Når kløktige aktører henter hundretalls millioner i privat formue ut av et felles velferdsgode som barnehagene våre skaper det reaksjoner. Kun et lite mindretall av det norske folk støtter dagens ordning med kommersielle sugerør i fellesskapets velferdskasse.
Rødgrønne partier med utsikt til regjeringsmakt tar til orde for at pengene heretter skal komme barna til gode. Da er det legitimt at de kommersielle eiernes interesseorganisasjon reagerer. Men hva er det Anne Lindboe, direktør for Private Barnehagers Landsforbund (PBL), truer med?
Hva betyr dette? Risikerer småbarnsfamilier å møte stengte barnehager? Truer de kommersielle eierne med å stenge ungene ute?
I Dagbladet (21.04.21) advarer Lindboe de folkevalgte mot å stramme inn på tilgangen til privat berikelse, fordi det kan medføre «nedleggelse av gode barnehager». I Klassekampen hevder hun at fagforbund som ønsker velferd uten profitt truer «eksistensen til arbeidsplassene». I podkasten til Norges største kommersielle barnehagekjede, sier hun at å ønske felles velferd uten privat profitt handler om «å legge ned arbeidsplassen til veldig mange ansatte i private barnehager».
Hva betyr dette? Risikerer småbarnsfamilier å møte stengte barnehager? Truer de kommersielle eierne med å stenge ungene ute?
Jeg vil minne Lindboe om at barnehageplass er en rettighet. Dette fellesgodet er vedtatt av folkestyret og finansiert i fellesskap, gjennom offentlige midler og foreldrepenger. Dette er det full politisk enighet om.
Den politiske debatten handler om hvorvidt det skal være tillatt i barnehagesektoren å berike seg privat på offentlig finansierte fellestjenester. Dette er forbudt både i grunnskolen, videregående og høyere utdanning.
Demokratiet må kunne beslutte at pengene skal gå til formålet, ikke til privat profitt. Men ingen har foreslått å legge ned barnehagene. Ingen har foreslått å fjerne arbeidsplassene. Det er det bare PBL som truer med.
Hvis det viktigste for dagens eier ikke er barnas beste, men økonomisk vinning, vil de nekte å omdanne til ideell drift. Da må vi få inn andre eiere.
En rapport fra De Facto, levert til Manifest Tankesmie, vise hvordan det er mulig å fase ut det kommersielle eierskapet. Kommersielle eiere må få tilbud om å legge om til ideell, privat drift. Da kan barnehagen drives videre med samme eier.
Hvis det viktigste for dagens eier ikke er barnas beste, men økonomisk vinning, vil de nekte å omdanne til ideell drift. Da må vi få inn andre eiere.
Eierskifte er ikke noe nytt. Kommersielle kjeder kjøper opp barnehager og kommer inn som ny eier støtt og stadig. Eierskiftet truer ingen arbeidsplasser. De ansatte finnes fortsatt der, med sin kompetanse. Lekeapparater og bygninger står. Ungene har det samme behovet for lekekamerater som dagen før. Alt er som før, bortsett fra at det ikke er lov til å høste privat profitt fra fellesskapets barnehagebudsjett.
Så hva mener Anne Lindboe med at en politikk for felles velferd uten profitt vil føre til «nedleggelse»? Er dette en tom trussel, ment å skremme de ansatte til å støtte opp om de kommersielle aktørene Lindboe jobber for?
I så fall, skylder PBL de ansatte en unnskyldning. Det er ikke god ledelse, og skaper ikke godt arbeidsmiljø, å fremme grunnløs frykt for at noen planlegger «å legge ned arbeidsplassen til veldig mange ansatte i private barnehager».
Eller er trusselen Lindboe fremmer faktisk reell? Har de kommersielle eierne planer om å gå til «streik» mot et nytt stortingsflertall? Vurderer de å sette hengelås på barnehageporten og stenge ungene ute?
Det er vanskelig å tolke Lindboe på noen annen måte. Hvis hun virkelig mener at en slik politikk fører til «nedleggelse», betyr det at noen planlegger å legge ned barnehagene, hvis noen rører profitten deres.
Det er mulig noen eiere tenker slik. Da har de ingenting i denne sektoren å gjøre. Men hva er PBLs rolle? Hvem er PBL til for?
Hvis et demokratisk flertall vedtar å fase ut profittmotivet, bør PBL bistå medlemsbedriftene med å omdanne til privat, ideell drift. I stedet sier Lindboe nå at et krav om ideelt formål betyr «nedleggelse». Kroken på døra. Tusenvis av småungers venneflokker, og trygghet, rives i filler. Tusenvis av ansatte mister jobben. Pedagogisk kultur og kontinuitet legges i grus.
Dette vil ikke være til barnas beste, men et kynisk forsøk på å drive utpressing mot det norske demokratiet – med små barn som pressmiddel. Dette kan ikke tidligere barneombud Anne Lindboe være bekjent av. Som far til en fireåring i en PBL-organisert barnehage vil jeg anbefale at Anne Lindboe avblåser trusselen om «nedleggelse» umiddelbart.
Innlegget stod opprinnelig på trykk i Klassekampen 25. mai 2021