Når norske studenter drilles i ledelse, er det med et amerikansk utgangspunkt. Det er uheldig for norsk økonomi, mener professor emerita på BI Eli Moen.
Økonomi, administrasjon og ledelse er, som Manifest Tidsskrift nå dekker i en artikkelserie, fag i enorm vekst i Norge. De undervises gjerne av private høyskoler som BI og Høyskolen Kristiania, og mange av utdannelsene har lave opptakskrav.
Siden utdannelsene er i så stor vekst, preger de også i stadig større grad norsk arbeidsliv. Men hva er det egentlig som formidles ved disse utdanningene? Hva tar studentene med seg, og finnes det viktige blindflekker i for eksempel ledelsesutdannelsen?
På det siste spørsmålet vil professor emerita ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI, Eli Moen, svare et tydelig ja. Hun har forsket på hva som gjør norske industribedrifter konkurransedyktige og effektive, på tross av vårt høye lønnsnivå, og funnet at svaret ligger i det som gjerne kalles kjernen i et den norske modellen: Aktiv medbestemmelse fra de ansatte, en mindre hierarkisk oppbygning av arbeidsplassen og dyktige fagarbeidere som får rom til å være innovative og ta egne avgjørelser.
Men det er ikke den innsikten som preger hennes egen store høyskole BI, og Moen forteller at det ikke var mulig å sette opp et kurs som formidlet den forskningen:
– Jeg har slitt med å få opp den norske modellen som kurs på BI, og det er ingen lærerbøker om det så vidt jeg vet. Hverken på makro- eller mikro-nivå. Da jeg forsøkte å sette opp et kurs i emnet, fikk jeg beskjed fra administrasjonen at det ble innstilt fordi det ikke var nok påmeldte studenter. Jeg synes det er synd og problematisk at det ikke er faglærerne som bestemmer hva det skal undervises i, men i stedet skolens markedsavdeling.
Jeg har slitt med å få opp den norske modellen som kurs på BI, og det er ingen lærerbøker om det så vidt jeg vet.
Selv har Moen undervist mest i international business, noe om har gitt henne innsikt i at ledelse utøves ulikt i ulike steder av verden. Det mener hun også er helt nødvendig.
– Jeg underviser ikke direkte i ledelse selv, men lærebøker i ledelse formidler stort sett det som kan kalles generiske modeller uten å ta hensyn til konteksten. Med andre ord, ledelse forutsettes å utøves på samme måte uavhengig av tradisjoner og institusjonelle forhold som lover og avtaleverk. Og jeg har sett uttalelser fra kollegaer som mener at det ikke finnes en egen norsk ledelsesmåte, at ledelse ikke er knytta til ulike forhold.
Ledere her har veldig lite kunnskap om norsk arbeidsliv, enten det er avtaleverket eller arbeidsmiljøloven.
Moen mener det er en merkelig feilslutning som potensielt kan være kontraproduktiv for norske bedrifter:
– Jeg synes det er ganske fantastisk at det som er vårt største konkurransefortrinn ikke undervises på skoler som BI. Når jeg holder kurs i globalisering tar jeg opp dette, hva som er unikt ved den nordiske modellen og hvorfor de nordiske landene har vært så vellykket i den globaliserte økonomien. Men ledere her har veldig lite kunnskap om norsk arbeidsliv, enten det er avtaleverket eller arbeidsmiljøloven. Jeg har sett at LO vil ha mer av det i skolen, og det er jeg enig i. Det er alt for lite kunnskap der ute om noe som er helt fundamentalt for vårt samfunn.
Autoritær ledelse
Moen mener altså det som har gjort norske eksportbedrifter så effektive, er de flate hierarkiene og at man løser oppgaver i fellesskap. Hun har blant annet studert ledelsen på eksportbedrifter som bioraffineriet Borregaard og Kongsberg Maritime.
De mest vellykkede bedriftene har utviklet nye måter å organisere arbeidet på der ansatte i flerfaglige team sammen har ansvar for planlegging og utføring av oppgaver. Dette har vist seg ikke bare å være en effektiv måte å løse oppgaver på, men også en måte som gjør det mulig å stadig utvikle nye og bedre løsninger.
– Noen oppegående bedrifter er rett og slett bedre organisert og mer demokratisk enn samfunnet ellers, mener Moen.
Men det er ikke disse verken ledelsesutdanningen eller offentlig sektor tar lærdom fra.
– Det som er så viktig for vårt samfunn, er under press fra New Public Management, som preger offentlig sektor. Der øker stadig antall ledere, samtidig som det ellers bare er kutt. Men kutt kan også gjøres ved å løse utfordringer smartere. Erfaringer har vist at det faktisk er de ansatte som representerer den viktigste motoren for innovasjon. Ledelsen i offentlig sektor, og vi som samfunn, er nødt til å forstå at denne måten å organisere arbeidet faktisk utgjør vårt største konkurransefortrinn.
Ledelsen i offentlig sektor, og vi som samfunn, er nødt til å forstå at denne måten å organisere arbeidet faktisk utgjør vårt største konkurransefortrinn.
Moen mener derfor det er svært viktig med en debatt om hvordan vi underviser i ledelse, og hva det har å si for norsk arbeidsliv:
– De typologiene som etableres i dagens undervisning, det er en helt annet måte å forstå ledelse på. Det som gjerne promoteres er et prinsipal-agent forhold, en befaler og en utøver, et forhold som i verste fall ikke nyttiggjør seg ansattes kompetanse. Eierens styringsrett, dette er mitt og jeg vil gjøre som jeg vil, har sine begrensninger. Det er ingen gitt å besitte den kompleksitet av kunnskap og kompetanse som må til i en verden i kontinuerlig endring, sier Moen, og viser til den norske arbeiderbevegelsens lange kamp for medbestemmelse på jobben. Denne begrensningen kan nå forvitre, frykter hun:
– Det autoritære ledersystemet er på vei tilbake, det truer tiår på tiår med kamp og utvikling. Den norske modellen er til bedriftens fordel, NHO sier også det, men likevel går det i en annen retning på arbeidsplassene. Ledelsesbarometeret viser også det, at det blir stadig mer autoritært. For eksempel er tendensen til mer innleie en strategi for å kvele medbestemmelse og rettigheter.
Den norske modellen er til bedriftens fordel, NHO sier også det, men likevel går det i en annen retning på arbeidsplassene.
Ledelsesutdanningen bidrar ikke til å bremse denne utviklingen, mener Moen:
– Ledelse er mest psykologi på BI, og handler om hvordan man skal få ansatte til å yte sitt beste for bedriften. Det er legitimt, men baseres det på en enveis kommunikasjon kan man risikere ikke å oppnå hensikten. Som vist i en rekke bedrifter er det å gi tillit og ansvar, det som oftest gir best resultater. Dette er ikke bare positivt for den enkelte, men også for bedriften, næringslivet og norsk økonomi. Likevel trues det nå.
Dette er tredje artikkel i en serie som undersøker eksplosjonen i merkantile fag, og hva studentene lærer der. Serien er støttet av Fritt Ord.