Raddiser liker det. Konservative liker det. Mora mi digger det, ja selv Kristin Clemet liker det. Hva da? Så, så. Litt tålmodig nå.
Blant unge nordmenn har såkalt sosiale medier allerede passert nettavisene som kilde til nyheter. Derfor er det en enorm utfordring for venstresida i Norge at vi knapt produserer noe som helst medieinnhold med bred spredning på nett. Det er jo der publikum er.
Ingen under 25 leser papiravis. Nesten ingen under 45 heller, for den saks skyld. Til gjengjeld hører de podkast. Heller ikke der har venstresida bidratt med stort. Det går mye i kommersielt fjas fra Schibsted-konsernet, knirkende konservatisme fra Civita-land og NRKs nøytrale stadfestelser av Venstres eliteliberale verdensbilde.
På en god dag har de alternative partiene SV, Rødt og MDG en oppslutning tilsvarende 800.000 av de stemmeberettigede i kongeriket. Når en av disse, eller en venstreorientert Ap-velger, fisker fram mobilen for å sjekke siste nytt eller høre podkast, er tilbudet til venstre for midten i norsk politikk tilnærmet null. Det samme kan dessverre sies om kanalene som dominerer blant yngre innbyggere, som YouTube og Instagram.
Denne medieutviklingen er politisk livsfarlig for venstresida. Bare se på Sverigedemokraterna (SD). Det før nazistiske SD oppnådde 21 prosent i skolevalget (mot 16 prosent for Socialdemokraterna) og ble – utrolig nok – jevnstore med sosialdemokraterna blant alle mannlige velgere i riksdagsvalget.
«Av alle svenske ‘influensere’, er Sverigedemokraterna rangert som nummer to»
At dette ekstreme partiet fosser fram, har noe med det digitale medielandskapet å gjøre. Sjekk dette: Av alle svenske «influensere» i sosiale medier, er SD rangert som nummer to i Maktbarometerets oversikt hvem som har flest følgere og størst innflytelse. Ingen annen politisk aktør er i det hele tatt inne på topp ti. Bortsett fra SD-leder Jimmie Åkesson, da, på niende plass.
Mens venstresida holder på med papiravis og pamflett, som om det var 1950 oppi her, satser altså ytre høyre tungt på de mediekanalene som har framtida for seg. Sånn kan vi ikke ha det.
De siste månedene har Manifest Media tatt sine første ustø steg på parketten. Hver fredag serverer vi venstresidas eget Nytt på Nytt. 5080-duoen Sturle & Markus fra nedlagte NRK Satiriks har dratt med seg medbergenser Mia Hundvin inn i Kontrollen. Denne podkasten skal kontrollere at ukas store saker har gått riktig for seg. NRK har sluttet med satire. Manifest Media har så vidt begynt.
I podkasten Mímir & Marsdal har kamerat Kristjánsson og jeg forsøkt noe venstresida kanskje ikke gjør for mye av: Vi forsøker å snakke om det vi ikke har svar på. Temaene som tilhører «det uløste» på den radikale venstresida. Det er gode grunner til å være mot Nato, men har egentlig Rødt og SV noen gang hatt et gjennomtenkt alternativ? Kan ekte sosialister ha vinkjeller? Blir Aps ekstreme nedtur hele venstresidas fall? Og er det kanskje litt mer sannhet i «hesteskoteorien» om at ytre høyre og ytre venstre flanke bøyes inn mot og likner hverandre, enn det Mímir liker å tro?
Dette – at vi baler med det uløste – viser det seg at folk liker veldig godt. Fra mora mi til Kristin Clemet, fra Båtsfjord til Åna Sira. Det tror jeg gir en pekepinn på hva Manifest Media bør bli. Ikke en propagandakanal for «sannheter» fra venstre, men venstresidas kontinuerlige samtale rundt leirbålet. Dette er jo den store muligheten digitale medier åpner for oss. Mens det før var umulig å forflytte den samtalen gjennom tid og rom, vi måtte ty til Gutenberg og skriftspråket, er det nå faktisk mulig. Alle kan se. Alle kan høre. Alle kan kommentere, spørre, bidra med sitt.
Hva om noen tok fatt i den digitale kommunikasjonens enorme krefter og brukte dem til noe bra? Det er ambisjonen: Å rive den digitale teknologien ut av overvåkingskapitalismens klør og sette den i demokratiets tjeneste. Neste år skal vi gå fra prøveprosjekt til medieselskap. Vi trenger flinke folk. Vi trenger økonomisk støtte. Vi skal aldri slutte å interessere oss for det uløste. Og vi skal fortsette å reklamere for Norges beste avis, Klassekampen, hver uke. Der har du mitt nyttårsforsett for 2023!
Teksten sto på trykk i Klassekampen 3.1.2023.