Kampen om Riehpovuotna

Fra prostestleien i Riehpovuotna/ Repparfjord. Foto: Sara Andersen Vågenes

I sommer har kampen mot gruvedrift i Kvalsund begynt. Aktivistene i protestleiren på Markopneset står i solidaritet med reineiere, fiskere og lokalbefolkning i Riehpovuotna (Repparfjord).

I Kvalsund i Finnmark pågår en langvarig og innbitt kamp mot planene om en kobbergruve i fjellene Nussir og Ulveryggen (Gumpenjunni). Nussir ASA fikk i 2019 konsesjon for å drive kobbergruve med tilhørende deponiområde i Repparfjord. Planene for gruven har møtt voldsom motstand fra miljøbevegelsen og Sametinget, og er godkjent tross sterke miljøfaglige bekymringer.

Motstridende virkeligheter
Nussir ASA hevder gruvedriften kun vil ha små konsekvenser for reindriften i området. For selskapet er muligheten til å høste de store verdiene i fjellet helt sentralt. Nussir ASA argumenterer for at gruven er en del av den nye grønne industrien og at den er nødvendig i det grønne skiftet. Selskapets nettsider skryter av planen om Zero Emission Mining, og at de skal bli verdens første helelektrifiserte gruve.

Den norske staten støtter helhjertet en mulig gruveboom i Nord-Norge. Regjeringens “Strategi for mineralnæringen” fra 2013 beskriver målet om økt gruvedrift i Norge. Daværende næringsminister uttalte at det skulle blir “tidenes skattejakt i Norge”. Regjeringen fastholder at de avbøtende tiltakene rundt gruvedriften vil veie opp for de negative konsekvensene for reindriften i Repparfjord.

I Repparfjord er det kysttorsk, villaks, ørret og røye, og det planlagte deponiområdet går midt i og rundt viktige gytefelt for kysttorsken.

Alle klager på gruvedriftens konsekvenser er avvist av regjeringen. Slik opprettholdes et bilde av kobbergruven som miljøvennlig, ja, som essensielt for det grønnes skiftet, der sjødeponi og konsekvenser for reindriften grønnmales med stor kost. Saken preges dermed av to ulike virkelighetsbilder, der elektrifisering og fremskritt stilles opp mot fiske og samisk kulturarv på den andre siden.

Natur og Ungdom uttaler at gruvedrift ikke kan tillates for enhver pris. Organisasjonen hevder at Nussir-gruven har en alt for høy kostnad for reindriften og fisket i fjorden, og ikke kan forsvares med behovet for mer kobber. Miljøbevegelsen har lagt hovedfokuset på de 30 millionene tonn med gruveavfall som skal deponeres i fjorden i løpet av driftsperioden. De støtter argumentasjonen i Havforskningsinstituttets faglige innvendinger mot gruven.

I Repparfjord er det kysttorsk, villaks, ørret og røye, og det planlagte deponiområdet går midt i og rundt viktige gytefelt for kysttorsken. Tidligere gruvedrift med sjødeponi i fjorden har gjort dokumentert skade som har tatt tiår å reparere.

Miljøbevegelsen legger vekt på at det i dag kun er tre land globalt som tar i bruk sjødeponi; og av dem er det kun Norge og Papua Ny-Guinea som planlegger nye prosjekt. Et internasjonalt opprop fra organisasjonen Earthworks peker på dobbeltmoralen i statsminister Erna Solbergs posisjon som havets høye beskytter, samtidig som hennes regjering tillater å deponere gruveavfall i norske fjorder.

Over halvparten av distrikt  Fiettars areal er påvirket av eksisterende arealinngrep, noe som vil øke til 70 prosent med bygging av nye kraftlinjer og gruvedrift i Nussir og Ulveryggen.

Stiftelsen Protect Sápmi har på oppdrag fra Sametinget levert en rapport som kartlegger konsekvensene for de lokale reindistriktene Fiettar og Fálá. Rapporten legger sammen eksisterende og planlagte arealinngrep i området som begrenser reinnæringen. Reinbeiteområdene i Repparfjord opplever en gradvis innskrenkning av areal, på grunn av infrastrukturprosjekter som veier og kraftledninger, i tillegg til storstilt hyttebygging.

Over halvparten av distrikt  Fiettars areal er påvirket av eksisterende arealinngrep, noe som vil øke til 70 prosent med bygging av nye kraftlinjer og gruvedrift i Nussir og Ulveryggen. Dette er langt over tålegrensen for en levedyktig reindrift. Reintallet må omtrent halveres om det skal tilpasses innskrenkningen i brukbart areal. Sametinget beskriver hvordan de avbøtende tiltakene i tillatelsen ikke kan sikre at reindriften kan videreføres med et økonomisk utbytte.

Over halvparten av distriktets siidaandeler må sannsynligvis avvikles. Dermed er levebrødet til flere familier truet med nedleggelse. Reinnæringen gir miljøvennlig matproduksjon, men viktigst er funksjonen som kultur og språkbærer. En levende og sterk reindrift bidrar til kunnskapsoverføring og videreføring av de samiske språkene, i tillegg til faktiske inntekter.

Om reindriften rundt Repparfjord reduseres til en brøkdel av nåværende størrelse vil det gi store negative ringvirkninger i en allerede hardt presset næring. Konsekvensanalysen fra Protect Sápmi viser hvordan gruvevirksomhet og reindrift ikke kan sameksistere i Repparfjord. Sametinget hevder å tillate gruven strider med både norsk og internasjonal lov.

Konsekvensanalysen fra Protect Sápmi viser hvordan gruvevirksomhet og reindrift ikke kan sameksistere i Repparfjord.

Grønn kolonialisme
Motstandere mot Nussir-gruven bruker uttrykket grønn kolonialisme for å beskrive konflikten. Uttrykket beskriver hvordan samiske rettigheter innskrenkes i den grønne omstillingens navn.

Kobber er nødvendig for en økende elektrifisering av samfunnet. Samtidig spiser såkalt grønn industri, som energiproduksjon og utvinning av mineraler som trengs i det grønne skiftet, arealer som er beskyttet av urfolksrettigheter nedfelt i internasjonale konvensjoner.

Sametingspresident Aili Keskitalo har beskrevet utbygging av vindkraft i samiske områder som grønn kolonialisme. Sametinget, det demokratisk valgte organet som representerer samer på norsk side av Sápmi, har i plenum gjort flere vedtak mot Nussir-gruven. Samiske reineiere har rett til å utøve sin kultur gjennom reindrift, en rett som er beskyttet av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjonen 169.

Prinsippet om Free, Informed and Prior Consent (forhåndsgitt, informert samtykke) beskriver kravet om samtykke før inngrep i urfolksområder som er viktige for kultur og tradisjonelt levesett. Både Sametinget og distriktene Fiettar og Fálá understreker at det ikke er gitt et slikt samtykke hverken til staten eller til Nussir ASA.

Norges institusjon for menneskerettigheter kritiserer statens manglende åpenhet i vedtaket. De kritiserer også hvordan vurderingen av gruvens konsekvenser for reindriften mangler en helhetlig, kumulativ oversikt over de samlede inngrepene. Samiske reinbeiteområder mister areal bit for bit, på grunn av ulike arealinngrep. En helhetsvurdering av de samlede inngrepene ville gitt et langt mer alvorlig bilde av reindriftens fremtid i Sápmi.

Kampen mot Nussir-gruven kan trekke paralleller til en samtidig kamp på svensk side av Sápmi

Kampen mot Nussir-gruven kan trekke paralleller til en samtidig kamp på svensk side av Sápmi, der samisk og svensk lokalbefolkning sammen med miljøaktivister kjemper mot selskapet Beowulf Minings jerngruve i Gállok (på svensk Kallak) i Jokkmokk.

Konflikten preges av ujevne maktforhold mellom gruveselskapet og den samiske befolkningen, og forskere argumenterer for at det samiske politiske handlingsrommet og mulighet for påvirkning er svært liten i møte med gruvekapitalen og staten. Gállok-saken er særlig kjent for utsagnet “what local people”, som direktør Clive Sinclair-Poulton i Beowulf Mining uttalte på spørsmål om hvordan gruven ville påvirke lokalbefolkningen.

Konflikten er kompleks og vil sannsynligvis tilspisse seg i løpet av høsten 2021, da selskapet planlegger nye prøveboringer. Tidligere prøveboringer har utløst sterk motstand blant miljøaktivister og samiske aktivister, med tidvis harde reaksjoner fra svensk politi. Aksjonister melder at ingen taktikker utelates for å stanse gruven. Samtidig har det svenske politiets håndtering av tidligere aksjoner vist voldsom maktbruk og vold mot aktivister. Samisk rettighetskamp er vanskeligere på svensk side av Sápmi, tross alt.

Aksjonister i Repparfjord trekker linjer til kampen på svensk side, og motsatt. Innskrenkning av samiske områder og rettigheter er en felles trussel, og solidariteten mellom de ulike kampene strekker seg over grenser og gjennom generasjoner. Flere veteraner fra Alta-aksjonene på Stilla har vært tilstede i leiren i Repparfjord. De sammenligner kampen mot Nussir-gruven med kampen mot oppdemming av Alta-Kautokeinovassdraget.

Innskrenkning av samiske områder og rettigheter er en felles trussel, og solidariteten mellom de ulike kampene strekker seg over grenser og gjennom generasjoner.

Kampen mot Alta-Kautokeinovassdraget står som et historisk skille, der samiske aktivister og miljøaktivister for første gang jobbet sammen mot et større prosjekt. Det går an å trekke flere linjer mellom Riehpovoutna og Alta-saken.

Ikke bare linjen om solidaritet, samhold og nye former for motstand. Utfallet kan også bli det samme, der prosjektet ferdigstilles tross protestene, med en beklagelse og anerkjennelse av tapet senere. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland innrømmet i ettertid at Alta-Kautokeinovassdraget ikke burde blitt bygget ut.

Et spørsmål om solidaritet
Protestleiren på Markoppneset i Kvalsund har klart å forene unge miljøaktivister fra hele landet med lokale ildsjeler, Alta-veteraner, og representanter fra reinbeitedistriktene. Leiren fungerer i solidarisk fellesskap, der folk bidrar med alt fra matlaging og snekring til aksjonering mot byggestart av gruven. Fremover mot stortingsvalget er flere sivil ulydighetsaksjoner i Kvalsund sannsynlige.

Utfallet kan bli det samme som med Alta-utbygningen, der prosjektet ferdigstilles tross protestene, med en beklagelse og anerkjennelse av tapet senere.

Hittil består dagene i leiren av alle praktiske gjøremål for å brødfø beboere og gjester, i tillegg til vakthold på industriområdet der gruvearbeidet skal starte. Direktøren i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, uttaler at begeret er fullt; nå ønsker han aksjonistene langt bort slik at arbeidet kan starte. Likevel har han enda ikke bedt politiet om å fjerne aksjonistene på Markoppneset.

Han risikerer å ødelegge både selskapets og eget omdømme dersom han tilkaller politi for å fjerne og bøtelegge ungdommer, pensjonister og lokalbefolkning. Nylig meldte aksjonistene i leiren at de ikke lenger ønsker dialog med Nussir ASA. Nå har kobberkonsernet Arubis avsluttet sin intensjonsavtale med Nussir. Selskapet begrunner bruddet med manglende sosial bærekraft.

Sametinget har tidligere vært i kontakt med Arubis for å informere om konsekvensene gruven vil ha for reinbeitedistriktene Fiettar og Fálá. En flere måneders protestleir og trusler om sivil ulydighetsaksjoner har kommet i tillegg.

Aksjonistene i leiren ser bruddet mellom Arubis og Nussir som en viktig delseier, og som et bevis på at folkelig press mot storkapitalen fungerer. Det kan føre til større økonomiske utfordringer og forsinkelser for Nussir. De står uten en kjøper til kobberet. Ikke minst har de fått noen riper i lakken. Omdømmet til gruven er allerede i ferd med å svekkes på grunn av motstanden.

Fremover mot stortingsvalget er flere sivil ulydighetsaksjoner i Kvalsund sannsynlige.

I leiren arrangeres det festivaldager der lokale kan komme innom og se musikalske innslag som Mari Boine og ISÁK. Organisasjonen REDD Repparfjord samler de felles interessene til de ulike Nussir-gruvenes motstandere. Felles er en bekymring for gruvens konsekvenser både for livet i fjorden og for reindriften.

Venstresiden har, bortsett fra et besøk til leiren av stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV og to sentralstyremedlemmer fra Rødt, glimret med sitt fravær i saken. Når nåværende regjering ikke vil stille krav til gruveselskap som skal forvalte naturressursene våre, må venstresiden trå til. Å stille opp for kampen i Repparfjord politisk er avgjørende for at venstresiden skal ha legitimitet i både miljøspørsmål og samiske spørsmål.

Skadene Nussir-gruven vil ha på miljø og samisk kultur og reindrift er for store, og lar seg ikke reparere i etterkant. Men kampen kan bare vinnes dersom flere slutter seg til. Det er et spørsmål om solidaritet med reineiere i Fiettar og Fálá, som risikerer å tape alt, og om å bevare sårbar natur fra ødeleggelse i grønnvaskingens navn.

 

Kilder:

Arubis (2021). Aurubis and Nussir terminate memorandum of understanding regarding future concentrate supply. https://www.aurubis.com/en/media/press-releases/press-releases-2021/aurubis-and-nussir-terminate-memorandum-of-understanding-regarding-future-concentrate-supply

Earthworks (2021). The Dirty Truth Behind Norway’s Clean Reputation! https://earthworks.salsalabs.org/norwaydirtysecret/index.html?fbclid=IwAR0d1ZwL4H5bWridOmLl2FQ72Y07gpDvLQoayYQEj_LQm7QfbzkDa-ZsmKY

Forskning.se (2019). ”What local people?” Sveriges största gruvkonflikt visar på samers möjlighet att göra motstånd. https://www.forskning.se/2019/02/06/what-local-people-sveriges-storsta-gruvkonflikt-visar-pa-samers-mojlighet-att-gora-motstand/#

Havforskningsinstituttet (2011). Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. https://www.hi.no/resources/publikasjoner/rapport-fra-havforskningen/2011/hi-rapp_23-2011_til_web.pdf

Natur og Ungdom (2021). Hvorfor er gruvedrift i Repparfjord en viktig miljøsak? https://nu.no/saker/gruver/2021/06/hvorfor-er-gruvedrift-i-repparfjord-en-viktig-miljosak/

No Mine in Gállok (2021). Om kampen / about the struggle. https://nomineingallok.noblogs.org/about-no-mines-in-gallok/

Norges institusjon for menneskerettigheter (2019). Myndighetenes vurdering av menneskerettslige spørsmål i Nussir-saken. https://www.nhri.no/2019/myndighetenes-vurdering-av-menneskerettslige-sporsmal-i-nussir-saken/?fbclid=IwAR3XZdwtCLMUyyjMisJ2eI7ZX-JCtFNU3MHbcr_agRk1U8EI3wjIjN-z1tE

NRK (2021). Gruveselskapet Nussir mister milliardkontrakt. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/gruveselskapet-nussir-mister-milliardkontrakt-1.15625150

NRK (2021). Aksjonen mot Nussirgruven er igang: – Vil forhindre arbeidet så mye som mulig.  https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/natur-og-ungdom-aksjonerer-mot-nussir-gruven-1.15582351

NRK (2021). Gruvedirektøren har fått nok av aksjonistene – men kvier seg til å politianmelde. https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/gruveaksjonen-i-repparfjord-i-finnmark-tilspisser-seg-_-nussir-sjef-rushfeldt-ber-aksjonistene-dra-1.15608452

NRK (2017). Påtroppende sametingspresident om vindpark: – Grønn kolonisering. https://www.nrk.no/sapmi/kaller-vindparkplaner-for-gronn-kolonisering-1.13701272

Nussir (2021). Zero Emission Mining. https://nussir.no/what-we-do/zero-emission-mining/

Nærings- og fiskeridepartementet (2013). Strategi for mineralnæringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-mineralnaringen/id717109/

Nærings- og fiskeridepartementet (2019). Opprettholder driftskonsesjonen til Nussir ASA. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/opprettholder-driftskonsesjonen-til-nussir-asa/id2680452/

Protect Sápmi (2020). Analyse av virkningene for reindriften ved planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. https://sametinget.no/_f/p1/i34eef697-e763-4735-8ab6-8390038be43b/analyse-av-virkningen-for-reindriften-ved-planlagt-gruvedrift-i-nussir-og-ulveryggen-i-kvalsund-kommune.pdf

Sametinget (2020). Oppstart av Nussir-gruven bryter norsk lov. https://sametinget.no/aktuelt/oppstart-av-nussir-gruven-bryter-norsk-lov.8070.aspx