Sjukere enn söta bror?

Rønning, Rolf

Det er liten sammenheng mellom hvor stort problemet med sjukefravær er, og hvilken oppmerksomhet sjukefravær får. Med jevne mellomrom kommer det oppslag om dette, til tross for at sjukefravær har holdt seg konstant eller gått ned, og til tross for at de store partiene har fredet dagens ordning de neste fire åra. Det er særlig sammenligningen med Sverige og spørsmålet om karensdag og reduserte ytelser som dukker opp igjen og igjen.

Sammenlignende forskning
Østlandsforskning har, med midler fra Norges forskningsråd, gjennomført en større sammenlignende undersøkelse av sjukefraværet i Norge og Sverige. Den kan si noe om effektene av de ulike ordningene i våre to naboland, og er så vidt vi vet den eneste i sitt slag.

Vi har samlet inn mange datasett, men mest relevant i denne sammenhengen er at vi har representative utvalg fra begge land når det gjelder «normalbefolkningen» (mellom 20-60 år), og vi har representative utvalg av langtidssjukmeldte fra de to største diagnosegruppene (mentale lidelser og muskel-skjelett).

Svenskene har en mer utviklet «infeksjonsmoral».

Svært like holdninger
Vårt utgangspunkt er egenrapport helse, og det er det som i praksis er utgangspunktet for de aller fleste. Vi har da også spurt om sjukenærvær, dvs. om en har vært på jobben da er var så sjuk at en burde sjukemeldt seg. Det er viktig å ha in mente at sjukefravær kan være positivt ved at en kan få tatt seg inn igjen og bli skikkelig frisk, ved at en unngår å smitte andre, og at perioder med sjukefravær kan være en betingelse for at en kan ha lengre perioder i arbeidslivet og ikke gå over i uføretrygd. Motsatt kan sjukenærvær være lite ønskelig når det gjelder smitte og det kan bidra til at vedkommende får alvorligere lidelser over tid. Det har også vært fokusert på at sjukenærvær reduserer ytelsene på arbeidsplassen.

Holdningene til hva som er legitimt fravær, er svært lik i de to landene. Svenskene har en mer utviklet «infeksjonsmoral»; dvs. de mener oftere at det er legitimt å være hjemme hvis en har smittsomme sjukdommer, de gir også oftere uttrykk for at graviditet er en legitim fraværsgrunn. Bortsett fra det er likheten slående. Vi kan derfor ingen grunn til å tro at nordmenn har et mer «liberalt forhold» til fravær enn svenskene.

Det eneste vi med sikkerhet kan si, er at mange vil få det vanskeligere økonomisk.

Negative grunner til sykenærvær i Sverige
Siden svenske arbeidstakere straffes økonomisk både med en karensdag og reduserte ytelser når de sjukemelder seg, mener mange at det er veien å gå også i Norge. Effekten av dette kan vi måle på det oppgitte sjukenærværet. Svenskene burde ut fra dette gått oftere på jobb når de var sjuke. Vi finner ingen slik effekt. Sjukenærværet er helt likt i de to landene (55 prosent har vært  på jobb sjøl om de var sjuke), og den lille ulikheten vi finner er i norsk favør, dvs. at nordmennene går litt oftere på jobb når de er sjuke. Det er liten grunn til å anta at en svensk ordning ville få folk til å gå oftere på jobb. Det eneste vi med sikkerhet kan si er at mange vil få det vanskeligere økonomisk.

Men grunnene som oppgis for sjukenærvær er ulike. Svenskene oppgir oftest negative grunner, dvs. de har ikke råd til å være sjukemeldt, mens nordmennene oftere oppgir positive grunner, som at de er glad i arbeidet sitt, at det er bra for helsa osv.

Det er lite stas å være sjukemeldt generelt, men det er verst i Sverige.

Redusert livskvalitet
På flere andre områder ser vi også at arbeidsmarkedet er ulikt i de to landene. Det er lite stas å være sjukemeldt generelt, men det er verst i Sverige. Her oppgir 65 prosent av de langtidssjukemeldte at det reduserer livskvaliteten, halvparten sier at det hemmer dem sosialt og at det gir dem lavere sjøltillit. Hver tredje svenske oppgir at sjukefraværet gir dem skamfølelse. Det er derfor utvetydig at å være sjukemeldt over tid for mange bidrar til en sosial invalidisering som vil gjøre det enda vanskeligere å gå tilbake til arbeidslivet.

I Sverige har en satt inn tiltak for å straffe og disiplinere de sjukemeldte.

Sjøl om nesten halvparten også i Norge mener at sjukefraværet reduserer livskvaliteten, så er det mindre vanskelig å gå sjukemeldt hos oss. Dette må anses som gunstig for å komme tilbake i arbeid, og det er flere i Norge som tror på dette, og færre som mener uføretrygd er løsningen for egen del. At Sverige har hatt større arbeidsledighet kan sjølsagt påvirke framtidstrua over Kjølen. Men vi har ingen gode forklaringer på de klare forskjellene i arbeidsmarkedsklima. IA-avtalen kan være av betydning ved at det er skapt et klima for samarbeid og oppfølging hvor den sjukemeldte ikke skal straffes, men støttes for å komme tilbake i jobb. NAVs virkemiddelapparat har samme innretningen; det er positivt orientert mot å få folk i arbeid. I Sverige har en, mer enn hos oss, satt inn tiltak for å straffe og disiplinere de sjukemeldte, slik at de faktisk kan bli stående uten rett til ytelser. Dette kan bidra til økt stigmatisering og være direkte kontraproduktivt for å komme tilbake til arbeid.

Nedverdigende mistenkliggjøring
Den stadige mistenkeliggjøringen av sjukemeldte er stein til byrden for mange som har det vanskelig fra før. På spørsmål om hva de gjør for å ha en meningsfylt hverdag mens de er sjukemeldte, svarer nesten halvparten av de svenske langtidssjukemeldte at de er så utslitte at de bruker energien sin på å få hverdagene til å gå rundt.

Alle rettighetsordninger vil kunne bli misbrukt, også sjukefraværsordningen. Men andre ordninger som misbrukes, som for eksempel millionærers skattejuks, koster antakelig fellesskapet mer, uten å få tilsvarende negativ oppmerksomhet.

De sjukemeldte opplever mange sosiale kontrollordninger, det være seg naboer, kolleger eller sjefen. Og mange går sjuke på jobben for ikke å belaste kollegene unødvendig. Så noen har for lite sjukefravær.

Vi kan også konkludere med at her er det oppfølging på arbeidsplassen, og ikke reduserte ytelser som er svaret.

Oppfølgning på arbeidsplassen
Når det er sagt, så er det flere grep å ta som kan redusere sjukefraværet. Når 27 prosent oppgir at sjukefraværet ikke er arbeidsrelatert, så må folk få hjelp i hverdagen. Sjukefravære er ofte en dårlig løsning. Når 21 prosent oppgir at dårlig ledelse er en viktig grunn til fraværet, så kan vi slutte at det koster samfunnet milliarder.

Men vi kan også konkludere med at her er det oppfølging på arbeidsplassen, og ikke reduserte ytelser som er svaret. La oss håpe at noen tar fatt i det.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 28. juni.