Pensjonsfelle for uføre

Foto: __MV__/ Flickr Foto: __MV__/ Flickr

I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt den skammelige behandlingen mange uføre utsettes for. Forslaget til å kutte i barnetillegget for uføre, og det tapet mange uføretrygdede får hvis de har gjeld, har blitt dekket grundig av mediene, og bidro til at regjeringen ble presset til delvis å snu i saken om kutt i barnetillegget.

Store forskjeller
Samtidig har Stortinget vedtatt endringer i uføres alderspensjon som har gått under radaren på de fleste, til tross for at endringene vil gi dramatiske utslag for mange uføre. I praksis innebærer endringene at det i enda større grad enn før straffer seg å være syk og ufør. Ikke bare straffes uføre ved at de lever på 66 prosent av inntekten de hadde da de var friske og arbeidsføre, med de nye reglene for alderspensjon får de enda mindre å rutte med når de når pensjonsalder.

Vil Per og Kari finne det rettferdig at hun har vesentlig bedre pensjon enn ham når den eneste forskjellen mellom de to er at Per fikk kreft da han var 60?

De urettferdige utslagene av de nye reglene kan illustreres ved et tenkt eksempel der de tidligere kollegene Per og Kari møtes i pensjonistforeninga over en øl noen tiår fram i tid. De to har jobbet i samme bedrift for samme lønn, men mens Kari jobbet fulltid fram til hun fylte 67 år og gikk av med pensjon, fikk Per kreft og ble ufør da han var 60. De to prater om hva de har i pensjon over halvliteren. Når de reiser seg for å gå, tar Kari resolutt regninga.

Taper mye
Både Per og Kari hadde 450.000 i årslønn da de jobbet sammen. Siden Per fikk kreft og ble ufør, mottok han 66 prosent av årslønna i uføretrygd fram til fylte 67 år, altså 297.000 kroner i året. Etter at de begge har trådt inn i pensjonistenes rekker, får Per en alderspensjon fra folketrygden på 195.000 kroner i året.[1] Siden han er ufør har han ikke rett til avtalefestet pensjon, AFP[2]. Kari, som har AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, får utbetalt til sammen 260.000 kroner i året i pensjon. Per og Kari har i tillegg obligatorisk tjenestepensjon (OTP[3]), men den vil ikke gi mer enn omtrent 1500 kroner i måneden i 10 år[4].

Den solidariske innretningen er et viktig element ved offentlig tjenestepensjon, som gjør den verdt å forsvare.

La oss se nærmere på hva som er årsaken til at Pers alderspensjon blir 65.000 kroner lavere enn Karis. En viktig del av pensjonsreformen var at den såkalte besteårsregelen ble erstattet med alleårsregelen. Mens pensjonen tidligere ble beregnet ut fra inntekten din i de tjue årene du tjente mest i løpet av livet, beregnes den i dag, for alle født etter 1963, ut fra inntekten din i alle år fra du er 13 år til du går av med pensjon. Uføre har full opptjening av pensjon mens de mottar uføretrygd, men bare fram til det året de fyller 61. Det betyr at Kari, som er i full jobb fram til hun fyller 67 år, tjener opp pensjon fram til hun blir pensjonist. Per, derimot, som er ufør, slutter å tjene opp til pensjon når han er 61. Dermed blir pensjonen hans betydelig mindre enn Karis.

Les også: «Tolv trinn for en mer rettferdig pensjon».

Økonomisk smell
Per får altså en kraftig økonomisk smell i 67-årsgave, ved å gå fra uføretrygd på 297.000 i året, til alderspensjon på 195.000 kroner. Med dagens skatteregler går han fra en årlig utbetaling etter skatt på rundt 228.000 kroner i uføretrygd, til 187.000 kroner i alderspensjon, et kutt på mer enn 40 000 kroner.[6] Beregningene her baserer seg på at full levealdersjustering blir innført, i tråd med den mørkeblå regjeringas ønske. Videreføring av halv levealdersjustering vil eventuelt bedre Pers alderspensjon med noe over 10.000 kroner i året.[7]

Politisk er det en viktig diskusjon hvor hardt vi skal straffe den fjerdedelen av befolkningen som er uføre før de blir alderspensjonister.

Med dagens pensjonsregler, som nå er under avvikling, ville Per som enslig fått pensjon omtrent på samme nivå som uføretrygden, noe som ville utgjort en årlig utbetaling på om lag 210.000 kroner etter skatt. Dersom Per ikke har gjeld, ville han fått mindre enn den nye uføretrygden, men mer enn ny alderspensjon.

En ønsket utvikling
Er Pers inntektsnivå lavere, la oss si en sluttlønn på 350 000 kroner, vil ikke endringene verken i trygdenivå eller pensjonsnivå bli store. Med en slik inntekt vil uansett både trygd og pensjon, som nå, ligge bare få tusenlapper over minstepensjonsnivå. Er derimot inntekten bedre, la oss si 530.000 i året, vil tapet ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon bli enda større, over 60.000 kroner i året etter skatt.

Spørsmålet er om vi skal akseptere at alvorlig sykdom, skade eller annen arbeidsuførhet skal straffes økonomisk hele livet ut, slik stortingsflertallet beklageligvis har gått inn for.

Den store forskjellen på uføretrygd og alderspensjon skyldes både nye regler for uføretrygd, levealdersjustering og de nye opptjeningsreglene for alderspensjon for uføretrygdede. Stortingsrepresentantene visste at endringene ville innebære betydelige kutt da de vedtok regelverket. I utredningen av forslaget de stemte over, kunne de lese følgende:

For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år.”[8]

Likevel vedtok Stortinget å stanse opptjening av uføres alderspensjon det året man fyller 61.

Rettferdig pensjon?
Når vi vurderer kvaliteten på pensjons- og trygdesystemet vårt, er det selvfølgelig viktig å se på om ytelsene er på et nivå som sikrer en viss levestandard. Men det er også viktig å vurdere om systemet oppleves som rettferdig. Kari, som står i full jobb fram til hun fyller 67 år, har en lønnsinntekt som er 50 prosent høyere enn Pers uføretrygd. Det er i seg selv en god motivasjon til å jobbe. I tillegg får hun også høyere alderspensjon, resten av livet. Vil Per og Kari finne det rettferdig at hun har vesentlig bedre pensjon enn ham når den eneste forskjellen mellom de to er at Per fikk kreft da han var 60?

Hadde Per og Kari jobbet i offentlig sektor, ville det vært annerledes. Offentlig tjenestepensjon har fremdeles en helt annen solidarisk innretning, og med en slik pensjon ville Per og Kari hatt samme alderspensjon fra de var 67 år. Slik var også folketrygden før. Den solidariske innretningen er et viktig element ved offentlig tjenestepensjon, som gjør den verdt å forsvare.

Politisk er det en viktig diskusjon hvor hardt vi skal straffe den fjerdedelen av befolkningen som er uføre før de blir alderspensjonister.[9] Er det ikke nok at Kari tjener mer enn Per de årene hun faktisk står i arbeid? Spørsmålet er om vi skal akseptere at alvorlig sykdom, skade eller annen arbeidsuførhet skal straffes økonomisk hele livet ut, slik stortingsflertallet beklageligvis har gått inn for.

 

Teksten er også publisert av Dagbladet 22.12.2014.  

 

 Noter:
[1] I beregningene har vi lagt inn at Per gikk ut i arbeidslivet 20 år gammel, med begynnerlønn på 330 000 og sluttlønn 450 000. Det gis samme pensjon som om han hadde hatt 37 år med jevn inntekt på 450 000 fram til året han fyller 61. Pensjon er beregnet ut fra at Per og Kari er født i 1963.

[2] Privat afp er nå et livsvarig tillegg til alderspensjon. Nivået tilsvarer ca. en fjerdedel av det en får fra folketrygden. I offentlig sektor er afp fortsatt en tidligpensjon som kan tas ut mellom 62 og 67 år uten at en rører folketrygd eller tjenestepensjon.

[3] Obligatorisk Tjenestepensjon ble innført fra 1/1 – 2006. Pensjonen er et innskudd (sparing) tilsvarende 2 prosent av lønn over 1 G (nå 88 370)

[4] Beregnet med DnBs pensjonskalkulator, som regner med relativt god, trolig for god, avkastning i åra som kommer. Beregnet som om Per har OTP fra det ble innført i 2006.

[6] Hvis Per er gift vil kuttet bli større. Fordi deler av Pers pensjon baserer seg på såkalt garantipensjon, vil ektefellers pensjon som nå bli samordnet og kuttet med 0,15 G for hver, ca. 12 000 kroner. Hvis alderspensjon er høyere og bare baseres på inntektspensjon er denne samordningen fjernet. Hvorfor dette samordningsfradraget fjernes bare med de som har høyest pensjon er ikke enkelt å forstå.

[7] Levealdersjustering innebærer at all pensjon skal reduseres i takt med at levealderen stiger. For å skjerme uføre fra noe av virkningen av levealdersjustering, er uføres alderspensjon, for de som er født i 1951 eller tidligere, underlagt halv levealdersjustering. Det innebærer at dersom yrkesaktives alderspensjon reduseres med 2000 kroner, skal uføres alderspensjon ”bare” reduseres med 1000 kroner. Tanken er at de som kan jobbe skal kompensere for tapet ved å arbeide lenger. Den mørkeblå regjeringa forsøkte i fjor å fjerne denne skjermingen av de uføre, men så langt har Stortinget avvist en slik innstramming. Det er imidlertid uavklart hva som skjer med dem som er født i 1952 eller seinere.

[8] Prop. 130 L (2010-11)side 151

[9] Nav.no: Uføre etter kjønn og alder som andel av befolkningen per 30.06.2014. Her framgår det at ca. 33 % av alle kvinner og 23 % av alle menn mellom 60 og 64 er uføretrygdede.

  • Ragnar Dahl

    Det er bare å erkjenne at FrP og H fremmet og fikk igjennom en usosial reform. Det holder ikke å si at den var utredet av den forrige regjeringen, den ble innført 1.1 2015. Faktum er at uførepensjonen ble endret fordi den var for god ifh til alderspensjonen i den nye reformen. Nå er uførereformen dårligere en alderspensjonen. Hvor dumme er egentlig disse som sitter på tinget? Mangler de elementære kunnskaper i regning, rettferdighetssans og evne til kommunikasjon?

    • gjesten

      Ja du vet hva du snakker om ;))) du må være den ensete igjen i Norge som ikke har fått det med deg at det var ap og rg som vedtok den:

      • Ragnar Dahl

        Ja, jeg er vel den eneste som vet at denne regjeringen tiltrådte for snart 2 år siden. Om de hadde vært uenig, har de hatt ett og et halvt år på å gjøre noe med det. Det skremmende er at FrP helt siden pensjonsreformens spede begynnelse i 2001 har gått i mot, nå er de helt tyst? Hvorfor? Ikke si at de ikke har flertall i regjeringen, de har makt og myndighet til å ødelegge regjeringen innenfra. Tror du jeg stemmer de rødgrønne tar du feil, så skal du snakke meg imot – prøv å finn ut hvorfor.

        • Kristjan Hilmarsson

          Både uførereformen og pensjonsreformen er vedtatt av et samlet storting og derfor ikke et partis ansvar fremfor andre, uførereformen ble vedtatt allerede 2011 mens jeg er litt mer usikker på pensjonsreformen, tror det er enda lengre siden, men har blitt vedtatt i gradvise trinn.

          Det man kan hekte, hvis man vil, på den borgerlige regjeringen ( som har nå sittet i 18mnd og ikke fått vedtatt sitt første eget statsbudsjett ennå) er derimot forslaget om redusering av barnetillegget til uføre, noe AP prøvde seg på også, men ble satt «på vent» etter protester fra bl.a. SV., grunnet til det forslaget var og er også pr i dag, fordi ved et visst antall unger (tror over 5 til 6) så vil en ufør kunne tjene mye mer med uføretrygd + barnetilegg, en ved å jobbe + barnebidrag, hvilket skaper jo negativ forskjellsbehandling.

          Det som ingen har klart å forutsi er hvor ille disse reformene har kunnet slå ut for de gruppene som kommer verre ut en før, men det dukker opp nå som mye annet når ting blir implisert, da må et samlet storting selvsagt finne en løsning og rydde opp, men derfra er det faktisk stille, ikke kun fra de enkelte partikontorene.

          • Ragnar Dahl

            La oss si det slik. Det er ille om det skal gå 18 måneder og at man enda ikke har fått levert sitt eget statsbudsjett. Mente de gjorde de nå i desember, men feil kan man alle ta. Pensjonsreformen er altomfattende og ble vedtatt stykkevis og delt gjennom avtaler og vedtak i Stortinget 2005, 2007, 2009, samt noe 2010, 2011 og 2012, med vekt på 05, 06, 07 og 09. Faktum er at Stortinget har fattet beslutninger som påvirker OTP, SPK, folketrygden og uførepensjonen. En valgt regjering kan omgjøre eller foreslå endringer i tidligere vedtatt forhold, men man vil ikke engang ta debatten. Det eneste Storting og regjering har gjort er å redusere pensjoner og ytelser, samt øke trygdeavgiften betydelig for pensjonister (økning siden 2009 fra 3 % til 5.1 %. For yrkesaktive fra 3 % til 3.4%). Uførepensjonen er dårligere enn før, men du betaler samme avgift. Når du spør NAV er det vanskelig å få konkrete svar på enkle spørsmål om pensjon, uføre, arbeidsavklaringspenger osv. Du er kjent med den lovpålagte underreguleringen av pensjonene, du er også klar over endringer i levealdersjustering etter at uførepensjon beregnes som arbeidsinntekt. Man burde fremlegge regnskap fra 1970 og frem til i dag. Man sier man går med underskudd, men jeg betviler at det er faktum. Du er sikkert også klar over de endringene Stortinget gjorde i 2010 som slår beina under ektefellen når man går fra brutto til netto ektefellpensjon. Man gjør så mange endringer man ikke informerer om, at man kan mistenke regjeringen at de driver et systematisk tyveri fra de pensjonene vi har har innbetalt gjennom 40-50 år. I dag er pensjon og uførepensjon en utgift på statsbudsjettet, men det ville ikke ha bært det om man ikke hadde nedlagt folketrygdfondet. De ble jo investert i industri, næring osv. Faktisk brukte man 6.4 mrd kr av folketrygdfondet til å etablere norsk oljevirksomhet i Nordsjøen. Har pensjonistene fått noe igjen for det? Ja Indksering, levealdersjustering og dårligere pensjoner. Hvilke andre aksjeeiere ville akseptere en sånn avkastning?

          • Kristjan Hilmarsson

            He he! utrykket «som fanden leser bibelen»
            kunne kanskje vært brukt her men jeg nøyer meg med å korrigere deg og sitere
            fra mitt innlegg «( som har nå sittet i 18mnd og ikke fått vedtatt sitt
            første eget statsbudsjett ennå)» å ha fått noe vedtatt er ikke det samme
            som å legge frem, bare så det er klart.

            Men at en regjering skal kunne slå en strek over noe over natta og/eller rette
            alene opp feil som har blitt begått av samlet storting over så lang periode
            (ref. fra deg): «Pensjonsreformen er altomfattende og ble vedtatt
            stykkevis og delt gjennom avtaler og vedtak i Stortinget 2005, 2007, 2009, samt
            noe 2010, 2011 og 2012, med vekt på 05, 06, 07 og 09. Faktum er at Stortinget
            har fattet beslutninger som påvirker OTP, SPK, folketrygden og uførepensjonen»
            (sitat slutt) er selvsagt utopisk, her må alle partier og samlet storting på
            banen.

            Ellers er det lite å si om resten av kommentaren, uten om at det har tydelig
            blitt lagt noe arbeid i å «Google» inn fakta og det er bra, fakta er
            viktig og gjør all debatt mer troverdig uansett hvilken agenda lurer i
            kulissene, oppfordring til det politiske Norge eller bare ensidig kritikk
            av regjeringen.

            Er selv pensjonist, og i tillegg til å ha i nærmeste familie en som er 100%
            ufør, har jeg også en stund vært representant for NHF (Norges Handikapforbund)
            i brukerutvalget hos NAV Lillesand og Birkeland, så jeg slipper for det
            meste å Google på fakta om akkurat disse sakene, men gjør det gjerne på andre
            ting som ikke er like mye direkte og daglig i mitt liv, så igjen, det er som
            regel av det gode å skaffe seg kunnskap og fakta, men det igjen kan så brukes
            til mye rart.

          • Ragnar Dahl

            Hei. Jeg har ikke Googlet, jeg har koblet med det. Som en kuriositet trakk Stoltenbergregjeringen tilbake alle endringene i arbeidsmiljøloven Bondevikregjeringen fremmet før Stortingsvalget i 2005. Dette gjorde Stoltenberg umiddelbart etter tilstedeværende, så det nytter om man vil. Jeg har jobbet med disse problemstillingene i mange år. Min kritikk tar utgangspunkt i artikkelen og regjeringens manglende vilje til å sette seg inn i konsekvensene i før, nå og framtidssituasjonen. Hele pensjon og uførereformen er et gedigent bakholdsangrep på de som blir pensjonister i fremtiden.

            Eks: du er yrkesaktiv i offentlig sektor og har en årslønn på kr 600 000.- ved lønnsoppgjøret får du 2.5 % lønnsøkning, dvs ny årslønn kr 615 000.-

            Din kollega hadde også kr 600 000.- i lønn, men han ble ufør 2 mnd før 1.mai og som følge av begrensningen på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, får han sin uførepensjon beregnet fra kr 530 220.- dvs han får 66 % av denne summen som uførepensjon, dvs kr 349 945.- han får kr 8748,63 i lønnspålegg.

            En tredje kollega hadde samme årslønn, men ble alderspensjonist 2 mnd før 1.mai la oss si at han vil få 325 000.- i alderspensjon. Han vil få sin pensjon regulert med gjennomsnittet av de to siste år, her stipulert til 2 %, dvs hans lønnsøkning blir kr 6500.- ny pensjon kr 331 500.- så trekker de fra (indekseringen) på 0.75 prosent, som er kr 2 486.- hans nye årsperiode blir kr 329 014.- Reell økning kr 4 014.-

            Kort sagt yrkesaktiv får kr 15 000.-
            Uføre får kr 8 748.-
            Alderspensjonister. Kr 4 014.-

            En liter melk, en bompengeløsning koster like mye for en yrkesaktiv, uføretrygdet og en alderspensjonist. De er disse urimelighetene regjeringen burde ta tak i, fremfor å gi milliarder i lettelser i formuesbeskatningen. Ha en fin uke og takk for en artig ordveksling.

          • Kristjan Hilmarsson

            Takk i like måte og ber da også om
            unnskyldning for påstanden om «googlingen» :)

            Men du siterer nesten ordrett fra artikkelen når det gjelder forskjellen på
            utbetalt pensjon til den som må gi seg ved fylte 60 og den som holder det
            gående på jobben til 67, evt 70 som er lov i dag, dette har jeg selvsagt både
            lest og har meninger om.

            Jo da for noen ville det virke rettferdig at begge fikk like mye i pensjon, men
            som et virkemiddel for å faktisk holde folk lenger i arbeid, viktig sak ikke
            minst med hensyn det som har skjedd i Sør Europa, så
            jeg tror nok at akkurat dette som du og artikkelforfatter trekker frem her,
            nemlig forskjellene på pensjon til de som er lenge i arbeid kontra de som er
            kortere, er det bred enighet om på tvers av politiske partier faktisk.

            Så i dette spesielle tilfellet her, hvor en må kaste inn håndkleet ved 60
            grunnet sykdom og bli ufør med redusert pensjonsopptjening, ville det være
            fullt mulig å la vedkommende gå lenger en et år på sykelønn i stedet, men
            egentlig så illustrerer dette ikke bare forskjellene på uføre, pensjonister og folk i lønnet arbeid, men hvis du tar de
            enorme lønnsforskjellene med også, vil du få slike forskjeller mellom folk i
            pensjon uten at folk ble syke.

            Med et velferdssamfunn alene vil vi nok aldri oppnå mer en å sikre minstebeløp
            til å klare seg etter en gitt levestandard, forskjellene vil alltid være der
            samme hva.

            Men er enig med deg i at det er mulig å utjevne forskjellene på mange andre
            måter en på inntektssiden alene, f.eks på slike dypt inngripende ting i folks
            daglige liv, som persontransport, hvor vi bruker nesten det dobbelte av
            husholdningspengene til en resten av Europa (bompenger, bilavgifter,
            drivstoffavgifter) og ikke minst daglige ting som melk og mat, derfor er det
            fullt så viktig å redusere, helst reversere kostnadsnivået i samfunnet, som å
            øke pensjoner og lønn, og da tror jeg mange av de særnorske avgiftene, spesielt
            på transport, er altfor høye og virker mer samfunnsødeleggende en mange tror,
            så kan man selvsagt diskutere om hvem som har det største ansvaret for disse
            skyhøye og særnorske avgiftene, men den tar jeg ikke her, har en annen arena
            hvor jeg bekjemper slikt J

            Så du får da ha det siste ordet her Ragnar Dahl og igjen takk for praten J

          • Kristjan Hilmarsson

            Beklager noe rart oppsett, ble sånn da jeg copy/paistet fra et Word dok 😛

          • Ragnar Dahl

            Hei og takk Kristian. Tror egentlig ikke vi er så uenige. Det er løsningen Stortinget har falt ned på jeg mener er feil. Om det er slik at vi sliter med pensjonsforpliktelsene, både for alderspensjonist og uføre, bør man øke den delen som arbeidstakerne betaler til folketrygden. Pensjonistene fikk jo øket trygde delen fra 3 til 5.1 % og de yrkesaktive fra 3 til 3.4. Hadde man ment det man sa og sier, var det ikke trygdedelen som burde økes, men pensjonsdelen. Da ville pensjonistene slippe en ekstraskatt, mens de yrkesaktive måtte betale litt ekstra til framtidig pensjon. Det er vel bare jeg som tenker galt, men jeg har mange med meg. Det var ikke meningen å kritisere regjeringen, men heller å si at de burde gjøre ting annerledes enn det de har gjort. Ha en feiende fin uke Kristian.

          • Jan Haugen

            «Vedtatt av et samlet storting» – men lagt frem av flertallsregjeringen til AP – og SELVSAGT uten konsekvensutredning – AP vet best…

      • Jostein Pedersen

        gjesten – Ap la fram saken og alle partier godtok den. Må slutte å bare skylde på andre. Sett deg inn i saker angående politikk før du utaler deg. Høyre/Frp har forandret på den ganske ye i henhold til orginalen.

    • Jostein Pedersen

      Staten er din verste fiende når det kommer til utbetalind av penger.!

      • Ragnar Dahl

        Du er ikke så langt fra sannheten Jostein. Staten gjør hva de kan for å redusere utbetalingene, noe man kanskje kan si er fornuftig – gitt at utgangspunktet var at de skulle ta snylterne. Det er ikke det som er statens hensikt, de skal redusere utgiftene maksimalt, uavhengig om det rammer urettferdig. Nå bruker NAV 8 måned på å behandle en søknad om uføretrygd. Begrunnelsen er at det er så mange søknader. Jeg har jobbet i en fagforening somheltidstillitsvalgt i snart 18 år og skulle jeg brukt like lang tid på alle våre sker, hadde vis mistet samtlige medlemmer. Jeg kaller NAV det største og minst vellykkede byråkratiet i offentlig sektor. Skal du ha tak i saksbehandleren din, må du ringe service torget, deretter legge inn en melding, du vil bli oppringt innen to dger. Sist gang jeg gjorde dette var i forrige uke og jeg skulle bare høre om de hadde fått en søknad jeg hadde levert på NAV- kontoret.

        • Jan Haugen

          Alle vet hvem som sto bak og innførte «NAV REFORMEN»….

    • Kjell Arne Haukås

      Hvis du tror at det er H og FRP som har fått gjennom pensjonsreformen er du på bærtur. Et utvalg (som ble til under de rød-grønne) skulle lage pensjonsreformen fordi det var bred enighet i stortinget om at kostnadene var for høye. Ingen partier eller regjeringer kan ta på seg skyld eller ære for denne. Det er bred enighet om pensjonsreformen (dessverre).

    • Jan Haugen

      «Utredet av den forrige regjeringen ?» Den ble VEDTATT I STORTINGET av den R/G Flertallsregjeringen….
      STORTINGSVEDTAKET skjedde i 2011 – med implementering 1.1.2015……
      .
      ALLE trodde at AP-regjeringen v/sosialøkonom og statsminister Stoltenberg hadde sørget for en grundig KONSEKVENSUTREDNING, men denslags kaster ikke sosialdemokratene bort tid og penger på… SP og sv er kollektivt ansvarlige !

      • Jan Ove Olsen

        alle partier stemte for den til og med Frp….

        • Jarl Einar Skålvik

          Alle bortsett fra FRP..

  • Gjest58

    Tusen takk til Arbeiderpartiet som slo oss som allerede ligger nede. Dyre medisiner og ekstra store tannlegeregninger på grunn av medisiner, og nesten ingenting å betale med. Glem gaver til barnebarn, glem ferier og et sosialt liv. Er redd mange vil velge livet bort enn bare å eksistere.
    Det må jo være lov av sittende regjering å gjøre om på dette. Har ikke valgt å bli syk. Savner jobben min veldig mye.

    • Jostein Pedersen

      Gjest58
      – Får du ikke medisinene dine på blå resepter..?? Jeg får blå resepter og halverte tannlegeregininger på de medisinene jeg går på. Og jeg synes du burde bruke navn vist dette skal være seriøst nok.

      • Gjest58

        Kan jo være at jeg ikke vil utlevere meg. Er flau over å ha det som jeg har det. Ikke alle forstår hvordan vi føler.
        Jo, jeg får en del av medisinene på blå. Durogesic smerte plaster, Neurontin tabletter, Ibux 600, Men Jeg har flere som jeg må betale for. Får nå en tannlegeregning på ca 120 000 -130 000. Må betale ca 70 000 selv. Uten hjelp måtte jeg gått tannløs. Det er ikke rettferdig at en må gå uten tenner i verdens rikeste land. Jeg har alltid passet på mine tenner på grunn av at det å gå tannløs får en virkelig til å se fattigslig og stakkarslig ut. Synes synd på de som ikke har noen som kan hjelpe. Jeg synes at hele min situasjon med smerter og alt det som følger med er tøff. Går til psykolog nå. Tenker stadig oftere på å ta mitt liv. Det hadde hjulpet på livssituasjonen om en hadde hatt litt kroner til å kose seg med og. Det er ikke rom for slikt for mange av oss.

  • Pål Steigan
  • Strikkedilla

    Jeg blir liksom ikke ferdig med denn uretten som politikerne har påført uføre og gamle.Skal vi virkelig finne oss virkelig?
    Selv bevilger de seg så det holder. Bor de 4 mil fra hjemmet har de fri tilgang til stortingsleiligheter?????
    http://www.nettavisen.no/na24/na-tar-stortinget-en-laaaang-sommerferie/3417630.html

  • http://www.eia.doe.gov/oiaf/ieo/highlights.html Sivert Sæterbø

    Så lenge menneskets hukommelse er så kort, vil velgere flest i valg etter valg gi sin stemme til partier som ønsker å gjøre det vanskeligere og vanskeligere å leve for uføre og pensjonister, gjennom å bruke mediene til å fronte helt andre saker i måneden og ukene foran et valg.

    Uføre og pensjonister skulle for lengst ha dannet eget slagkraftig parti som taler deres sak. Faktisk så kunne et slikt parti ha kunnet fått over en million velgere med garantert vippeposisjon til enhver regjering. Da kunne man stilt ultimatum til de mest regjeringskåte.

    Med nok medlemmer kunne man ha organisert egen avise og egen landsdekkende radio. Og selvfølgelig utføre utstrakt info via nettsider til medlemmer og andre. På nett kunne man også ha hatt egen TV-kanal med nyheter, info og debatter med eksperter og ansvarlige politikere.

  • Hans Eirik Olav

    Du reiser et viktig moralsk spørsmål: Er det rettferdig at staten bruker sin monopolistiske rett til førstegangsbruk av tvang til å ta penger fra en netto skatteyter, meg, og gi midlene til en netto skattemottaker, min nabo? Er det moralsk forsvarlig eller moralsk forkastelig at staten kan utføre handlinger som og dersom utført av deg og meg vil blitt sett på som, ja nettopp, moralsk forkastelig, og ført til lange fengselsstraffer. Dersom det å ta 100 % av det du produserer gjennom ditt arbeide er slaveri, ved hvilken prosentandel mener du det ikke er slaveri? Svar: Skatt kan aldri bli rettferdig og skatt er direkte nedbrytende for verdiskapningen og samfunnets moralske forankring. I økonomisk sammenhenger er det ingen ting som skaper så mye fattigdom som skatter. Snart 100 år med sosialisme har ødelagt gangsynet vårt og vi er indoktrinert til å tro det motsatte. Som et resultat at dette forkvaklede synet og selvbedraget er Europa og Norge på fallitens rand. Når vi endelig våkner vil det være for sent. Fremtidens samfunn vil nødvendigvis være basert på et økonomisk system fritt for eller med minimale skatter fordi det er umulig å skape velferd i et samfunn der den offentlig delen av økonomien representerer mer enn 50 % slik det er i dag. Enkelt sagt blir det ikke vekst og velstand når 10 byråkrater ansettes for å grave en grøft og 10 andre byråkrater ansettes for å fylle den igjen, hvilket er det vi holder på med. Vil du ha bedre vilkår og livssituasjon for uføretrygdede må dagens system byttes ut.

  • Sarpsb

    Inntektsmessig er min uføretrygd tilbake på nivå : 2010 med en forskuddstrekk skatt på ca kr 6 900 pr mnd nå i 2016.