Regjeringens første viktige seier kom allerede før valget, da også venstresida begynte å omtale dem som blåblå. Målet med denne teksten er at du skal slutte med det.
Den blåblå regjeringen er ganske fersk, men begrepet så dagens lys allerede nyttårsaften 2005, i en kommentarartikkel i Rogalands Avis. Søk i det digitale avisarkivet Retriever viser at det raskt fikk fotfeste. Fra ett enslig treff i 2005, vokste bruken jevnt og trutt, før det fant veien til norske medier hele 2862 ganger i 2013 (til sammenlikning fikk mye omtalte The Fox 3323 treff samme år). Ironisk nok var Nationen, Klassekampen og Dagsavisen de tre avisene som brukte det mest i fjor. Som takk for hjelpen får de trolig kutt i pressestøtten.
Behagelige blåblå bilder
Hovedproblemet med begrepet er at det er for harmonisk. Dette handler om hvilke mentale bilder som er knyttet til blåblå. Ikke nødvendigvis på overflaten, men litt lengre nede. Følelser og assosiasjoner som jobber i underbevisstheten vår uten at vi er klar over det.
Se for deg hvilke assosiasjoner som var knyttet til blåblå før det ble et politisk begrep. Hva slags bilder dukket opp på netthinna? En kongeblå ballkjole?
Se for deg hvilke assosiasjoner som var knyttet til blåblå før det ble et politisk begrep. Hva slags bilder dukket opp på netthinna? En kongeblå ballkjole? Det asurblå vannet langs Kroatias strender? Eller kanskje følelsen av å ligge i gresset og se opp på blåblå himmel i barndommens evigvarende sommerferie?
Avisarkivene sier noe mer håndfast om hvordan blåblå-begrepet ble brukt før det ble navnet på et regjeringsprosjekt. Da handlet det om blåblå himmel, blåblå øyne, blåblå druer, blåblå fjord og blåblå blomster (i tillegg til å være slang for politi).
Blåblå er et ord fylt av harmoni, ro, sommer og skjønnhet. Jeg tviler på at noen på venstresida ville brukt slike ord til å beskrive Høyre- og Frp-regjeringen. Likevel er det det vi hele tida gjør.
Tildekkende begrep
Dessuten er begrepet tildekkende. Vi har den mest ytterliggående høyreregjeringen i moderne tid. Ingenting ved blåblå regjering minner oss på det. Det får betydning for hvor på den politiske skalaen folk plasserer regjeringen inne i hodet sitt. Blåblå-begrepet bidrar til å dra dem inn mot det koselige og ufarlige sentrum. Fra en slik posisjon er handlingsrommet til å presentere ytterliggående politikk – og komme unna med det – større. Dette er en viktig grunn til at FrP kjemper med nebb og klør for å bli kvitt merkelapper av typen høyreradikal, høyrepopulist og ytre høyre.
Overført på blåblå må det bety at det eneste nye FrP tilfører er mer av det samme. Det ble så mye blått at regjeringen ble blåblå.
Ordet er også tildekkende ved at det ikke gjør forskjell på Høyre og Frp. Begrepet rødgrønn pekte mot at den forrige regjeringen inneholdt ulike strømninger, noe rødt og noe grønt. Overført på blåblå må det bety at det eneste nye FrP tilfører er mer av det samme. Det ble så mye blått at regjeringen ble blåblå. Det finnes sikkert en politisk kommentator eller to som mener det, men mange på venstresida brukte mye tid i valgkampen nettopp på å påpeke at FrP er noe annet enn bare enda litt mer Høyre. Da er det idioti å bruke en merkelapp som antyder det motsatte.
Mørkeblå regjering
Etter at regjeringen tiltrådte har Solberg-regjeringen overtatt som det mest brukte i mediene, trolig fordi regjeringen selv bruker begrepet. Venstresida bør heller ikke bruke det, da det i likhet med blåblå usynliggjøring Frps deltakelse i regjering.
Hvis verken blåblå regjering eller regjeringen Solberg er hensiktsmessig, hva slags begrep bør venstresida heller bruke?
Mange er nok fristet til å brette fram lyssky adjektiver. Jeg forstår fristelsen, men effekten blir omtrent som da Jan Tore Sanner formelig spyttet ut begrepet sosialistregjering. Den politiske slagsiden er så åpenbar at det mister all sin effekt.
Mitt forslag er derfor at regjeringen bør omtales som mørkeblå. Det gjelder å lete etter noe hverdagslig og enkelt, som minner leseren om at regjeringen er noe nytt og fremmed i norsk politisk sammenheng. Så kan adjektivene spares til spesielle anledninger. Hvis de åpner nye områder for oljeleting kan den for eksempel kalles blåsvart. Tilsvarende kan vi se for oss tilfeller der blåbrun er et godt begrep. Men i det daglige blir ordene for ladd til at de fungerer.
Ord er makt
Noen vil nok innvende at dette er flisespikkeri fra en pressesekretær. Ord forandrer tross alt ikke verden. Men at de er med på å prege folks oppfatning av den, er et ubestridt faktum. Og aller viktigst er ordene som blir til mentale bilder i hodet. Hjernen vår er mye bedre til å huske bilder og assosiasjoner enn ren tekst, derfor tenker vi ved hjelp av nettopp det.
Når det språklige bildet kommer på banen blir tall og statistikk om privatisering av eldreomsorgen omgjort til en levende historie det er mulig å se for seg i hodet.
Derfor handler politisk påvirkning ikke bare om kalde fakta. Å sette bestemor på anbud er et glimrende eksempel. Når det språklige bildet kommer på banen blir tall og statistikk om privatisering av eldreomsorgen omgjort til en levende historie det er mulig å se for seg i hodet. Hvis det er bildet av gamlemor til salgs som dukker opp når Kari Nordmann hører Siv Jensen snakke om eldreomsorgen, har Jensen omtrent en umulig oppgave. Hun har tapt på forhånd.
De mentale bildene forandres og bekreftes fortløpende av språkbruk og inntrykk fra media, venner, kolleger – overalt. Om ikke bestemor på anbud gjentas ofte nok, vil et annet bilde ta over plassen. Kanskje bildet av nedslitte offentlige sykehjem det aldri blir noe styr på, mens kvinnelige velferdsgründere står på utsiden med sine nye og bedre løsninger uten å få slippe til. Da får Siv Jensen en veldig lett jobb. Selvfølgelig må alle gode krefter få slippe til når eldreomsorgen skal skinne!
Det er disse mekanismene som gjør begrepet blåblå til en trojansk hest kommunikasjonsavdelingen i Høyre bør juble for at deres politiske motstandere bruker. I lengden kan den lille forskjellen mellom å kalle regjeringen blåblå og mørkeblå få politiske utslag.