Nymfomanistan

mimir

Samfunnet vårt later til å ha blitt helt besatt av sex. Man kan knapt klikke noe sted på en nettavis lenger uten å havne i den digitale buksa på noen. «30 sikre sextips». «Her er de vanligste sextabbene våre». «Så mange ganger i uka bør dere ha sex».

På TV kan du se Kvinners utrolige dobbeltliv: Eksponerte sexrovdyr eller Det du vil vite om sex. På kino kan du se Nymphomaniac og liker du å lese kan du plukke opp Fifty Shades of Grey. Selv feministene deler entusiastisk saker om at likestilte har mer og bedre sex enn andre. Det er sex overalt hvor vi snur oss.

Trenger vi alt sexpratet?
Spørsmålet noen snart må tørre å stille er om sex egentlig er så viktig som vi gjør det til. Bare å skrive den linja får det til å gyse i meg. Hva om leseren nå begynner å tvile på om jeg får meg noe? Kan denne teksten mistenkes for å være skrevet av en surmaga 27 år gammel jomfru? Spørsmålene er ikke en gang verdt å svare på. Det spiller ingen rolle hvordan mitt sexliv er.

Budskapet er uansett dette: Et sexpress av den typen vi nå ser i vårt samfunn er skadelig. For det første fordi det fordummer den offentlige samtalen. Det viktigste i et menneskes liv bør ikke være sex. Det bør være vennskap, kjærlighet, jobb, selvrealisering, familie. Det er noe alle vet innerst inne, enda kjendiser som Christina Aguilera stolt forteller til dameblader at hun «ikke kan leve uten pikk».

Sannheten er at det er fullt mulig å leve uten både sex og pikk.

Hvorfor skal kjendiskvinner (og menn) fortelle om sexlivet sitt spalte opp og spalte ned? Er det ikke viktigere hva de har på hjertet enn hva de har mellom beina?

Sannheten er at det er fullt mulig å leve uten både sex og pikk. Sex er heller ikke noen menneskerettighet, slik noen gir inntrykk av i sexkjøpsdebatten. Selv i dagens rettsliggjorte samfunn skal det godt gjøres å stevne den norske staten for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi man ikke har fått seg noe det siste året.

Uheldig prestasjonskultur
Det andre er at det skapes en uheldig prestasjonskultur rundt sex. Sex er gått fra å være noe man skal nyte til noe man skal mestre. Jeg tror ikke folk flest trenger 30 sextips. Jeg tror vi klarer oss med to eller tre, og helst fra partneren og ikke fra Dagbladets sexologer. Av alle arenaer jeg kan prestere på, er senga en av dem jeg bryr meg minst om. Det er mye viktigere å være et godt menneske enn å være god i senga.

Det er til og med grunn til å tro at det ble gjennomført vellykka samleier før Dagbladet begynte med sine sex-guider.

Ingenting tyder heller på at det er særlig vanskelig å ha sex. De aller fleste mennesker har tvert imot klart det relativt fint i et par hundre tusen år nå. Det er til og med grunn til å tro at det ble gjennomført vellykka samleier før Dagbladet begynte med sine sex-guider.  Da er det bare dårlig gjort å sette en støkk i alle dem som på en eller annen måte tror de ikke strekker til.

Sexpresset er ikke mindre for dem som ikke får hatt sex. Når det er høylytt sex i alle kanaler er det ikke så greit å føle seg alene på utsiden, enten man er nyskilt alenemor eller sytten år gammel gutt som frykter man er den eneste i klassen som ikke har fått gjort det ennå. I verste fall kan et slikt sexpress føre til at sårbare ungdommer sier ja til sex de egentlig ikke vil ha, eller at menn som ikke får sex velger å ta det i stedet.

Mindre og dårligere sex
Det er naturligvis mulig å gå i motsatt grøft også. Det virker utrolig nå, men for ikke mange tiår siden var det et stort problem at det ikke ble snakket nok om sex i vårt samfunn. Sex var et tabu, og særlig mange kvinner var lite kjent med sin egen seksualitet. Det stadiet har vi lagt bak oss. Det er ikke her skoen trykker. Problemet er ikke at vi prater for lite om sex, men at vi prater for mye om det og på feil premisser.

Det siste, og faktisk minste problemet er dette: Et kommersielt sexpress med det trykket vi ser nå kan i verste fall ødelegge for det vi i mangel av bedre ord kan kalle den naturlige og mangfoldige seksualiteten. Vi vet at mange tenåringsgutter går inn i sexlivet med en forventning om at sex skal være som på pornofilm. Stadig flere jenter gjør det samme. Kombinert med urealistiske oppfatninger om kropp drevet fram av retusjerte reklamer kan faktisk medienes titusenvis med sextips føre til at folk flest ender opp med mindre og dårligere sex. Uten at det er noen katastrofe.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen lørdag 1. mars.

  • C. Schjelderup

    Jeg onanerte mens jeg leste dette…var det feil?

    • Mímir Kristjánsson

      Det var den effekten jeg hadde håpet på Christopher!

  • Katrine

    Han der Christian Aguilera altså…
    skjønner godt han syns det er tungt å være mann uten pikk.

  • Mads W. Schneider

    «Sex er heller ikke noen menneskerettighet (…)»

    Kan ikke en oppegående skribent som Mímir Kristjánsson droppe «det er ingen menneskerettighet»-argumentet. Vær så snill. Det er den mest stupide form for argumentasjon som finnes. Nei, Mímir, det er ingen menneskerett, men hva så? Det er like fullt viktig og hyggelig om mennesker får oppfylt sine drifter, lengsler, ønsker, behov og lyster. Seksualitet er viktig for mennesker.

    Hvis vi bare skulle oppfylle menneskerettighetene og ingen ting annet, ville det blitt stusselige og meningsløse liv. Vennskap, nære relasjoner, gode familieforhold, gode lærere, effektiv kollektivtransport, et rettferdig skattesystem og en oppegående politietat er også svært viktig for både samfunnet og innbyggerne — selv om det ikke har noe med menneskerettighetene å gjøre. La oss sørge for at samfunnet blir mest mulig meningsfullt og godt for flest mulige.

    Og det sexfikserte Dagbladet? Det er bare å snu ryggen til Blabladet og oppfordre alle andre til å gjøre det samme. Så skrumper den fordummende avisen inn til slutt.

    • skagerrak

      jeg tror poenget til mimir er ift at en del faktisk argumenterer med at «sex er en menneskerettighet», f.eks i horekunde-debatten

  • Riza

    Historisk sett er det fremdeles en veldig ny ting at vi har mulighet til å være såpass åpne og positive til sex. Dette er en super ting, det gjør informasjon mer tilgjengelig og variasjone mer synlig (dog ikke synlig nok). En hver kvinne som har lest sextips/manualer fra så sent som 60-tallet eller tidligere vil i allefall være veldig taknemmelig for at tabuet nå er reist og det generelt har blitt godtatt at kvinner faktisk har sin egen sexlyst, at hennes nytlse er vell så viktig som mannens, og at det finnes mer enn en måte å komme seg dit.

    Joda, jeg tror folk kunne ha bra sex før dagbladet begnte å skrive om det, men jeg er ikke i tvil om at det er elttere å finne informasjon, føle seg trygg og gjøre det man vil i disse dager.

    Samtidig har artikkelen et godt poeng. Vi blir nå fortalt at det er greit å ville ha sex og å ville lære mer om det. Det hadde vært fint om vi samtidig fikk litt informasjon om at det er greit å ikke ville ha sex, at det er grieit å ikke synes det er så viktig. Det aseksuelle spekteret (folk som i varierende grad har lite eller ingen sexlyst) eksisterer, og litt mer åpenhet og informasjon om dette hadde nok gjort livet enklere for mange som faller innenfor spekteret og er forviret over å ikke se seg selv reflektert noe sted i det offentlige rom. Er selv gray-pansexual (google it) og det tok lang tid og mye usikkerhet før det gikk opp for meg at det faktisk ikke er noe galt med meg bare fordi jeg har en god del lavere sexlyst enn de fleste på min alder. Det hadde vært supert om det hadde vært litt mer snakk det midt opp i alle artiklene om «hvordan øke sexlysten etc.» som for min del var til lite hjelp og heller veldig stressende.

    Det fine er jo at man ikke trenger å gjøre enten eller. Man kan være sex-positiv og åpen om samtaler rundt sex og fremdeles ta tiden til å snakke om at det ikke nødvendigvis er det viktigste i livet. Win-win?

  • Karen

    Baserer mine inntrykk her paa debatten som har foregaatt vedr. ‘pornofilteret’ i Storbritannia, hvor man har slaatt fast at unges tilgang paa porno er oekende, type porno mer og mer voldelig, og at dette har en maalbar effekt paa unge. Jeg vil tro at denne utviklingen ogsaa ses reflektert blant norsk ungdom. I Stobritannia har man (til tross for sterk kritikk) bestemt at internett-porno skal blokkes.

    Grunnen til at dette er relevant, er at hverken mer harmloes sexprat eller voldelig internettporno kommer til aa forsvinne, og moralisering vil bare foere til polarisering og nytteloes krangel. Istedenfor aa si at ‘vi maa slutte aa snakke om sex som om det var det viktigste i verden’ kan vi skape en motvekt ved aa snakke om det sexualle spekteret, aapne for representasjon for aseksualitet (som nevnt nedenfor av Riza), og ved aa lede samtalen over paa temaer som forhold, naerhet og respekt, i baade tradisjonell forstaaelse og i forhold til moderne forholdstyper som en motsetning til pornoens (og ofte medias) ensidige fokus paa kvantitet, orgasmer, og kroppsdeler.