Tirsdag 11. februar og torsdag 13. februar 2014 er to viktige datoer i nyere norsk historie. Da skjedde det to ting som er bundet sammen, men likevel diametralt motsatte. I det første tilfellet kom det en reaksjon fra det demokratiske folkeflertallet, i det andre fra den udemokratiske egoismen. Tema for begge var: Hvem skal eie de norske fiskeressursene?
Først til den positive biten for alle som tror på rettferdighet og demokrati. Tirsdag 11. februar 2014 ble kystbefolkningen i Mehamn lut lei av at fisken som fanges utenfor kysten skal tilhøre Røkke, og at han skal kunne gjøre akkurat som han vil med den. Derfor ble Kystaksjonen startet opp med formål om å bringe fiskeressursene tilbake som felles eiendom. De fikk raskt støtte langs kysten, og særlig fra lokalbefolkningen i kommuner i Finnmark.
Røkke fikk overta trålkvoter med leveringsplikt og forpliktet seg til å levere fisk til mottaksanlegg på land. Men han unnlot etter hvert å gjøre dette.
Kvoter med leveringsplikt
Bakgrunnen for aksjonen i nord er at Røkke (Aker Seafood før eller Havfisk nå), i sin tid fikk overta torsketrålkvoter under forutsetning av at fisk ble levert på land i en rekke kommuner. Røkke, som i enkelte aviser ble fremstilt som en støttespiller for Arbeiderpartiet, skulle sørge for at fisken ble levert på land slik at det fortsatt var jobber til lokalbefolkningen. Jeg har så vidt berørt den videre historien i boka «Fiskehistorier. Hvem skal eie havet?» som kom ut i november 2013:
«Da Aker og Røkke kjøpte Norway Seafoods, fikk de nesten syv prosent av de evigvarende kvotene, men de skal også ha sikret seg ytterligere kvoter med leveringsplikt. De skal nå ha rundt 30 trålere og kontrollerer dermed visstnok rundt 10 prosent av torskekvotene.
Røkke fikk overta trålkvoter med leveringsplikt og forpliktet seg til å levere fisk til mottaksanlegg på land. Men han unnlot etter hvert å gjøre dette. Etter en stund skilte han også ut bedriftene på land. Ifølge NRK Brennpunkt har fiskebåtene i Aker-konsernet gått med et overskudd på 600 millioner kroner siden 2006. Mens mottaksanleggene som ikke fikk nok fisk, gikk med et underskudd på 70 millioner kroner i den samme perioden. Altså totalt sett et overskudd på 530 millioner kroner. Men ved å være så «lur» og dele opp selskapet og la filetanleggene bli en egen del, blir det mulig å ta profitten et sted og «underskuddet» et annet sted. Overskuddet går til Røkke & co., mens vi andre – røkla, må ta utgiftene.»
Det er ikke noen tilfeldighet at Kystopprøret startet i Mehamn, og at det via Vardø, Hammerfest og Lakselv nå sprer seg videre.
De som får den største biten av denne regninga er lokalsamfunnene som trodde på at Røkke ville overholde leveringsplikten og levere fisk til deres mottak. Det er ikke noen tilfeldighet at Kystopprøret startet i Mehamn, og at det via Vardø, Hammerfest og Lakselv nå sprer seg videre. Mandag 3. mars vil demonstranter også være samlet utenfor Stortinget for å protestere overfor stortingsrepresentantene. For dagens blåblå regjering vil ikke kreve at Røkke står ved det han lovet.
Tapte i høyesterett
Så til en nyhet som befinner seg i den andre enden av skalaen. Samme uken var det årsmøte i organisasjonen Fiskebåt, som heller burde hett rike, norske fiskebåtrederes forbund. Torsdag 13. februar 2014 fortalte fiskebåtreder Eivind Volstad forsamlingen at han ville ta det norske folket til menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Dette fordi norsk Høyesterett høsten 2013 i plenum dømte at fiskebåtredere som ham og Røkke, ikke skal få evigvarende fiskekvoter. Får de det, er fisken tapt som felles eiendom.
Jeg kan ikke huske at noen har spurt oss – velgerne – om dette i forbindelse med valg eller i andre sammenhenger.
Det er dagens regjeringsparti Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre, som innførte disse evigvarende fiskekvotene i 2005. Det gjorde de mot en samlet opposisjon, som var tydelig på at dette ikke var akseptabelt. Da de rødgrønne samme høst kom til makten, fulgte de opp dette og endret kvotene til å gjelde i 25 år. Resten er historie. Volstad saksøkte staten og vant i tingrett og lagmannsrett, og saken ble sendt videre helt til Høyesterett i plenum. Der tapte Volstad.
Nå har Volstad forkynt at han vil saksøke deg og meg i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Han påsto i sin sak mot den norske staten (oss), at fiskebåtredere med kvoter eier fiskeressursene, og at kvotene han hadde fått skulle være evigvarende. Dersom dette stemmer, må noen ha gitt bort fiskeressursene. Det har i så fall skjedd uten at noen har spurt oss – de egentlige eierne. Jeg kan ikke huske at noen har spurt oss – velgerne – om dette i forbindelse med valg eller i andre sammenhenger. Dersom Volstad får støtte i denne saken, hvem skal vi da saksøke fordi noen har gitt bort det som tilhører oss, uten å spørre oss? Det får bli dagens regjeringsparti Høyre og Fremskrittspartiet, og deres støttespillere Venstre og Kristelig Folkeparti.
Dersom dommerne støtter de evigvarende kvotene, «kan vi snakke om vesentlige forandringer, som i sin ytterste konsekvens kan rokke ved både grunnloven og vårt demokrati».
Tyveri fra kystbefolkningen
Vanligvis når noe tas fra noen uten at de har gitt tillatelse til det (og mottatt betaling for det), kaller man det tyveri. Da er det de som sitter på tyvegodset som blir anklaget og fengslet. Her er det derimot vi som tilsynelatende er skurkene. Men hvor er det blitt av våre rettigheter? For å sitere den ene advokaten som førte saken for riksadvokatene i Høyesterett: Dersom dommerne støtter de evigvarende kvotene, «kan vi snakke om vesentlige forandringer, som i sin ytterste konsekvens kan rokke ved både grunnloven og vårt demokrati».
Kystaksjonen stiller spørsmålstegn ved det samme og krever at fisken i havet fortsetter å være felles eiendom og at lokalbefolkningen skal kunne leve av denne fisken. De krever at ungdom ikke skal utsettes for yrkesforbud, og at også nye slekter skal kunne bli fiskere, og det uten å være mangemillionær. Skal det bli slik at bare barn av Røkke, Volstad og andre rike kvotebaroner skal kunne starte fiske i egen båt og ha råd til kvoter, blir det i praksis et yrkesforbud for all annen ungdom. Er det virkelig det Høyre og den norske høyresida ønsker?