Sykefravær «må koste mer» for både arbeidsgiver og arbeidstaker, skriver VG på lederplass 7. juni. Manifest Analyse advarer mot endringer i sykelønnsordningen som gjør at det straffer seg økonomisk å være syk.
Ikke kopier Sverige
Sykelønnsordningen er et sikkerhetsnett som tar i mot oss når vi blir syke. Ideelt skal den sikre at vi ikke straffes dobbelt av å bli syke, med også å få økonomiske bekymringer.
Under slagordet «det skal lønne seg å jobbe», har Reinfeldt-regjeringen gjort det vanskeligere å få sykepenger.
Når VG på lederplass mener det bør koste mer å være syk, anbefaler vi å se på erfaringene fra Sverige. I løpet av de siste sju årene har den blå regjeringen gjort flere inngrep i svenskenes system for trygd og sykelønn. Under slagordet «det skal lønne seg å jobbe», har Reinfeldt-regjeringen gjort det vanskeligere å få sykepenger. Siden 2008 har nærmere 70.000 svensker gått over den tillatte perioden for sykemelding på seks måneder, og dermed blitt såkalt «utförsäkrad». Det betyr at de har mistet retten til sykepenger, uten at de nødvendigvis får støtte gjennom andre velferdsordninger, men må få «inkomster på annat sätt», som den svenske regjeringen selv skriver.
Ulikheten øker
«Inkomster på annat sätt» betyr ikke at disse menneskene er blitt friske nok til å gå tilbake på jobb når sykepengene tar slutt. Statsminister Reinfeldt har selv uttalt at menneskene som mister rettighetene sine kan få «støtte og hjelp fra foreldre, sin partner eller på andre måter. Til syvende og sist finnes det jo andre trygghetssystem som fanger opp folk.»
Andelen fattige blant pensjonister, syke og arbeidsløse i Sverige har doblet seg mellom 2006 og 2011.
Endringene i den svenske sykelønnsordningen har medvirket til at Sverige nå er det OECD-landet der ulikheten øker raskest. Nesten 10 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og andelen fattige blant pensjonister, syke og arbeidsløse har doblet seg mellom 2006 og 2011. «Sverige var tidligere et av landene i verden med minst forskjeller, men dette har endret seg raskt de siste tiårene. Det burde bekymre svenske politikere, særlig i lys av de opptøyene vi nå ser», sa den anerkjente økonomen og Nobelprisvinneren Joseph Stiglitz til Aftenposten, da han besøkte Norge nylig.
Andre fremgangsmåter
Det finnes mer konstruktive fremgangsmåter å jobbe med sykefraværet i arbeidslivet enn å straffe folk økonomisk. Dette har vi tidligere vist i notatet: Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomhetene som lykkes? Eksemplene fra vellykkede arbeidsplasser dreier seg om tillit mellom ansatte og ledere, å vise respekt for ansattes fagkunnskap og behov for faglig utvikling, å bruke ansatte som kilde til kunnskap om problemer og forbedringer og å legge til rette for individenes behov. Økt innflytelse og ansvar for de ansatte, tett oppfølging ved sykefravær og seks timers arbeidsdag for ansatte over 60 år har også vært effektfullt.
Den økende fattigdommen i Sverige kan ses i direkte sammenheng med sykelønnsendringene.
SINTEFs evaluering av IA-avtalen tar ikke til orde for innstramminger i sykelønnsordningen, men fortsatt er det tydeligvis mange som ivrer etter å følge i Sveriges fotspor. Den økende fattigdommen i Sverige kan ses i direkte sammenheng med sykelønnsendringene. Slik kan det gå når man lar det koste mer å være syk.
En versjon av denne artikkelen er også publisert i VG (12. juni 2013)