Dagbladets kommentator Marie Simonsen er sikker i sin sak. Hillary Clinton er populær blant de fleste. Mens grobunnen for Bernie Sanders’ suksess er et misforstått hat mot den tidligere senatoren fra New York, skriver hun. For å komme til den konklusjonen kan du ikke ha snakket med mange Bernie-tilhengere, eller fulgt spesielt nøye med på amerikansk politikk de siste tiårene.
Men alt tyder på at han vinner til slutt.
Bernie Sanders sin suksess har røtter i middelklassens økonomiske stagnasjon. Hadde amerikansk minstelønn fulgt veksten, ville den i dag vært på over 20 dollar. I stedet er den på 7,25 dollar. Amerikanske lønninger har stått stille lenge. Da finanskrisa slo ned i 2008, var det middelklassen som ble rammet. Den griske finanseliten på Wall Street skapte krisen, men ble aldri straffet. I dag er de rikere enn noen gang. Og bankene kjent som «too big to fail» blir stadig større.
Hadde jeg vært amerikaner med to jobber for å få livet til å gå rundt, ja da hadde jeg også vært forbanna. USA er rigga for at de rike skal bli rikere, mens arbeiderklassen og middelklassen får stadig dårligere kår. Bernie har gått til krig mot denne urettferdigheten. Han har gjort Wall Street til fienden, og vil ta i bruk kraftige midler som Glass-Steagall-loven for å splitte opp bankene slik Franklin D. Roosevelt gjorde etter krakket i 1929. Han vil dessuten innføre finansskatt som vil skaffe inntekter som kan sikre alle amerikanere offentlig helsetjenester og lånefri utdanning.
Mens Bernie Sanders i mange år har kjempet mot Wall Streets grådighet, har Hillary Clinton holdt lukkede foredrag for de store bankene. Honorarene har vært på 225.000 dollar. I dag nekter hun å offentliggjøre hva hun har sagt på møtene. Hvem er hun egentlig på lag med?
Hadde amerikansk minstelønn fulgt veksten, ville den i dag vært på over 20 dollar.
Primærvalgsystemets svakheter
Som jeg har skrevet i Dagbladet tidligere, har USA store demokratiske utfordringer. Blant dem er eierkonsentrasjonen i media. Eieren av CNN, Time Warner, støtter for eksempel Hillary Clinton økonomisk. Dette har gitt seg klare utslag i partisk dekning av valgkampen i hennes favør. Likevel har mobiliseringen rundt Sanders vært så stor at han har vunnet sju av de siste ni delstatsvalgene. Som tidligere senator i New York har Clinton klare organisatoriske fordeler i primærvalget i denne delstaten. Likevel klarer Sanders mot alle odds å arrangere flere valgmøter med over 20 000 frammøtte.
Marie Simonsen mener at en seier for Clinton i New York er beviset på at Sanders mest er en hype. Men uavhengig av Sanders’ tap i tirsdagens valg i New York, vil vi ikke få svar på hvilken av de demokratiske presidentkandidatene som er mest populær i the Big Apple. Mens man i andre stater kan stemme uten å måtte definere seg som «demokrat», måtte man i New York ha registrert seg hos Demokratene i oktober for å ha stemmerett. Unge og uavhengige som vil stemme, måtte altså ha det klart for seg et halvt år før valgdagen.
Dessverre for Sanders er mange av hans velgere hindret fra å stemme i New York.
#Bernieorbust
Videre skriver Simonsen: «Skuespilleren Susan Sarandon fikk riktignok hard kritikk da hun sa hun heller ville stemme på Trump, men det er ingen tvil om at ABH-bevegelsen – anybody but Hillary – er utbredt både til høyre og venstre.»
Det er helt sant at #bernieorbust står sterkt blant mange unge amerikanere. For de er det Sanders eller ingenting. Men de aller fleste argumenterer godt politisk for dette. Skuespilleren Susan Sarandon har aldri sagt at hun heller vil stemme på Trump enn Clinton. På spørsmål om hun ville stemme på Clinton, svarte hun at «[j]eg vet ikke. Den nødvendige revolusjonen kanskje kommer raskere om Trump blir president», med betydningen: Kanskje får vi en mer progressiv president om fire år om Trump vinner nå.
Lista er lang over grunner til at Sanders er deres eneste kandidat. Utenriks er et annet område hvor det er klare skillelinjer. Som Simonsen poengterer støttet Clinton Irak-krigen. Hun innrømmer i dag at dette var feil. Men hun var også ansvarlig for Libya-bombingen som har fått fatale konsekvenser og gitt IS mer spillerom i Midtøsten. Sanders har vært motstykke til denne politikken lenge. Han er den første presidentkandidaten som tar til orde for palestinernes rettigheter i Midtøsten: Skal du skape fred, må du gjøre noe med palestinernes vanntilgang og arbeidsløshet, og du må kritisere Israel når de bomber sivile. Clinton på sin side lot være å nevne palestinernes rettigheter under et lengre foredrag på Israel-konferansen AIPEC for kort tid siden.
Sanders vokser på målingene, og ligger i realiteten likt med Clinton nasjonalt.
De unge har våknet til liv
Sanders vokser på målingene, og ligger i realiteten likt med Clinton nasjonalt. Clinton-leiren og massemedia forteller historien om hvordan Clinton-hatet har skapt grobunn for suksessen hennes. Realiteten er imidlertid at årets valgkamp på demokratisk side har handlet om konkret politikk. Amerikanerne tørster etter nye takter. Det får de hos Bernie. Mye tyder nå på at han ikke vinner primærvalget.
Men alt tyder på at han vinner til slutt.
Både velgergruppene 18-30 år og 30-45 gir Sanders flertall med margin. Dette er framtidas velgere. De ønsker kamp mot ulikhet. Sanders’ suksess har allerede presset Clinton til venstre i flere spørsmål. Men de unge nøyer seg ikke med det. De har planer om å ta ansvar for å reformere både det Demokratiske partiet og valgsystemet. Det er hardt å få til, når du må ha to jobber for å få endene til å møtes. Men alt tyder på at ungdommen har fått en politisk oppvåkning som ikke vil forsvinne.
Årets primærvalg har vært en thriller. Sanders’ sjanser har minsket etter tapet i New York. Men han har sterke stater igjen på kalenderen. Uansett hvem som blir presidentkandidat, vil Sanders’ suksess stå seg som et veiskille i historien. Marie Simonsen: Ikke la Sanders’ suksess handle om et såkalt misforstått hat mot Clinton. Ungdommen er informert, og de støtter en gammel sosialist fra Vermont.