Sahra Wagenknecht: den nye Rosa Luxemburg?

Sahra Wagenknecht. Foto: Die Linke Nordrhein-Westfalen/Flickr Sahra Wagenknecht. Foto: Die Linke Nordrhein-Westfalen/Flickr

Situasjonen i Tyskland er Norges potensielle framtid.

BOKOMTALE: I Tyskland har det blåst hardt rundt koalisjonen mellom sosialdemokratene SPD og de konservative CDU på grunn av forhandlingene med Hellas. Likevel har ikke regjeringa til Merkel mistet innflytelse eller popularitet. Regjeringa sitter trygt, og det er sjeldent at man hører om alternativer i den tyske politiske debatten. Slikt snakk kommer vanligvis fra venstrepartiet Die Linke, og det skjer mye interessant på den tyske venstresida, med flere spennende navn og utgivelser som er verdt å merke seg.

En innflytelsesrik tysk venstreside er dessuten viktig for Europas politiske utvikling, noe Hellas-forhandlingene er et godt eksempel på.

Det er som å se inn i en krystallkule.

Et slikt spennende navn er Sahra Wagenknecht. Hun er flere ganger blitt sammenlignet med Rosa Luxemburg – en innflytelsesrik marxistisk teoretiker som grunnla det kommunistiske partiet i Tyskland etter første verdenskrig. Wagenknecht er i dag en av Tysklands mest populære, men også kontroversielle politikere. På venstresida har hun vært omstridt for å være radikal og lite samarbeidsvillig med andre partier.

Hun ble født i 1969, vokste opp i DDR og studerte filosofi og litteraturvitenskap i Jena og Berlin. Hun tok doktorgrad i sosialøkonomi ved universitetet i Chemnitz i 2012. Etter murens fall i 1989 meldte hun seg inn i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme), som i 2007 slo seg sammen med WASG (Valgalternativet for arbeid og sosial rettferdighet) og dannet partiet Die Linke. Her er hun talskvinne, en av nestlederne, og fram til 2010 var hun leder for den kommunistiske fløyen i partiet. Fra neste periode er Wagenknecht foreslått som ny parlamentarisk leder sammen med Dietmar Bartsch. Hun har skrevet flere bøker og mange artikler om kapitalismen og finanskrisa.

At hun bryter også med den tradisjonelle venstresida på flere punkter, kommer tydelig fram i Freiheit statt Kapitalismus (2012). I boka analyserer hun den moderne kapitalismens myter og svakheter, og skisserer en alternativ økonomisk modell for framtida. En modell som har forbløffet mange i tysk politikk.

På venstresida har hun vært omstridt for å være radikal og lite samarbeidsvillig.

Rosa Luxenburg stiftet kommunistpartiet i Tyskland. Foto: Rosa Luxemburg-Stiftung/Flickr
Rosa Luxemburg, viktig tysk revolusjonær. Foto: Rosa Luxemburg-Stiftung

Problemet: ukreativ kapitalisme
Den første delen av boka kan anses som en innføring i kapitalismens krise og utvikling. Den utvidede nye utgaven tar også for seg finans- og eurokrisa, som hun mener er et direkte resultat av den nyliberale æra. Hun sammenligner situasjonen i Hellas med plyndringen av et militært okkupert land. Den greske økonomien har havnet i en dyp depresjon på grunn av radikale spareprogrammer, en dødelig spiral som vil spre seg i hele Europa.

Bedriftsledere har i det nyliberale systemet blitt kapitalister som ikke investerer i faktisk innovasjon. De investerer heller i kortsiktig aksjespekulasjon for å nå sine mål hvert kvartal. Dette har ført til en uproduktiv og ukreativ kapitalisme. Bankene har også skyld i denne utviklinga. De ønsker ikke å finansiere nye produkter eller innovasjoner. Man er for eksempel ikke interessert i å investere i ny og miljøvennlig teknologi.

Bedriftsledere har blitt kapitalister som ikke investerer i faktisk innovasjon.

Løsningen: kreativ sosialisme
Wagenknecht skisserer et forslag til en ny økonomisk modell. Hun gjennomgår hvilke samfunnsendringer som kreves for å oppnå det hun kaller «kreativ sosialisme», som i boka framstår som en mer sosialistisk utgave av den sosiale markedsøkonomien som dominerte i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig. Det vil si en form for sosialistisk markedsøkonomi hvor dagens nyliberale kapitalisme fjernes, markedene og de mindre selskapene beholdes og offentlige tjenester forblir offentlige og garanteres som universelle rettigheter.

Skal dette skje, må Europa ut av finanskrisa, og hun kommer med flere forslag til hvordan. Tyskland må innføre en ny pensjonsordning som er uavhengig av finansmarkeder, gjennomsnittslønna må stige med produktiviteten, arbeidsløsheten må bekjempes, og de lave lønningene og billigjobbene må forbys. I Tyskland er privatiseringa av offentlige tjenester gått lengre enn her hjemme. Tjenester som i Norge enda er helt eller delvis offentlige, er forlengst blitt «konkurranseutsatt».

SE OGSÅ: «– Den jevne tysker har all grunn til å være misfornøyd»
OG: «Jeg jobbet i det tyske mirakelet og fikk gratis brus»

Wagenknecht ønsker en overgang til et faktisk prestasjonssamfunn.

Postkort fra DDR, 1969. Foto: Slugde G/Flickr
Postkort fra DDR, 1969. Foto: Sludge G

Ikke bare privatiseringsstans
Wagenknechts kritikk av privatisering er slående med tanke på det som har skjedd i Norge under den blå regjeringa. Den nåværende situasjonen i Tyskland er Norges potensielle framtid, det er som å se inn i ei krystallkule. Kort sagt har privatisering ført til høyere priser, dårligere kvalitet, lavere lønninger og stillingskutt.

Wagenknecht forslår en modell som innebærer at privatiseringa ikke bare stoppes, men tidligere offentlige tjenester må også nasjonaliseres på nytt. Offentlige tjenester må forankres i lovverket og kontrolleres demokratisk. Dette er ei forutsetning for en demokratisk løsning på samfunnsproblemene. Dessuten sikrer nasjonalisering arbeidsplasser, private monopol forhindres, demokratiet erobres tilbake, og den økonomiske veksten går kjappere. Wagenknecht argumenterer for dette historisk ved å se på utviklinga i etterkrigstidas Europa og i Kina de siste åra.

I en kreativ sosialisme handler det ikke bare om å omfordele velstand.

En ny eiendomsordning
Eiendomsordningen må også endres grunnleggende, og det må settes en klar grense mellom det allmenne og private. Wagenknecht foreslår en overgang fra dagens eiendomsordning til en ny sosialistisk en, hvor arbeidstagerne også er deleiere i virksomheten. Her dreier det seg om bestemmelsesmakt i firmaet, ikke om profitt. Det er altså ikke omfordeling som står i sentrum, men en produksjonsmåte som fremmer allmenn velstand.

En kreativ sosialisme dreier seg også om å utvikle nye muligheter, og samfunnet burde støtte innovatører og gründere som skaper noe nytt. I dagens kapitalisme er det vanskelig å få økonomisk støtte for å starte sin egen virksomhet. Systemet motarbeider på denne måten kreative mennesker aktivt, og en ny samfunnsorden må fremme og hjelpe disse, ikke undergrave dem. I en kreativ sosialisme handler det ikke bare om å omfordele velstand som allerede fins, men om å skape et bedre grunnlag for utvikling av samfunnets generelle velstand. En må dessuten gi opp ideen om en sentralisert planøkonomi. Det er feil å sette plan og marked opp mot hverandre. Wagenknecht mener at det fins markedsøkonomi uten kapitalisme og sosialisme uten planøkonomi.

Samfunnet burde støtte gründere som skaper noe nytt.

Et sosialistisk prestasjonssamfunn
Med mer likhet vokser velstanden i samfunnet generelt. Med mer ulikhet derimot stiger ikke bare forskjellen mellom fattig og rik, men også de sosiale problemene i samfunnet. Det betyr ikke at en skal gi opp ideen om konkurranse, det burde fremmes mer konkurranse ikke mindre. Dagens kapitalisme baserer seg på private monopol, og har knapt noe med konkurranse eller «frie markeder» å gjøre. Wagenknecht ønsker en overgang til et faktisk prestasjonssamfunn, hvor det er mulig å arbeide seg til velstand. Hun anser derfor ikke konkurranse i seg selv som noe negativt, men staten må regulere og sette klare grenser for hvordan den kan foregå. Det offentlige må dessuten overta ansvaret for finanssektoren og regulere denne. Hun ønsker altså å realisere den tyske samfunnsøkonomen Ludwig Erhard sitt løfte om «velstand for alle» innenfor sin egen samfunnsøkonomiske modell.

Boka har fått god omtale i tyske medier, men den har fått kritikk for en tidvis polemisk tone og for å ikke skissere overgangen til en kreativ sosialisme tydelig nok. Alt i alt er Wagenknechts analyse av den moderne kapitalismens utvikling, problemer og krise veldig god. Dessuten har hun levert et interessant bidrag til mulige løsninger på den nåværende krisa. Det fortjener oppmerksomhet også utenfor Tyskland.
wagenknecht neu 4b.indd

Omtalt bok: Sahra Wagenknecht – Freiheit statt Kapitalismus: Über vergessene Ideale, die Eurokrise und unsere Zukunft. Frankfurt am Main: Campus Verlag, 2012.

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.

  • thomas nilsen

    Nå har vel aldri innovasjonstakten vært høyere. Kan jo minne om at teknologien som ligger til grunn for nettløsningen som dette er publisert på og som jeg kan kommentere på er fra Silicon Valley – som vel er så kapitalistisk som det kan bli. Ja, datamaskinen du har brukt er også derfra – og ikke feks Frankrike med sin statsdirigisme og fallerte Minitel-løsning. Når jeg tenker etter: det meste av teknologi (som vi alle bruker) og forskning kommer fra kapitalistiske land, spesielt USA. Kan det ha sammenheng med velutviklede kapitalmarkeder som også har langsiktige perspektiver? Hvor tror du det foregår enorm satsning på miljøteknologi? Silicon Valley, kanskje? Tesla, hvor kommer de fra? Tror premisset for hele analysen er basert på tullball.

    • digi_owl

      TCP/IP ble utviklet for å sende meldinger mellom amerikanske militærsystemer.

      HTTP og HTML ble laget i CERN, for å gjøre det lettere å lese dokumenter og test resultater der.

      Forøvrig kom minitel på banen i 1982 (som prøveprosjekt i 1978). Da drev flesteparten å koblet seg til BBSer via Commodore 64, om dem i det hele tatt hadde en datamaskin hjemme.

      Og du trengte ikke en gang kjøpe en terminal, du fikk den gratis.

      • Lab Roy

        TCP/IP ble vel utviklet i Norge (enten av Telenor/Televerket eller av forsvaret/FFI på Kjeller)?

        Og viktige deler av mobiltelefon teknologien (GSM) ble vel også utviklet i Norge?

        Og til første debatant: Hvor kommer Tesla fra? USAs myndigheter har foretatt store direkte investeringer i Tesla.

        • thomas nilsen

          Det vil vel vise at også svært kapitalistiske land greier å investere i miljøteknologi.

          Dessuten, det meste av kapital i selskapet, etter det jeg kan se, er privat: https://finance.yahoo.com/q/mh?s=TSLA+Major+Holders

          Så kan man diskutere rollen til privat kapital i miljø-R&D til man blir gul og blå, men kjensgjerningen er at det meste av R&D foregår i kapitalistiske land, både sett fra total antall patentsøknader og grønne patentsøknader spesielt: http://www.forbes.com/2010/12/02/china-germany-japan-america-business-energy-ecotech-clean-tech-patents.html.

          Patenter er noe selskaper søker om, nettopp for å beskytte sine investeringer, og er en indikator på R&D i privat sektor.

          Kina er vel unntaket, men vil i kraft av sin størrelse dukke opp i de fleste statistikker.

          Hvis kronikkens premiss er at kapitalismen er i krise, hvorfor er det der all innovasjon kommer fra? Hvilke land er det som genererer nok velstand til å investere i R&D? Riktignok kommer kapitalismen i mange varianter og med fordeler og ulemper, men å si at den er «syk og uproduktiv» – ja, da bør kronikkforfatteren komme med fakta og ikke bare synsing, spesielt med tanke på Tyskland som figurerer høyt på alle lister over R&D.

          • Lab Roy
          • thomas nilsen

            Ja, og det er fint. Grunnforskning har alltid vært understøttet av staten, men så skal dette tas videre og foredles og settes i bruk. El-bil subsidier i Norge er også en form for statlig hjelp.
            Det er investert langt mer i Tesla en 465 millioner dollar. Markedsverdi er 30 milliarder. Min påstand er ikke at det private ordner alt, men de har en avgjørende rolle i innovasjonsprosessen, og kan ikke sies å være «syk og uproduktiv». Det var mye grunnforskning i Sovjet og, bl.a. eget posisjoneringssystem (Glonass) – kom ikke noe ut av det fordi det ikke er en energisk privat sektor som kan ta det videre. Tilsvarende Iphone. De bruker eksisterende teknologi og setter det sammen på nye måte med ny bruk – og vips, revolusjonert samfunnet ved introduksjon av smarttelefoner. Hvis ikke det er innovasjon vet ikke jeg. Og er det så galt at statens rolle er en annen en de private? Fungerer ikke denne arbeidsdelingen rimelig godt? Skal vi forlange at private selskaper skal ta større risiko i form av egen grunnforskning – noe de forsåvidt allerede gjør?

          • Ulf H. Stokke
        • digi_owl

          «TCP/IP ble vel utviklet i Norge (enten av Telenor/Televerket eller av forsvaret/FFI på Kjeller)?»

          Første gang jeg hører en slik påstand.

      • PeeWeeMadman

        Er det noe galt med Commodore 64? Synes da maskinene til Commodore greit tålte en sammenligning med de andre maskinene som var på markedet da.

    • PeeWeeMadman

      Nå begynner jo det meste av teknologien du ramser opp å bli noen år gammel. Det er vel snakk om en følelse av at de teknologiske nyvinningene som kommer idag er mye mindre enn de som kom på syttitallet og tidligere? Så spørs det om andre system uten videre gjør det bedre. Man så jo at det gikk tregere med innovasjon over tid i den gamle østblokken også.

      Det er jo forøvrig interessant at Minitel faktisk var nyttig for vanlige folk mange år før internett var det!

  • Øyvind Sundstrøm

    Hei, for det første er ikke dette en kronikk, men en bokomtale, hvor jeg prøver å gi en kort og helhetlig framstilling av Wagenknechts påstander. Jeg er ikke alltid enig med
    henne selv heller, bare så det er sagt. Kort sagt så påstår
    ikke Wagenknecht at markeder eller kapitalisme ikke kan være opphav til
    «innovasjon», men at den nyliberale kapitalismen, slik den fungerer
    nå, har blitt uproduktiv og ukreativ. Slik jeg forstår det er hun uenig med
    den tradisjonelle venstresida på dette feltet, da hun viser at den
    tradisjonelle kapitalismen har vært en veldig viktig faktor i utvikling av
    velstand og teknologi, og hun vil beholde markedsøkonimen. Hun sier heller ikke at det på nåværende tidspunkt ikke fins noen form for innovasjon i det hele tatt, men en sosial markedsøkonomi ville bidratt til mye mer innovasjon og velstand for folk flest enn det vi
    faktisk ser. Om hun har rett eller ikke kan sikkert diskuteres, men hun
    argumenterer for at spekulasjonsøkonomien har fått forrang for realøkonomien.
    Det er bare å se på hva det er de store bankene faktisk investerer i, de
    investerer, ifølge Wagenknecht, heller i såkalte «finansinnovasjoner», det vil si finanspapirer som blant annet har som mål å fremme innsidehandel, unngå statlig kontroll, innsyn, skatt o.l. Man er for eksempel ikke interessert i å investere i ny og miljøvennlig teknologi, for det lønner seg ikke økonomisk på nåværende tidspunkt. Nå synes jeg dette innovasjonsbegrepet kan være problematisk å forholde seg til, og påstanden om at det aldri har vært mer «innovasjon» er jeg skeptisk til. Dette med
    Silicon Valley og teknologisk innovasjon er ikke noe hun tar opp direkte i
    boka, så det blir vanskelig å besvare påstandene dine direkte fra boka, men det
    fins et videointervju med henne på Youtube hvor hun diskuterer denne form for
    innovasjon. Hvis det er noen som behersker tysk så ligger det her:

    • thomas nilsen

      Et godt intervju, og en svært god programmleder. Synd det ikke er på Norsk. Hun syntes i hvert fall Silicon Valley er svært så innovativt – ja, så innovativt at det har tatt over våre liv og former samfunnet, hvorpå politikken er kommet på etterskudd. Hun kan ha noen poenger der, mens programleder lurer på om ikke den digitale revolusjonen vestfra faktisk er med å realisere deler av en marxistisk utopi hvor hver enkelt selv besitter produksjonsmidlene.