Tolv trinn for en rettferdig pensjon

Foto: __MV__/ Flickr Foto: __MV__/ Flickr

De urettferdige virkningene av pensjonsreformen begynner å gjøre seg gjeldende. På den ene siden opplever mange uføretrygdede kraftige pensjonskutt, og mange lavtlønte har mistet retten de hadde til å gå av med tidligpensjon ved 62 år, såkalt avtalefestet pensjon (AFP[1]).

På den andre siden har mange friske og høytlønte, de fleste av dem menn, benyttet seg av retten til å ta ut pensjon samtidig som de fortsetter i arbeid. Pensjonsreformen er i praksis kutt i pensjonen til syke og lavtlønte, samtidig som staten gir generøse gavepakker til friske og høytlønte arbeidstakere. Og gavepakkene er ikke gratis. Statistisk Sentralbyrå har anslått kostnadene av tidlig uttak av pensjon kombinert med videre arbeid til å være 16 milliarder kroner høyere i 2014[2] enn hvis en ikke hadde åpnet for denne muligheten.

Skaper ulikhet
Tanken bak pensjonssystemet har tidligere vært å gi en alderspensjon som er et kompromiss mellom to hensyn. Det ene hensynet er at man skal være sikret en viss inntekt, også dersom helseproblemer gjør at man ikke lenger kan jobbe. Det andre hensynet er at alderspensjon (og uføretrygd) skal avspeile den inntekten en har hatt, med et uttrykt mål om at pensjon skal være 66 prosent av tidligere lønn, med lavere skatt enn på arbeid som et bidrag til utjevning.

Pensjonsreformen er i praksis kutt til syke og lavtlønte, samtidig som staten gir generøse gavepakker til friske og høytlønte.

Endringene som er innført med pensjonsreformen fra 2011, er et langt skritt vekk fra begge disse prinsippene. Hovedprinsippet bak dagens pensjonssystem er en formuestenkning, der uttak av pensjon skal være løsrevet fra arbeidsinntekt, og der nivået på pensjon skal bestemmes av hvor mye du har betalt inn i løpet av livet. I stedet for en solidarisk pensjon med et mål om at alle skal sikres en lønn på omtrent to tredjedeler av tidligere inntekt, vil nå nivået på pensjon variere veldig. De som kommer dårligst ut, ender opp med en pensjon på godt under 50 prosent av tidligere lønn, mens de som kommer best ut, får høyere alderspensjon enn de hadde i lønn som yrkesaktiv.

Kjønnsforskjeller
De store ulikhetene de nye reglene skaper, rammer først og fremst kvinner. På grunn av deltidsarbeid har mange kvinner hatt så lav lønn gjennom livet at de med de nye reglene mister retten til tidligpensjon (AFP). Blant pensjonsvinnerne, derimot, finner vi flest menn. Mer enn 75 prosent av de som tar ut pensjon før de blir 67 år – mange av dem samtidig som de fortsetter å jobbe – er menn.

Dette er en prioritering av fellesskapets midler som neppe er enkel å forstå for de mange lavtlønnede og uføre som nå opplever at de får mindre å rutte med.

Hva kan gjøres for å rette opp de verste skjevhetene? En full reversering av pensjonsreformen er ikke lett å få til, men det er mulig å gjøre endringer som sikrer en mer solidarisk pensjon med utgangspunkt i dagens regelverk.

Her er tolv forslag, hovedsakelig med utgangspunkt i tjenestepensjon for ansatte i privat sektor, men også noen som gjelder offentlig tjenestepensjon, AFP og folketrygden.

1 Midlertidig ansatte må også få pensjon

Folketrygden gir i dag pensjon for all inntekt, fra første krone du tjener. Det gjør ikke tjenestepensjon. Pengene som arbeidsgiver setter av til tjenestepensjon, går vanligvis tilbake til arbeidsgiver dersom arbeidsforholdet varer mindre enn et år. Dette rammer alle som er i midlertidige stillinger, vikaransatte, frilansere og andre i korte engasjement. Med endringene i arbeidsmiljøloven blir de flere. Har du ytelsespensjon, er ikke dette så dramatisk. Da får du full pensjon dersom du har 30 års opptjening. Noen år med midlertidige stillinger trenger derfor ikke å bety noe. Har du innskuddspensjon derimot, kan pensjonstapet bli stort. Mange år i midlertidighet vil følge deg i form av lavere pensjon hele livet.

Pensjonslovene må derfor endres slik at alle sikres tjenestepensjon fra første krone de tjener.

2 Overtidsbetaling og tillegg må inn i pensjonsgrunnlaget

Tjenestepensjon regnes vanligvis ut fra fast lønn og faste tillegg. I praksis rammer dette lavtløntes pensjon. Høytlønte har ofte alle tillegg innbakt i fastlønna, mens de med lavere lønn får utbetalt overtidstillegg og ulempetillegg. Dermed får høytlønte pensjon regnet ut fra sin totale lønn, mens lavere lønte får sin pensjon regnet ut fra grunnlønn uten tillegg.

Med innskuddspensjon (eller hybridpensjon) vil en enkelt kunne endre dette, slik at innskuddet blir en prosent av reell utbetalt lønn.

3 Øk nivået på obligatorisk tjenestepensjon.

En god tjenestepensjon er blitt enda viktigere enn før, på grunn av levealdersjustering av folketrygden[3]. Dagens obligatoriske tjenestepensjon (OTP), med innskudd på 2 prosent av lønn over 1 G, er helt utilstrekkelig. Forskjellen i utbetalt pensjon vil bli enorm mellom de som får pensjonsinnskudd beregnet ut fra 7 prosent av lønn og de som bare har OTP med 2 prosent innskudd, og ikke engang innskudd basert på all inntekt. Med en inntekt på rundt 400 000 i året får de med best pensjon 4 ganger så mye i tjenestepensjon som de som bare har OTP.

Obligatorisk tjenestepensjon bør derfor gjelde fra første krone i inntekt og økes til minimum 5 prosent av lønn.

4 Bedre opptjening av alderspensjon for uføre

Med de nye pensjonsreglene vil opptjening av uføres alderspensjon i folketrygden stanse ved 62 år.[4] Dette er ikke bare urimelig, men også ulogisk, siden det samtidig videreføres at uføre skal ha innbetaling fra tjenestepensjonsordningene til de blir 67.

Et viktig skritt for å ta flere ut av den nye minstepensjonsfella uføres alderspensjon er, vil være å gi uføre opptjening i folketrygden fram til 67 år.

5 Tak på opptjening av pensjon i folketrygden

Tiltak 1-4 dreier seg om å sikre en anstendig pensjon for mange av de som taper på de nye pensjonsreglene. Men det bør også settes et tak på pensjonsopptjening for vinnerne i systemet – de med god helse, hobbypregede jobber og arbeidsgivere som er villige til å ha dem i arbeid til langt over 70 år. Mange av disse vil få høyere pensjonsinntekt enn det de har hatt utbetalt som lønn. Det er urimelig, og skaper store ulikheter.

Derfor bør det settes en øvre grense for hvor lenge man kan tjene opp pensjon.

Med alleårsregelen i folketrygden er dette vanskelig å gjøre ut fra en bestemt alder, fordi det da vil ramme dem som ikke har vært lenge i arbeidslivet. Mange delvis hjemmearbeidende, midlertidig ansatte og personer som har innvandret til Norge i voksen alder, vil ha behov for å fortsette opptjening i folketrygden etter 67 år for å få en anstendig pensjon. For å ivareta denne muligheten, kan et tak utformes ved at opptjening av pensjon i folketrygden stanses ved 67 eller 70 år, men videreføres dersom du har lavere pensjonsopptjening enn tilsvarende 270 G (45 år med inntekt på 6 G). Det er ingen rimelighet i at vi skal skattesubsidiere pensjoner som kan bli høyere enn tidligere inntekt.[5]

6 Stans opptjening av innskuddspensjon ved 62 eller 67 år

For å begrense forskjellene i pensjon mellom de som kan arbeide lenge og de som må slutte tidligere, bør også opptjening av innskuddspensjon stanse lenge før 75 år.

Midlene arbeidsgiver sparer på dette, bør i stedet brukes på å øke innskuddsprosenten.

Dette vil motvirke økte forskjeller mellom de som kan jobbe lenge og de som må slutte tidligere. Et slikt tiltak vil også gi arbeidsgivere et økonomisk incitament til å legge forholdene til rette for at eldre skal stå lenger i arbeid, ved at de ikke lenger trenger å betale pensjonsinnskudd til eldre arbeidstakere.

7 Stans levealdersjustering av minstepensjon

Levealdersjustering innebærer at opptjent pensjon «smøres utover» flere år enn før, fordi forventet levealder øker. Dette innebærer at man får mindre utbetalt i pensjon hvert år sammenliknet med de som er i jobb. Også minstepensjon levealderjusteres, noe som er svært urimelig. For enslige var minstepensjon i 2010 på 2 G, altså 180 136  kroner. Levealdersjusteringen har ført til at minstepensjon for enslige nå er kuttet til 175 738, altså en reduksjon på to og en halv prosent.

Minstepensjonister vil henge lenger og lenger etter den lønnstigningen alle andre får. Dette må endres.

8 Mer hybridpensjon

Det er nå innført en ny form for tjenestepensjon i privat sektor som kombinerer elementer fra innskuddspensjon og ytelsespensjon. Dette kalles ofte hybridpensjon. Arbeidsgiver betaler inn til pensjon som om det er innskuddspensjon, med en viss prosent av lønn hvert år. Men i motsetning til vanlig innskuddspensjon, der en normalt får utbetalt pensjon så lenge det er penger i kassa, er hovedregelen i hybridpensjon at pensjonen skal vare livet ut. I stedet for at pensjonistens familie arver penger som står igjen på pensjonskontoen etter ens død, går disse pengene i et system med hybridpensjon til å sikre høyere pensjon til alle.

Hybridpensjon viderefører pensjon som en solidarisk forsikringsordning.

Det betales inn noe mer for kvinner enn for menn for å sikre at alle får en tjenestepensjon som varer livet ut. Ut fra fordelingshensyn er dette en bedre pensjonsordning enn innskuddspensjon. Med en slik tjenestepensjon vil vi unngå at svært mange pensjonister får svært lite å rutte med når de blir så gamle at all innskuddspensjon er brukt opp, noe som normalt vil skje allerede ved 77 år.

9 Brede pensjonsordninger

En betydelig andel av sparte pensjonsmidler går med til forvaltning av midlene. En illustrasjon av dette er at Statens pensjonsfond, oljefondet, har vesentlig lavere forvaltingskostnader enn privat pensjonssparing.

Det må derfor være et mål å utvikle bredest mulig pensjonsordninger, for på den måten å redusere de framtidige forvaltningskostnadene.

Det er en bedre bruk av sparepenger at de går til pensjon enn til forvaltning.

10 AFP må være en reell rett til tidligpensjon

Avtalefestet pensjon i privat sektor er nå blitt en ren tilleggspensjon. Alle som oppfyller de strenge kravene til uttak, og arbeider i en bedrift med tariffavtale, får et livsvarig tillegg til pensjon som utgjør rundt 25 prosent av det de får fra folketrygden. Om du trenger det eller ikke, er helt uinteressant, tillegget går både til lavtlønte som går av ved 62 år, og til de som har jobb og helse til å jobbe til de er 70.

Men ikke alle har denne retten. Mange lavtlønte har på grunn av manglende opptjening ikke lenger rett til gå av med pensjon når de fyller 62, slik de hadde med gammel AFP (og slik ansatte i offentlig sektor har). For å kunne gå av med pensjon ved 62 år må du nå, selv med rett til privat AFP, ha hatt over 340 000 kroner[6] i lønn i 40 år. Det er det mange som ikke har hatt. Uten AFP er kravet en lønn rundt 430 000 i 40 år. Har du tjent mindre må du fortsette i arbeid lenger enn til 62 år, uansett rett til AFP.

Levealdersjusteringen har ført til at minstepensjon for enslige nå er kuttet til 175 738 kroner.

Dette er en av årsakene til at snittalderen på de som går av med pensjon i privat sektor, har gått opp – en av pensjonsreformens påståtte suksesser. Bak tallene er det mange som har mistet retten til å gå av med tidligpensjon, og som derfor må jobbe lenger. Likevel er fortsatt avgangsalderen i privat sektor lavere enn i offentlig sektor, som har videreført en AFP etter samme modell som den vi hadde i privat sektor før 2011.

AFP i privat sektor må derfor endres, slik at den igjen gir alle en reell rett til tidligpensjon.

Dette kan gjøres ved at en går tilbake til AFP som reell førtidspensjon, slik det var før 2011 og slik det er i offentlig sektor. Varighet kan da gradvis utvides utover 67 år i takt med at levealderen stiger.

Alternativt ved forbedringer i dagens ordning slik at alle med lav opptjening får et tillegg slik at de kan gå av fra 62 år. I tillegg må privat AFP endres slik at vi unngår dagens rigide regler som gjør at mange mister retten hvis de må skifte jobb de siste årene før de fyller 62. En mulig løsning er at en får med opparbeidede AFP-rettigheter til den nye jobben. Det bør også åpnes for at AFP kan kombineres med uføretrygd, noe som i dag ikke er mulig.

11 Viderefør prinsippene i offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon har, i likhet med de gjenlevende ytelsespensjonsordningene i privat sektor, en helt annen fordelingsprofil enn innskuddspensjon. I stedet for en pensjon som kan gi noen høyere pensjon enn tidligere inntekt, brukes midlene til å løfte flere opp til et anstendig pensjonsnivå, i praksis noe over 66 prosent av lønn før levealdersjustering. I tillegg sikres uføre samme alderspensjon fra 67 år som de som har stått i arbeid. Dette får ikke lenger uføre i privat sektor. Er du uføretrygdet og kommer fra privat sektor, er det vedtatt at du mister all rett til AFP. AFP er en tilleggspensjon som bare går til de som er friske når de blir alderspensjonister.

Når offentlig tjenestepensjon snart skal reforhandles, er det viktig å forsvare denne solidariske profilen. I tillegg må retten til en reell tidligpensjon, også for lavtlønte, forsvares. AFP i offentlig sektor er en vesentlig mer solidarisk ordning enn i privat, og bør derfor beholdes.

12 Fjern samordningsproblemene mellom privat og offentlig sektor

Gjennom endringene som er innført, har det oppstått en rekke samordningsproblemer mellom offentlig og privat sektor. Problemene er ikke en nødvendig konsekvens av forskjellige pensjonssystem, men innført av politikerne i et forsøk på å svekke offentlig tjenestepensjon.

Det burde derfor ikke være noe problem å fjerne dem.

Her er noen eksempler:

a) Behold AFP ved konkurranseutsetting

I dag mister ansatte som kommer fra offentlig sektor, retten til all AFP hvis de skifter jobb etter 55 år. Dette rammer spesielt ansatte i virksomheter som konkurranseutsettes og privatiseres. Men dersom man ønsker det, er det ikke noe problem å endre på dette. En måte å gjøre det på er å legge retten til privat AFP inn som krav i anbudsprosesser. Myndighetene kan også kreve at ansiennitet fra offentlig sektor skal telle i beregning av privat AFP.

b) Stans samordningen av AFP med oppsatt rett

Nå samordnes privat AFP med det du får utbetalt i pensjon ut fra tidligere arbeid i offentlig sektor. Denne samordningen er reelt sett et tyveri av folks pensjonsrettigheter. Det finnes ingen slik samordning av private ytelsespensjonsordninger med AFP – hvorfor skal da pensjonsrettigheter fra offentlig sektor samordnes bort?

c) Behold opptjening i folketrygden ved arbeid etter 67 år

Ved arbeid i offentlig sektor etter 67 år fortsetter opptjeningen av pensjon i folketrygden, men man får samtidig lavere tjenestepensjon, fordi det er et tak på omtrent 66 prosent av lønn. Egentlig er dette en rimelig ordning, men fordi en har åpnet for at ansatte i privat sektor får videre opptjening både i folketrygden og tjenestepensjon ved videre arbeid, oppleves det som urimelig at ansatte i offentlig sektor ikke skal få det samme.

Stortinget ser ut til å ville prioritere arbeidslinja høyt over fordelingshensyn. Da er det rimelig at også de som jobber i offentlig sektor, beholder retten til mer opptjening i folketrygden etter 67 år, uten at dette avkortes mot opptjent tjenestepensjon.

Skal Norge ha en alderspensjon som alle kan leve av, er det nødvendig å få en bedre innretning av hvordan pensjon fordeles. Slik systemet er i dag, kan pensjonen til friske og raske eldre med hyggelig arbeid potensielt være høyere enn lønna de hadde i jobb. De får også det privilegium at hvis de vil, kan de ta ut pensjon mens de er i fullt arbeid. Samtidig ser mange kvinner og lavtlønte at retten til tidligpensjon er fjernet, og minstepensjon blir redusert i takt med økende levealder.

Er det virkelig slik vi vil ha det i Norge?

Her er pensjonsbegrepene på 1-2-3:

G = Grunnbeløp i folketrygden. Brukes til å beregne pensjonsrettigheter og endres med lønnstigning hvert år. Er nå, per 1. juni 2015, kroner 90 068.

Tjenestepensjon. Pensjon basert på betaling fra arbeidsgiver. Kan være innskuddspensjon, hybridpensjon eller ytelsespensjon (noen bedrifter og offentlig sektor har egenandel fra de ansatte på 2 prosent av lønn).

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Normalt innskuddspensjon med minimum innskudd. Det er 2 prosent av lønn over en G og opp til en lønn på 12 G (kroner 1 080 816)

Innskuddspensjon. Bedriften setter av innskudd beregnet på grunnlag av lønn. Maksimalt 7 prosent av lønn fra første krone opp til 7,1 G (cirka kroner 640 000). I tillegg kan det settes av 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Alderspensjon avhengig av innskudd og avkastning. Hovedregelen er utbetaling over ti år fram til 77 år. Dør du tidligere, arver etterlatte det som er igjen.

Hybridpensjon. Baserer seg på innskudd beregnet på grunnlag av lønn. Samme rammer som for innskuddspensjon. Skal i tillegg betales litt mer for kvinner enn menn, fordi kvinner i snitt lever lenger. Normalt med livsvarig utbetaling av alderspensjon. Er en forsikringsordning – restkapital ved død brukes til å øke alderspensjon for de som lever videre.

Ytelsespensjon. Beregnes på grunnlag av sluttlønn. Normalt livsvarig utbetaling. Offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjonsordning.

AFP i privat sektor. Livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Kan som annen alderspensjon tas ut uavhengig av om du fortsetter i arbeid.

AFP i offentlig sektor. Rett til tidligpensjon mellom 62 og 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller tjenestepensjon. Utbetaling erstatter tapt arbeidsinntekt.

Uføretrygd. Uføres utbetaling fra folketrygd og tjenestepensjon fram til 67 år. Uføretrygdede går over på alderspensjon ved 67 år.

 

[1] Avtalefestet pensjon i privat sektor er nå en tilleggspensjon som varer hele livet. Det var, slik det fortsatt er i offentlig sektor og i private barnehager, en rett til tidligpensjon fra 62 til 67 år for de som etter egen vurdering trengte det.

[2] Dennis Fredriksen og Nils Martin Støylen: Pensjonsreformen – stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt. Økonomiske analyser 6/2104. Ifølge SSB «er det ikke grunn til å regne med en vesentlig reduksjon i utgiftene på lengre sikt dersom tilbøyeligheten til tidliguttak holder seg oppe».

[3] Levealdersjustering av folketrygden er et av de viktigste sparetiltakene i ny folketrygd. Når levealderen stiger, vil pensjon fra folketrygden gå ned. Det blir da enda viktigere enn før å ha en god tjenestepensjon i tillegg.

[4] Mer om alderspensjon for uføre her.

[5] Unntak fra dette er pensjon for noen grupper lavtlønte, som kan ha hatt så lav inntekt at de får mer i pensjon enn lønn selv med tilnærmet minstepensjon.

[6] Lønnsnivå 2015, tilsvarende lønn beregnet i lønnsjusterte kroner, det vil si at det er tatt hensyn til lønnsvekst.

  • Dag Westhrin

    Mange gode forslag