Er NRK-kompasset kaputt?

Demokratiet taper når Marienlyst mister retningssansen, skriver Magnus Marsdal, leder i Manifest.

– Blir ikke det litt dårlig balanse?

Jeg forsøkte å forhandle med NRK-journalisten som ville ha meg med i en radiodebatt om tankesmienes rolle i norsk politikk. Meg mot Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen. Begge fra Høyre og Civita.

– Du vet, vi får den samme kritikken fra motsatt side hele tiden, svarte journalisten. – Så jeg tenker at det jevner seg ut over langen.

Målet for NRK er «balanse over tid». Middelet er kjeft: Hvis kjeftingen på ubalanse i NRK er omtrent like sterk fra alle kanter, peker nålen i NRK-kompasset mot den gylne middelveien som gir balanse over tid.

Skulle jeg virkelig gjennomføre en radiodebatt med dobbelt så mye taletid til høyresida som venstresida? Og stemmer det egentlig, det hun sa, om at den ubalansen «jevner seg ut over langen»?

På 1970-tallet lanserte Frp-formann Carl I. Hagen anklagen om at NRK er «ARK» – Arbeiderpartiets rikskringkasting.

Temaet utløser engasjement, med god grunn. Hvis den fellesfinansierte allmenningen NRK blir brukt til én sides politiske fordel, er det ikke bare tiltroen til journalistisk «balanse» som undergraves. Noe av rettferdigheten i nasjonens demokratiske liv står på spill.

Det kokte i kommentarfeltene, da Dagsrevyens Jarle Råheim Håkonsen gikk til en jobb i Arbeiderpartiet. Håkonsen var «bare internt omplassert», mente en engasjert Resett-leser.

På 1970-tallet lanserte Frp-formann Carl I. Hagen anklagen om at NRK er «ARK» – Arbeiderpartiets rikskringkasting.

Jeg tror ikke vedkommende protesterte da NRK-veteran Cecilie Roang ble kommunikasjonssjef i Høyre, samme år. Ei heller da NRK-journalist Hans Kristian Thorbjørnsen dukket opp som kommunikasjonsrådgiver i Høyres stortingsgruppe. Eller da NRK-profilen Rune Alstadsæter ble Høyre-leder Erna Solbergs høyre hånd.

Uansett hva som foregår i virkelighetens Høyre-regjerte Norge, gjentar den ideologiske papegøyen: «ARK».

«Det er ikke uten grunn at NRK oppleves som venstredreid», fastslår Civita-leder Kristin Clemet: «At NRK for ofte er venstrevridd skyldes en mangel på interesse, innlevelsesevne og kompetanse».

For å bøte på NRKs manglende kompetanse, tar den NHO-finansierte, nøytrale instansen Kristin Clemet støtt og stadig kontakt med Marienlyst, opplyser hun, for «å gi NRK seriøse tilbakemeldinger på sendinger eller programkonsepter som er lite politisk balansert».

Det er et langt lerret å bleke. Bare en sjelden gang, vedgår Clemet, har hun fått så mye som «en liten innrømmelse» ut av de røde på Marienlyst.[1]

For å bøte på NRKs manglende kompetanse, tar den NHO-finansierte, nøytrale instansen Kristin Clemet støtt og stadig kontakt med Marienlyst

Er de mange angrepene på NRK som «venstrevridd» fundamentert i fakta? En nylig publisert undersøkelse av 298 debattsendinger kan gi noen svar. Er det sant at ubalansen NRKs journalist foreslo for meg, med to mot en i radiodebatt, jevner seg ut over langen?

Journaliststudenter ved Høgskolen i Volda har talt opp de ulike partienes deltakelse på TV og radio i programmene Politisk kvarter og Dagsnytt 18. Tallene viser en markant ubalanse over tid.

  • 39,6 prosent kommer fra rødgrønn blokk.
  • 60,4 prosent av politikerne i disse NRK-sendingene kommer fra borgerlig blokk.

Når det gjelder hvem som får komme til orde, er det altså de rødgrønne som har god grunn til å klage på ubalanse i NRK. Ikke høyresiden. Og særlig ikke Frp.

Ingen partier er mer overrepresentert i NRK-sendingene enn Frp, når vi måler i forhold til oppslutningen blant velgerne. Frp får tre ganger så godt «betalt» for sin oppslutning i form av deltakelse på lufta som Senterpartiet, viser den nye rapporten «NRK i ubalanse?» fra Manifest Tankesmie.

Partiet som hyler høyest om «ARK» og politisk ubalanse, er selv det partiet som har lettest for å slippe til ved statskanalens mikrofoner. Et paradoks? Kanskje ikke. Det kan jo tenkes at høyresidens resultatorienterte strateger er klar over hvordan NRK-kompasset fungerer.

Når det gjelder hvem som får komme til orde, er det altså de rødgrønne som har god grunn til å klage på ubalanse i NRK. Ikke høyresiden

Hvis du limer en magnet på undersiden av et kompass, peker ikke pila lenger mot nord. Hvis brukeren ikke vet at kompasset er manipulert, kan hun miste retningssansen.

Det Frp og Kristin Clemet gjør mot NRK følger samme oppskrift som åndsfrendene anvender i andre land.

I Danmark har høyresidens ideologiske aktører rynket på nesen av Danmarks Radio fra dag én, og kaller journalistene der «røde leiesvenner».[2]

I USA angriper presidenten aggressivt og kontinuerlig landets konsernstyrte, men likevel angivelig venstreorienterte, «mainstream media».

I britiske The Guardian kommenterer Owen Jones hvordan haukene på høyresiden konsekvent kritiserer BBC for å være et sosialistreir, selv om «sannheten er at BBC er fullpakket med høyreorienterte folk» – særlig i de mektige posisjonene.

«Det er en kampanje bygd på myter og bedrag, men den er usedvanlig smart,» skriver Jones. «Den gjør det mulig for høyresiden å holde BBC i tømme: å gjøre virksomheten redd for å krysse bestemte grenser og sikre at det er høyresiden som setter den politiske dagsordenen.»[3]

På høyrekanten er det barnelærdom å kjempe igjennom sin foretrukne problemforståelse ved å gjenta og gjenta den, i det uendelige, slik Carl I. Hagen har gjort med sin evinnelige anklage om «ARK». Civitas svenske storebror Timbro – tungt finansiert av bedriftseierne – skryter av evnen til å «gjenta sin kritikk som en full papegøye, helt til den begynner å gjøre inntrykk».[4]

Det siste tiåret har den norske høyresiden gjentatte ganger lansert denne bekymringen: «Er mangelen på en borgerlig presse et demokratisk problem?».[5]

Påstanden om at Norge ikke har en eneste nyhetsavis på borgerlig side er fremmet samtidig som rikspressen er blitt stadig mer dominert av Schibsted-konsernet, med omlag en tredel av det samlede avisopplaget i 2017.

Disse mediene er ikke rødgrønne. Aftenposten kaller seg «ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn», mens Adresseavisen skal være «et konservativt blad». Flere Schibsted-aviser anbefaler på lederplass at velgerne skal stemme til høyre.

Bortenfor Schibsted finner vi Dagens Næringsliv, den økonomiske liberalismens fyrtårn. Og bortenfor der: Finansavisen. Kun en av de ti største avisene (papiropplag) i Norge hører til venstresida.

Intet av dette kunne forebygge at Høyres næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2017 spilte inn en video der han uttrykte sitt inderlige «savn etter en publikasjon som har ståsted på borgerlig side».[6] Hans partifelle Nils August Andresen relanserte de konservatives nettsted Minerva som «den eneste» borgerlige nyhetsavisen i Norge.[7]

Avstanden til observerbar virkelighet nærmer seg trumpistiske dimensjoner.

Tallenes tale fra 298 sendinger er altså at høyreblokkens politikere slipper til mer enn 50 prosent oftere enn rødgrønne, i det angivelig venstredreide NRK.

Civita vil bortforklare dette med at de borgerlige har regjeringsmakten. Hvis den forklaringen stemmer, regner jeg med at Civita snart kan framvise en motsvarende rødgrønn overvekt i 300 sendinger av Dagsnytt 18 og Politisk kvarter under Jens Stoltenbergs regjeringstid.

Det som ikke kan bortforklares med hvem som for tiden har regjeringsmakt, er tallene for såkalte eksperter og kommentatorer som brukes flittig i NRK, samt store aktører som LO og NHO. Her er overvekten enda større.

  • 70,5 prosent av disse sokner til borgerlig blokk.
  • 29,5 prosent plasseres i rødgrønn blokk.

Det er mulig å krangle på hvor visse aktører hører til, aviser og storbanker er jo ikke like politisk tydelige som partier, men tendensen er overtydelig.

Samme hvor ofte Frp gjentar at «sosialismen sitter i veggene» på Marienlyst,[8] er det ikke røde partikaniner fra A-pressa om okkuperer kommentatorstolene i NRKs nyhets- og debattflater. Der sitter helst representanter for Schibsted-avisene VG og Aftenposten, gjerne flankert av Dagens Næringsliv.

Disse sentrum/høyre-medienes stemmer får ustanselig fortelle NRKs publikum hva som er ekspertnøytralt å tenke om norsk politikk. Slik de kommersielle bankenes økonomer forteller oss, bankens kunder, hva som er ekspertnøytralt å mene om norsk økonomi. NHO leverer ekspertkommentarer om hva Brexit egentlig handler om. Civita og Minerva gir nøytrale kommentarer om valget i USA.

Sammensetningen av dette kommentariatet er nok av større betydning enn overvekten av borgerlige partipolitikere i NRKs sendinger. Det er gjennom utvalget av hvem som skal regnes som noenlunde nøytrale eksperter og kommentatorer at NRK gir sitt tyngste bidrag til å sementere en tiltakende sentrum/høyre elitekonsensus på toppen av det norske demokratiets offentlighet.

Så naturlig føles den konsensusen nå på Marienlyst, at NRK fant det nærliggende å la Kristin Clemet sitte side om side med en valgforsker fra universitetet og kommentere riksdagsvalget i Sverige.

Det er mye å si om lederen for NHOs tankesmie Civita – med fartstid som Høyre-statsråd og NHO-direktør – blir satt til å fortelle NRK-seerne hva som er ekspertnøytralt å mene om partipolitikk i vårt nærmeste naboland. Men du kan ikke kalle det for «ARK».

En svakhet ved NRK-kompassets konstruksjon er at det forutsetter at de ulike sidene i samfunnsdebatten er omtrent like usaklige, eller saklige, i sin kritikk av medienes politiske slagsider.

Det kan bety at den siden som mest bombastisk bombarderer NRK med dårlig funderte anklager om politisk slagside, blir overrepresentert både i taletid og definisjonsmakt over den offentlige samtalen. Da svikter NRK sitt demokratiske oppdrag.

Hvis NRK-kompasset faktisk er kaputt, kan en mulig løsning være at høyresidens aktører begynner å forholde seg nøkternt og redelig til spørsmålet om politisk balanse i offentligheten. En mer realistisk løsning, er at NRK tar noen grep selv.

Når man inviterer en kommentator fra DN, bør man sette Klassekampen på motsatt side av bordet, ikke Aftenposten.

For det første, bør NRK beflitte seg mer på politisk balanse i det enkelte innslag. Hvorfor utsette til i morgen den balansen du kan oppnå i dag? Slike som meg bør hjelpe til. Jeg burde ikke godtatt å stille i debatt to mot én, slik jeg til slutt gikk med på.

For det andre, bør Marienlyst gravlegge illusjonen om at borgerlige medier som Aftenposten og Dagens Næringsliv kan levere nøytrale kommentatorer til en allmennkringkaster. Når man inviterer en kommentator fra DN, bør man sette Klassekampen på motsatt side av bordet, ikke Aftenposten.

Den nøytrale kommentatorrollen bør forbeholdes de som har den som jobb, nemlig NRKs egne folk, som Magnus Takvam.

Skal NRK-kompasset kunne sikre balanse over tid, må Marienlyst huske det journalister og redaksjonsledere nå synes å ha glemt: Sentrum/høyre er faktisk et politisk ståsted.

Les Manifest rapport 6/2020 «UTE AV BALANSE? Politisk representasjon i debattprogrammer på NRK».

 

En forkortet versjon av teksten stod på trykk i Dagbladet 22. september 2020.

 


Referanser:

[1] https://www.dagbladet.no/kultur/nrk-besto-ikke-proven/60172415
[2] https://da.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8de_lejesvende
[3] https://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/17/bbc-leftwing-bias-non-existent-myth
[4] http://flamman.se/a/efter-forhandlingarna-kravs-opinionsarbete
[5] https://www.civita.no/2011/09/27/trenger-vi-en-borgerlig-presse
[6] https://www.facebook.com/watch/?v=1519323864758691
[7] https://www.medier24.no/artikler/borgerpressen-kommer-her-er-planen-var-for-nye-minerva/365367
[8] https://www.nrk.no/ytring/nrk-er-ark-1.12331371