Den såkalte Generasjon prestasjon sliter psykisk, med angst, depresjon, søvnmangel og belastende stress. Tre av ti ungdomsskolejenter mener «alt er et slit», og én av fire har depressive symptomer. Kognitive triks som «Knips vekk tunge tanker», innføring av stressmestringskurs på videregående skoler og et eget psykologifag frontet av Norsk psykologforening, er noen av svarene man finner i offentligheten.
Det er imidlertid en farlig utvikling om ungdom som sliter psykisk, først og fremst skal møtes med kurs for å lære seg å takle egne følelser bedre.
Så vidt en del av Generasjon prestasjon selv, fikk også jeg psykiske problemer da jeg ble uteksaminert (ironisk nok med en mastergrad i psykologi). Møtet med et arbeidsmarked som tilsynelatende kun trengte IT-konsulenter, og deretter NAVs skjemavelde, førte til en akutt følelse av at dommedag var nær. Jeg ga meg selv diagnosen stressutløst panikkangst og stilte meg i kø for time hos psykolog.
Det er flust av lekfolk og profesjonelle som profitterer på utilfredse individer.
Materiell løsning
Psykologen sa jeg burde ta meg en tur til syden, shoppe, drikke vin og kjenne hvor deilig det er å være til. Jeg vet ikke om det er standard flink-pike-resept, men det beit ikke på meg (selv om jeg for all del liker vin og varme land). Snarere gjorde det meg bekymra på vegne av psykologstanden. Om beskjeden man får er å kjøpe vekk egen angst, bærer det bud om et skremmende syn på menneskets psyke og et psykologifag med et konservativt problem.
Det som funket for meg, var å snakke med andre helstuderte røvere som satt fast i servicebransjen, diskutere arbeidsmarkedet og vår foreldregenerasjons materielle utvikling. Vi kom fram til hvor risikabelt det er å hekte selvverdet på jobben man får. Det hjalp å vite at vi var flere og at vi ikke har hastverk. Vi er tross alt heldige i global kontekst.
Misforstå meg rett, klinisk psykologi kan i mange tilfeller redde menneskeliv. Men som samfunn kan ikke det terapeutiske perspektivet være det eneste når vi diskuterer psykiske lidelser.
Det som ikke hjalp, var å få tips om å unne meg flyreiser fra en velmenende psykolog. Selvfølgelig er historien anekdotisk og urettferdig å generalisere ut ifra. Men trenden om at man kan finne alle svar ved å dyrke seg selv gjennom forbruk eller ved hjelp av kognitiv trening, vil jeg si er høyst reell. Den individorienterte psykologien tyter utover, i media, det offentlige og ikke minst det private næringslivet.
Man skulle tro at business handlet mer om sjefens evne til å motivere, enn økonomiske strukturer og markedsmakt.
Psykologen sa jeg burde ta meg en tur til syden, shoppe, drikke vin og kjenne hvor deilig det er å være til.
Hva feiler det generasjon prestasjon?
Tiltak som de jeg her har nevnt, kan sikkert lindre en del av presset og stresset for den enkelte elev. Men hvor blir det av analysen av de bakenforliggende årsakene? Hvor blir det av kritikk av samfunnet og kulturen som fører til at flere sliter psykisk? Ifølge psykolog Ole Jacob Madsen blir psykologien nå brukt på områder som tidligere ble forstått som sosiale, strukturelle eller politiske.
En elev har trukket fram Kunnskapsløftet som mulig årsak til prestasjonsjaget. Andre skylder på høye krav til seg selv, i kombinasjon med selviscenesetting i sosiale medier. At ungdommer skylder på seg selv, er bare et symptom på et dypere tegn i tiden. Kulturen vår er preget av et individualistisk, materielt identitetsprosjekt hvor lykke og suksess står og faller på individets evne til selvutvikling.
Debatten om de unges dårlige psykiske helse og løsningen på problemet preges sågar av zeitgeisten om at hver enkelt må ta ansvar for eget liv, inkludert hvordan takle psykisk stress og ubehagelige symptomer. Hvis psykologifagets eneste svar på dette er å veilede hver enkelt i å takle det moderne livets krav, fungerer psykologien konservativt og som nyliberalismens nyttige idiot.
Markedet fostrer individualisme
Hva har psykologi med nyliberalisme å gjøre? Markedet tjener på at du tror du kan kjøpe deg til et bedre liv, større selvverd og freshere identitet. Økt individualisering er i markedets interesse. I denne sammenhengen handler det om at individet i stadig større grad former sin egen tilværelse og identitet gjennom arbeid, livsstil og forbruk, og oppfatter at det er dets eget ansvar. En slik internalisert tankegang kamuflerer systematisert urettferdighet og undertrykking. Når samfunnets ideologiske mantra er at enhver er sin egen lykkes smed, blir det umulig å rette aggresjonen mot noen andre enn innover, når du ikke tilfredsstiller dine egne høye krav eller samfunnets idealer.
Synet på mennesket som et individuelt prosjekt uavhengig av strukturer rundt oss, er både en hemsko og en mulighet. En mulighet fordi den kan oppfattes som nettopp det av den enkelte: På grunn av det globaliserte demokratiet og arbeidsmarkedet er du ikke lenger dømt til å følge i dine foreldres fotspor. Din klassebakgrunn, etnisitet eller ditt kjønn skal ikke avgjøre mulighetene dine. På papiret, vel og merke. Sosiologiske analyser viser at barn av foreldre med høyere utdanning presterer bedre i skolen, til tross for et økende utdanningsnivå i befolkningen generelt. Dagens ungdom hadde tjent på å få vite om systematiske sosiale forskjeller. Ikke for å bli nedslått av at livet virker forutbestemt, men for at de skal kunne gå sammen om å endre strukturene som påvirker framtiden deres, og ikke bare skylde på seg selv.
Dagens ungdom hadde tjent på å få vite om systematiske sosiale forskjeller.
Menneskelig smerte: en gullgruve
Den delen av psykologien som kun fokuserer på hvordan mennesker skal takle stress ved selvsnakk eller «Prosjektet Meg», er del av et konservativt problem. Idealistiske terapeuter til side – det er flust av lekfolk og profesjonelle som profitterer på utilfredse individer. De tjener penger på at individene tror de selv er ansvarlige for å finne svarene gjennom selvhjelpsbøker og mindfulness-apper.
Mennesker ender opp med å forklare ubehaget de føler med at noe er fundamentalt galt med dem, eller som et resultat av et individuelt valg. De tror angsten kan forandres gjennom overbevisning, viljestyrke eller selvanalyse, med hjelp fra en terapeut. Ikke bare blir dette en tung og dyr byrde for den enkelte. Det fører også til at systemene bak individenes smerter slipper billig unna. Psykiske symptomer henger også sammen med et utrygt arbeidsliv, kjønnsrollekrav og økte produktivitetskrav på jobb og skole – ikke bare fordi du ikke takler stress.
Markedets menneskesyn
Å forbedre deg selv og dine indre reaksjoner for å styrke posisjonen din er et nyliberalt krav til mennesket – enten det er på identitets-, kjærlighets-, eller arbeidsmarkedet. Psykologi som fag burde bry seg om hva dette menneskesynet fører til. Terapeuter burde reflektere over seg selv som fagpersoner uløselig knyttet til – og formet av – en spesifikk kulturhistorisk og ideologisk tid.
Det ensidige fokuset på individuell psykopatologi, sårbarhet og terapeutisk hjelp som løsningen, skjuler en agenda: at vi mennesker skal tenke på oss selv som enkeltstående borgere, som først og fremst skal passe på oss selv og våre nærmeste, og tro at vi er i konkurranse med andre på arbeids- og forbruksmarkedet.
Budskapet til dagens unge må være at god psykisk helse handler om mer enn å puste riktig.
Flere tanker i hodet
Framfor stressmestringskurs og et eget psykologifag burde elevers kulturkritikk og beskrivelser av egen skolehverdag lyttes til av politikere og media. Budskapet til dagens unge må være at god psykisk helse handler om mer enn å puste riktig. Det handler om at vi er sosiale dyr som trives best når vi bryr oss om større ting enn oss selv. I stedet for kun å lære folk om psykopatologi, burde samfunnsdebatten dreie mot hvordan rå markedsideologi kan framprovosere visse følelsesmessige reaksjoner.
Grådighet, konkurranse og materialisme avler utrygghet, angst, stress og depresjon.
Systemet vi lever under, kan gjøre at folk leter etter eksistensielle svar og løsninger på lidelse innover, ved perfeksjonering av kropp og tanker. Ungdom – og voksne – får det bedre om vi fokuserer utover mot medmennesker og prosjekter tuftet på noe annet enn forbedring av oss selv som overflatiske individer.
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.