For å høre, må man lytte

For å høre må man lytte

Fagsjefen i ett av Norges største barnehagekonsern, Norlandia, vil ha støtte fra ansatte i offentlige barnehager for å forsvare prioriteringer som går ut over barna. Hun får nok ikke det hun ønsker seg.  

Jeg skulle ønske kollegaene mine i offentlig sektor hevet stemmen og fortalte det de vet, skriver fagsjefen i Norlandia, Hege Cecilie Eikseth (12.10). Hun vil at ansatte i kommunale barnehager skal si fra om at det ikke bare er de kommersielle barnehagene som har uheldige prioriteringer. Også kommuner har vakante stillinger og vikarmangel, og økonomiske overføringer fra barnehagen til de eldre, ifølge Eikseth. Logikken hennes er at siden de offentlige barnehagene også har utfordringer med økonomien, bør de som jobber i kommunale barnehager støtte  kommersielle barnehager hvor det også er dårlige kår. 

Det er alltid de ansatte som må kompensere for for eiernes manglende prioriteringer til personale, om det er kommunalt eller  kommersielt drevet. Og for dette hagler kritikken mot kommunene, både fra ansatte og fagforeningene. Den går ut på at barnehagesektoren prioriteres for lavt, at det er for lite bemanning og for lite ressurser til å drive gode barnehager. De ansattes fagforeninger advarer både kommunene og konsernene om at bemanningssituasjonen går ut over det pedagogiske innholdet, kvaliteten og ansattes helse. Derfor får du aldri leserinnlegg fra en barnehageansatt i en kommunalt drevet barnehage som  forsvarer kommunens nedprioriteringer av barnehagene. 

I kommersiell sektor derimot, kan vi se fagsjefer og ansatte engasjere seg for konserneiernes rett til å tjene penger på barnehagedrift. Det samtidig som vi vet at det er de kommersielle konsernene som prioriterer de to viktigste kvalitetsfaktorene i barnehagene, bemanning og kompetanse, lavest. Konsernene har vesentlig lavere andel barne- og ungdomsarbeidere enn kommunale barnehager. At Eikseth, etterlyser støtte fra barnehageansatte i offentlige barnehager, henger ikke på greip. Støtte til hva? Støtte til ukritisk lojalitet til eierne?

At barnehagetilskudd forsvinner vekk fra barnehagedriften og ned i eiernes lommer, burde opprøre Eikseth minst like mye som at det spinkes og spares på barnehagedrift til fordel for eldreomsorgen i kommunen. For selv om Eidseth hevder at hun ikke “kjenner seg igjen” i kritikken om at penger som skulle blitt brukt på bemanning og materiale går til  eierne, så er det jo dette som er selve forretningsideen bak konsernene: å tjene penger på offentlig tilskudd og foreldrepenger. La oss ikke late som noe annet, når selv de som sørger for interessen til de store konsernene hevder det samme. Anne Lindboe, direktør for Private barnehagers landsforening (PBL) uttalte seg senest i forbindelse med SV og Rødts forslag til  velferdssamarbeid, der de la frem felles plan for å hindre profitt på barnehagedrift. Direktøren hevdet i den forbindelse at hvis et slikt forslag får gjennomslag, vil det bety det samme som “å rasere sektoren”. Hun sier altså at hvis profittmotivet forsvinner, forsvinner også en stor andel av aktørene. Hun skal ihvertfall ha ha for ærligheten. Adolfsen-brødrene, som eier Norlandia, legger heller ikke skjul på på at det er svært lukrativt å drive business på barnehagedrift, så hvorfor skulle fagsjefen i konsernet gjøre det? Forretningsideen vil endre seg i takt med regulering og lovverk. Det er uansett ikke kjærligheten til barn som ligger til grunn for konsernenes eksistens. Og hovedansvaret for å sørge for endringene er det politikerne som har. Det er lovverket, ikke bedriftseierne, som må endres. 

Eikseth mener tydeligvis at det ikke er bedre at Adolfsen-brødrene gjør seg rike på barnehagepenger enn at en kommune flytter penger for å innfri sine lovpålagte oppgaver. Men selv om Eikseth ser ut til å sidestille privat profitt med kommunal eldreomsorg, vil nok de aller fleste vil nok være enige i at det er mer formildende at pengene går tilbake til fellesskapet enn til en privat konto. 

Hvorfor er det så stille, spør Eikseth. Kanskje hun ikke hører protestene fra et unisont barnehage-Norge mot for lav bemanning og for få ressurser til sektoren, fordi hun og et knippe representanter fra konsernene og deres interesseorganisasjon roper så høyt?

Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 15.10.21.