Skattekutt som smaker vondt

Onsdag 8. oktober 2014 blir å huske som en mørk dag i historien, som dagen da regjeringen, med Siv og Erna i spissen, la frem et statsbudsjett så mørkeblått at selv de mest garvede av oss måtte trekke inn pusten en ekstra gang.

Vi er vitner til et frontalangrep på de svakeste og mest vanskeligstilte i samfunnet. En pisk svinges over det ganske land og den er pakket inn i lekkert gavepapir, i form av et samlet skattekutt på 8,4 milliarder kroner.

Les også: «Solidariteten settes på prøve» av Ali Esbati og Magnus Marsdal.

Med min noenlunde gjennomsnittlige inntekt har jeg fått et heller beskjedent skattekutt som ikke utgjør noen forskjell fra eller til. Det skremmende er at disse pengene, som ikke utgjør noen forskjell for meg, er hentet fra noen andre som sårt trenger dem.

Angriper de dårligst stilte
De uføretrygdede kommer til å få en tøffere hverdag dersom det nye mørkeblå budsjettet blir vedtatt. Skattebegrensningen for uføre oppheves, slik at de uføre vil sitte igjen med mindre penger enn før. Regjeringen tror dette vil øke motivasjonen deres til å komme ut i arbeid, slik at inntektene deres dermed vil øke tilsvarende. Under regjeringens politikk ligger en logikk som tilsier at de uføre har valgt å bli uføre selv, og at dette er et valg man kan ta på lik linje med andre valg her i livet. Det virker umulig for regjeringen å forestille seg at enkelte ikke har mulighet til å være i arbeid, eller at arbeidsgivere ikke er interessert i å ansette personer med skrøpelig helse og redusert arbeidsevne.

For å gjøre vondt verre, vil regjeringen også kutte i barnetillegget for uføre. Det betyr at de fattigste familiene i dette landet vil få enda mindre å rutte med. For noen innebærer dette 28.000 kroner mindre i året per barn. For det er jo tross alt mennesker, og ikke milliarder, det dreier seg om. Eller?

Det er mange som får det tøft framover, ufortjent tøft.

Camilla Stensletten sitter i rullestol og har en sønn som hun tar seg av alene. I et følelsesladd, åpent brev til statsministeren forklarte hun hvordan kutt i barnetillegget vil bety at sønnen ikke kan gå i barnehage tre dager i uka, slik han gjør i dag:

”Erna, om du likevel mener at jeg bare må skjerpe meg å få meg en jobb etter dette, kan du være så snill å finne en jobb til meg? Og vet du Erna, hvis du kutter barnetillegget så er det min sønn det går utover. Fortjener ikke han å få gå i barnehage å treffe andre barn? Og ikke minst ett godt sted å bo?”

Skal det virkelig være nødvendig å måtte forklare landets statsminister disse tingene?

Tydeligvis.

Hjerterått
Om ikke dette er nok, så skal det kuttes i sykepenger og foreldrepenger til de som tjener minst. Det betyr at de som tjener under 88.370 kroner i løpet av et år, ikke vil ha rett til sykepenger eller foreldrepenger. Det betyr jo selvsagt ikke at de er immune mot å bli syke, men med den inntekten har de helt sikkert nok av oppsparte midler til å ta seg «fri».

Ferietillegget i dagpengeordningen fjernes også. Det betyr at de som er arbeidsløse, og de som nylig har startet å jobbe etter en periode som arbeidsløs, ikke får penger til å ta ferie.

Mange av oss sitter igjen med et skattekutt vi like gjerne kunne klart oss uten, finansiert av de mest vanskeligstilte i samfunnet vårt.

Det er mange som får det tøft framover, ufortjent tøft. Etterhvert som tiden går blir statsbudsjettet ettergått i sømmene av landets journalister og politikere. Stadig flere kutt blir lagt til i lista over. Kutt i midler til de som trenger det aller mest. Og kutt i støtten til flere av de organisasjonene som prøver å ivareta disse menneskenes rettigheter og interesser. Så mye smerte og fortvilelse for at noen få utvalgte skal kunne le hele veien til banken. Det er hjerterått.

Mye til de rikeste
8,4 milliarder kroner i skattekutt tar de mørkeblå seg råd til. Her legges det ingenting imellom. Regjeringen har inntatt en slags omvendt Robin Hood-rolle og har tilsynelatende ingen betenkeligheter med det. Tallene snakker for seg selv, og dette er beregninger gjort av SSB:

*Den rikeste ene prosenten i landet får 35 prosent av skattekuttene.

*De rikeste fem prosentene får 49 prosent av skattekuttene.

*Den rikeste fjerdedelen av landets befolkning får 76 prosent av skattekuttene.

*Hoveddelen av befolkningen, 75 prosent av alle nordmenn, må dele på de resterende 24 prosentene.

Jeg regner ut hvor mye av denne kaka jeg kommer til å motta, og sitter igjen med en sum som knapt kan betegnes som en lettelse. De fleste med en gjennomsnittlig inntekt vil kunne konkludere med dette etter å ha regnet litt på det. Problemet er at alle disse små beløpene utgjør et ganske stort beløp samlet. Og hver av disse kronene er et resultat av at det har blitt kuttet andre steder. Mange av oss sitter altså igjen med et skattekutt vi like gjerne kunne klart oss uten, finansiert av de mest vanskeligstilte i samfunnet vårt. De betaler ikke bare for pengefesten til de rikeste blant oss, men også for de skattelettene mannen i gata fnyser av.

Her er min oppfordring: Gi heller skattekuttepengene som er kuttet tilbake og til noen som trenger dem. Det finnes mange organisasjoner i dette landet som jobber for å gjøre hverdagen lettere for de som har det tyngst, og som dessverre får det enda tyngre nå, om regjeringa får viljen si med dette mørkeblå budsjettet.

Jeg er ikke tilhenger av et samfunn hvor veldedighet skal erstatte velferd. Men denne kaka smaker vondt, og jeg vil ikke ha min del av den. Ellers takk.