Høyres omsorg for barn i koronaens tid

Foto: Harald Groven

Mange barn har det ille nå, som en uheldig konsekvens av at skoler og barnehager har blitt stengt for å hindre spredning av koronaviruset. Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde og Øystein Sundelin i Oslo Høyre etterlyser derfor «nabokjerringa» i Dagbladet 19. mars, til å strekke ut en hånd til disse barna.

Det er viktig og helt nødvendig at vi alle trår til på den måten Høyres representanter vil. Men: situasjonen for barn som lever under vold og overgrep, og i hjem hvor foreldre har utfordringer med rus og psykisk helse, var ille før korona satte samfunnets funksjoner ut av spill, og kommer også til å være det etter at samfunnet normaliseres igjen. En helhetlig tilnærming til tidlig innsats blir derfor avgjørende, der det blir tatt gode valg på vegne av denne gruppen. Her har Høyre har et stykke å gå.

NKVTS-studien, som Tybring-Gjedde og Sundelin refererer til i sitt innlegg, viser at 56 prosent av de voldsutsatte barna aldri har fortalt noen om volden som skjer, og at bare en av fem av barn og unge som har blitt utsatt, har fått hjelp av hjelpeapparatet i kommunene. Da studien ble publisert i november 2019 uttalte Barneombudet at det var verdt å finne ut av hvorfor så mange barn ikke sier ifra om overgrepene. Dette vet vi allerede litt om.

Leder i Landsforeningen for helsesykepleierne, Anne Karin Swang, mener  penger som regjeringen har lagt på bordet til økte midler i skolehelsetjenesten aldri har nådd frem. Dette fordi det er politisk uvilje, blant annet fra Høyre, mot å øremerke midlene (NRK, 18.11.19). Pengene forsvinner altså inn i den store kommuneøkonomien, og gjør at det er flere skoler hvor døren til helsesykepleierne er lukket flere dager i uken. Det gjør at det er færre muligheter for barn å si ifra om utrygge forhold.

Fellesorganisasjonen har over år varslet om at barnevernet har alt for få ansatte til å kunne utføre de arbeidsoppgavene de er satt til

I forbindelse med publiseringen av NKVTS-studien ble det trukket frem hvilket ansvar barnehager og skoler har for å avdekke vold og overgrep mot barn, men også i barnehagene ser det ut til at det ikke ligger til rette for at barn kan varsle om vanskelige hjemmeforhold.

Erna Solberg skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv (04.08.2018) om innføring av bemanningsnorm i barnehagene at normen «vil gi alle barn god oppfølging uavhengig av hvilken barnehage de går i». Dette står sterkt i kontrast til hva barnehagesektorens selv har varslet om de siste årene. Gjennom de ansattes historier fra barnehagehverdagene i kampanjene #uforsvarlig, #faktisk og #egentlig, har den barnehagepolitiske bevegelsen Barnehageopprøret ettertrykkelig dokumentert at mulighetene for å gi «god oppfølging» kun er i Solbergs festtale. Historiene viser at dagene består av så mange avvik for omsorg og sikkerhet på grunn av den lave bemanningen at de ansatte ikke kan gå god for driften.

Dette er i tråd med hva fagforeningene for barnehagelærerne har påpekt i årevis: mangel på ressurser fratar muligheten til å ivareta barnas mest basale behov. Dessverre er dette også situasjonen etter lovfesting av bemanningsnorm i 2019, siden normen kun er et tall på et papir og som på ingen måte gjenspeiler den reelle bemanningssituasjonen. Barnehagene er i konstant underbemanning. Det gjør at barn som er spesielt sårbare går under radaren – rett og slett fordi det alt for ofte ikke er noen som kan se dem i barnehagene.

Barnehagene er i konstant underbemanning.

Tybring-Gjedde og Sundelin foreslår å hente inn barnevernsutdannede som ikke lenger jobber i yrket i en overgangsperiode til midlertidige ansettelser, nå som koronaviruset gjør livet enda vanskeligere for utsatte barn. Dette må oppleves provoserende for en sektor med så mye gjennomtrekk, og hvor en undersøkelse gjort av Fellesorganisasjonen blant barnevernansatte (2015) viser at de ansatte «har en opplevelse av en enorm maktesløshet over ikke å ha tid til å hjelpe barn de har ansvar for godt nok».

Det er god grunn til å anta at turnoveren har sammenheng med de ansattes opplevelse av å ikke strekke til, slik grasrotbevegelsen #heierna har forsøkt å si fra om. #heierna oppsto på initiativ fra barnevernsansatte som en reaksjon på Erna Solbergs uttalelse i nyttårstalen 2018, der statsministeren kritiserte barnevernets arbeid og etterlyste flere «suksesshistorier» i barnevernet.

Fellesorganisasjonen har over år varslet om at barnevernet har alt for få ansatte til å kunne utføre de arbeidsoppgavene de er satt til, som er å gi barn i kritiske livssituasjoner hjelp. De har bedt om bemanningsnorm for barnevernet, noe Høyre har sagt nei til. Dette vanskeliggjør muligheten til å hjelpe barn som allerede er i utsatte posisjoner.

Hvis Høyre vil være på barnas parti, bør partiet begynne å lytte til varslene fra dem som står de sårbare barna nærmest.

Høyre var imot lærernormen, men gikk med på å innføre den som en del av en politisk hestehandel. Høyres argumenter mot lærernorm var at flere lærere ikke betyr noe for god læring. Å hevde at lærertetthet ikke har betydning for læring sier noe om et snevert syn på skolen – det er her de utsatte barna befinner seg. De må få mulighet til å opparbeide en nær relasjon før de kan fortelle, og store grupper elever per lærer vanskeliggjør dette. Nesten 20 prosent av lærerne slutter, og finner seg andre jobber. En rapport fra NTNU (Skaalvik og Skaalvik 2013) finner at en stor andel lærere tenker på å slutte fordi de blir utmattet eller mangler trivsel og engasjement. En lærer som er utmattet på grunn av arbeidsmengden har få muligheter til å oppdage barn med vanskelige hjemmeforhold.

Nå foreligger det omfattende informasjon om hvilke kritiske forhold så mange barn lever under. Ser vi dette i sammenheng med informasjonen vi lenge har hatt om at de ansatte i institusjonene som er satt til å hjelpe disse barna ikke er i stand til det på grunn av manglende ressurser og politiske prioriteringer, krever dette omfattende politiske endringer. Hva blir så Høyres bidrag til dette?

En styrket bemanningsnorm i barnehagene og innføring av bemanningsnorm i barnevernet er et godt sted å begynne, sammen med øremerking av midler til skolehelsetjenesten. Hvis Høyre vil være på barnas parti, bør partiet begynne å lytte til varslene fra dem som står de sårbare barna nærmest.