fortjener oppmerksomhet også utenfor Tyskland.
wagenknecht neu 4b.indd

Omtalt bok: Sahra Wagenknecht – Freiheit statt Kapitalismus: Über vergessene Ideale, die Eurokrise und unsere Zukunft. Frankfurt am Main: Campus Verlag, 2012.

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.