INTERVJU: Alexis Tsipras har nettopp kommet fra et massemøte i Palermo og helt glemt vår avtale. Jeg sitter en time i parlamentet og røyker med sekretæren og livvakten hans, sistnevnte er også Tsipras’ personlige trener, men til ingen nytte da han ikke har tid til å trene. Til slutt dukker han opp og rekker en kaffe før han må videre for å overtale en gresk protestsanger til å stille opp for Syriza.

– Hvordan var det i Palermo?

– Det var helt vilt, jeg følte meg som en fotballstjerne! Da jeg landet sto det en masse folk på flyplassen og ropte. Syriza har blitt et håp for venstresida, alle tolker oss på sitt vis. For italienerne, som har opplevd så mye splittelse mellom sine partier, står vi som muligheten til å forenes. Og alle europeerne som har opplevd kutt i lønninger, og som har gjeld til banken, håper at vi skal gjøre noe med det.

– Alle venstresideledere drømmer om å bli revolusjonære agitatorer, men i Europa har de ikke hatt mulighet til det på lenge. Er det som om krisen har gitt deg mulighet?

– Dette er en historisk sjanse for venstresida, etter seksti år har vi mulighet til å ta makten. Men min første reaksjon etter valget i 2012 var redsel. Vi hadde ikke forventet oss noe slikt… plutselig så hele Europa til meg! Jeg åpnet tyske Financial Times og så et bilde av meg selv under overskriften «DEMAGOG!». Jeg dro til Paris og Berlin og holdt pressekonferanser for saler fulle av journalister. Da forstod jeg at vi hadde makt. At det Europa hadde syslet med var en utpressing, og at vi var de eneste som forsto det. Oss kan de ikke tvinne rundt lillefingeren. De visste det og var redde. Så da sa jeg: nå kjører vi!

Les også Kajsa Ekis Ekman: «Historisk valg for nye venstre».

Planer etter valget
– Er ikke krisen over nå? Det skriver svensk presse.

– Ja så det forteller de dere? Her ville det vært umulig å si noe sånt. Med rundt 30 prosent arbeidsledighet og 60 prosent ungdomsledighet? Med tre millioner mennesker uten sosialforsikring? Vi har en humanitær krise i Hellas. I 2014 økte antall døde av influensa markant, og eksperter sier det er på grunn av den dårlige tilgangen på vaksiner og medisinsk hjelp.

– Men Hellas har et overskudd på 1,5 milliarder euro for første gang siden krisen startet og kan nå låne penger på markedene igjen.

– Jeg er overbevist om at det er et statistisk triks. Regjeringen har fikset fram et budsjettoverskudd for å bevise at troikaens program har vært en suksess. Hadde vi vært i regjering hadde de aldri innrømmet noe overskudd. Du må forstå at denne politikken er veldig, veldig skitten. De gikk ut med disse positive tallene og så, dagen etter, kom troikaen med en avtale på 600 sider som vi skulle stemme igjennom. Der står det at staten skal gi 50 milliarder euro til våre viktigste banker og at arbeidsmiljøloven skal uthules ytterligere, det kreves ytterligere lønnsnedgang og privatiseringer. De vil late som om troikaens program har vært en suksess, men hvem prøver de å lure? Vi gikk inn i programmet med en statsgjeld på 120 prosent av BNP, nå er den på 175 prosent. Da fikk vi ikke låne på markedene – men nå?

De vil late som om troikaens program har vært en suksess, men hvem prøver de å lure?

– De fleste tror du blir ny statsminister i Hellas. Så når du har makten, hva er det første du kommer til å gjøre?

– Det første vi vil gjøre er å reforhandle gjeldsbetingelsene. Det andre er å avskaffe lovene som troikaen har påtvunget Hellas. Det er ikke så lett som folk tror, da det handler om rundt 400 lover. Det er ikke en lov, men en helt ny institusjon som har etablert seg i landet vårt. Det tredje vi vil, er å gjøre noe med den humanitære krisen. Og det fjerde er å få økonomien i gang igjen. Og så skal vi få lønnene tilbake til nivået de var på før krisen. Til å begynne med i privat sektor, der skal vi øke minstelønnen fra 520 euro i måneden til 750. Men det er vanskelig å få til i praksis. I et land med så mye arbeidsledighet kommer folk til å akseptere lavere lønninger selv om det står på papiret at de skal tjene 750. Det eneste som fungerer for å virkelig øke lønningene, er å senke arbeidsløsheten.

Sterk forhandlingsmakt
– Hva slags makt mener du at dere har?

– Eurosonen er en kjede bestående av 17 lenker. Om en ryker, ryker hele kjeden. Det er baksiden av eurosamarbeidet, men vi kan snu det til vår fordel. Det hadde vært lett for den tidligere statsministeren fra sosialdemokratiske PASOK, Georgios Papandreou, å benytte det kortet i forhandlingene, men han gjorde ikke det. Han la seg flat for troikaens krav, og jeg mener han kunne ha fattet modigere beslutninger. Den gang lå gjelden under nasjonal lovgivning, men etter gjeldsnedskrivingen ligger den under britisk, noe som gir långiverne større rettigheter. Papandreou feiltolket situasjonen, han trodde Europa var i ferd med å kaste oss ut, men Merkel var livredd for en gresk konkurs. Om vi hadde gått konkurs ville Europas storbanker og hele EU-prosjektet vært truet. Vi blir gjerne i eurosamarbeidet, men vi vil ikke sulte av den grunn.

– Nå har det gått noen år, har dere fortsatt samme makt? Bankene har jo trukket seg ut…

– Det er mer komplisert nå, våre europeiske partnere har fått tid til å forberede seg på en gresk konkurs. De har sikret bankene sine mer, men jeg tror situasjonen likevel ikke er så klar. Økonomi er jo bygget på psykologi, så om et lite land som Hellas går bort fra euroen kommer det til å skape uro. Investorer begynner å vurdere risikoen for at andre land gjør det samme, noe som skader tillitten til hele eurosonen. Så vi har fortsatt mulighet til å forhandle.

Spørsmålet er: Kommer Europa til å godta at et land går under i en humanitær katastrofe?

– Mange sier at dere har blitt sosialdemokrater og tonet ned den radikale retorikken. Kommer dere fortsatt til å si opp avtalen med troikaen?

– Absolutt! Avtalen er en fullstendig katastrofe! Spørsmålet er: Kommer Europa til å godta at et land går under i en humanitær katastrofe? Vi har mangel på medisiner. Folk lever uten strøm. Så vi vil reforhandle lånet. Først vil vi be om betalingspause, så skal vi lage et møte for gjeldtyngede land i Europas periferi for å komme fram til en felles løsning. Vi vil ha en europeisk New Deal, en løsning som ligner den Tyskland fikk i 1953, da de bare måtte betale gjelden når de hadde vekst. Vi vil at Europa skal gå med på å hjelpe oss opp på beina igjen, og at renteutbetalingene stopper inntil det har skjedd. Å betale ned på gjeld samtidig som økonomien krymper er galskap.

– Helt ærlig – tror du IMF og Europas ledere går med på det?

– Jeg er realist og vet det kommer til å være vanskelig for dem å nekte. Stadig flere innser at troikaens program har vært en katastrofe, det kan ikke fortsette. Til og med IMF snakker om gjeldsnedskriving nå. Og det Europa vil se minst av alt er en gresk konkurs. Delvis fordi vi er en systemfare for euroen og bankene, delvis fordi Tyskland har tjent over 40 milliarder i løpet av krisen på statsobligasjoner alene. Om alternativet er å gå konkurs eller en regjering som vil reforhandle vilkårene, så har de ikke noe alternativ.

Vil stoppe privatiseringer
– På den radikale venstresida sier folk at dere har blitt utvannet siden dere fikk sjanse til å ta makten, at dere omgir dere med økonomer som står til høyre.

– Vi må være realistiske. Selvfølgelig kommer vi ikke til å si: Kjære Merkel, gi oss penger så skaper vi en sosialistisk øy i Europa!

– Hvorfor ikke?

– Om vi vil ha sosialisme skal vi skape den når vi kan stå på egne ben, når vi er klare. Først må vi komme over krisen, få tillit i markedene og budsjettbalanse, det tar en fire-fem år.

Vår største ressurs er våre høyt utdannede unge, som nå flytter.

– Du sier at dere skal få økonomien i gang igjen. Landene i Sør-Europa har ikke hatt den samme tungindustrien som Nord-Europa, det har vært lett industri, service og jordbruk. Er ikke det årsaken til den skjeve handelsbalansen? Hva skal egentlig Hellas produsere?

– Hellas er ikke et land for store bilfabrikker, men vi har mye naturressurser som ikke utnyttes: metaller i fjellene, mineraler og naturgass. Ting som nå er i ferd med å privatiseres. Vi vil endre turistsektoren og satse på grønn teknologi og solenergi. Vår største ressurs er våre høyt utdannede unge, som nå flytter. 300 000 unge med høyere utdanning har forlatt Hellas de siste årene.

– Nå holder kapitalistene på å overta omtrent alt staten eier. Det er åpenbart at det ikke er på grunn av krisen, de bare griper sjansen. Tenker dere ta alt tilbake fra dem? Jernbanen for eksempel?

– Jernbanen er ikke høyeste prioritet, den var underutviklet også da staten eide den. Derimot vil vi ha vann og elektrisitet i statlig eie, alt det som er viktig for mennesker. Vi vil ha inn utenlandsk kapital, men i samarbeid med staten.

Europeiske løsninger
– Du selv da, hvem er du, hva er din bakgrunn? Var foreldrene dine også politikere?

– Nei, pappa var ingeniør og mamma hjemmeværende, sånn var det da jeg vokste opp. De var ikke politisk aktive, men jeg ble det veldig tidlig, da jeg var sju år la jeg min fars aviser ut på gulvet og forsøkte å lese. Jeg ble politisk aktiv som student da vi okkuperte universitetet. Jeg var ute og hang opp plakater hele natten, det hele var veldig romantisk, vi trodde vi var i ferd med å lage revolusjon.

Folk har de samme problemene over hele Europa. Det er ikke grenser som skiller oss, det er klasser.

– Hva sa foreldrene dine til det?

– Jeg løy selvsagt for dem, hehe! Jeg har alltid gått mot strømmen, bare det at jeg gikk inn i ungkommunistene i 1989, rett etter muren fall og midt under perestrojkaen. Alle forlot kommunistene mens jeg gikk inn i bevegelsen.

– I fjor var du kandidat til vervet som Europakommisjonens president. Var det din idé?

– Nei, nei! Det var Gabi Zimmer, lederen for EUs venstrefraksjon, som spurte meg i oktober 2013. Jeg trodde først det var en spøk. Jeg, kandidat til EU? Men når jeg tenkte meg om kom jeg på at det var en kjempesjanse! Nå kan vi spille på deres banehalvdel. Det er første gang at den europeiske venstresiden har mulighet til å få medvind i EU. Vi kommer til å bryte det liberale og sosialdemokratiske konsensusklimaet som har hersket der så lenge. For vet du hva? Folk har de samme problemene over hele Europa. Det er ikke grenser som skiller oss, det er klasser. Det er unge uten fast jobb overalt, mangel på boliger, klimaspørsmålet. Vi har blitt regjert av banker alt for lenge. Det er en klassekrig de holder på med, forkledd som redningspakker. Nå har venstresiden endelig begynt å gjøre motstand, og vi trenger felles løsninger. Om vi tar over EU kan vi gjøre noe helt annet.

 

Denne teksten er basert på to intervjuer den svenske journalisten Kajsa Ekis Ekman har gjort med lederen for venstrepartiet Syriza, Alexis Tsipras. Det første intervjuet har stått på trykk i boka Skulden: Eurokrisen sedd från Aten, det andre har vært trykket i den svenske avisen Dagens ETC. Intervjuene er satt sammen for å gi et bredest mulig inntrykk av Tsipras og Syriza, og er oppdatert for å stemme med dagens situasjon. Oversatt fra svensk av Ellen Engelstad.