Jobbe litt mindre, leve litt mer

ingridwergeland

Kvinners lønnsarbeid er mer verdifullt enn oljen. Likestilling lønner seg.

Når jeg er på ferie og nyter lange dager med god mat, er med venner og familie, besøker museer, leser bøker, drar på utflukt og kanskje til og med tar en joggetur, hvis det er litt tak i meg, så tenker jeg ofte: Sånn kan man jo gjøre mer hjemme også. Bruke fritiden godt, og gjøre mer av aktivitetene som gir overskudd og livet mening. Så kommer hverdagen, og tralten og kverna gjør at jeg heller føler at jeg får gjort for lite av alt. Opplevelsen av å ikke strekke til, gjerne kalt tidsklemma, blir ofte avfeid med at vi har for høye forventninger til hva livet kan romme, at ungene går på for mange aktiviteter, at vi innbiller oss at vi kan både trene ofte, sitte i FAU og ha et passe ryddig og rent hjem. At vi må ta oss sammen, puste ut, se oss i speilet og leve med at vi ikke kan lage middag av hjemmedyrkede grønnsaker hver dag.

Kampen om tiden
Denne våren har et av fagbevegelsens eldste krav, nemlig mer kontroll over egen tid, igjen kommet på dagsorden. Kvinnebevegelsens ønske om sekstimersdag, som har putret og gått i rapporter og seminarer blant ildsjeler og i noen fagforeninger siden åttitallet, ble løftet av NRK Brennpunkts dokumentar «Kampen om tiden». Her forklarer samfunnsøkonom i SSB Erling Holmøy at det er økonomisk mulig at vi i framtiden (år 2060) jobber mindre enn nå, samtidig som forbruket dobles. For at dagens velferdsordninger skal kunne videreføres samtidig som befolkningens arbeidstid reduseres, handlingsregelen følges og befolkningen eldes, må skattesatsen økes med tolv prosentpoeng. SSB viser også at om arbeidstiden forblir den samme må vi ha en skatteøkning på 2,5 prosentpoeng, men vi kan da ha en tredobling (!) av forbruket.

Man kan få følelsen av at det finnes to måter å være kvinne på her til lands.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder sysselsetting. Norske kvinner jobber i langt større utstrekning enn medsøstre i andre land. Fortellingen om kvinners inntog i arbeidslivet, er ikke bare en historie om kvinnefrigjøring og økonomisk selvstendighet. Kvinners lønnsarbeid er mer verdifullt enn oljen. Likestilling lønner seg. I Norge, med vår pietistiske kultur, blir det å antyde at man ønsker seg mer fritid nær umoralsk. Den sterke dyrkingen av arbeidet som ubetinget saliggjørende både for den enkelte og for samfunnet, har til nå gjort at diskusjonen om arbeidstidsreduksjon, en fritidsreform, har blitt kvalt før den har kommet i gang. Perspektivmeldingen, som den forrige regjeringen la fram for et år siden, konkluderte med at vi i må jobbe mer og lengre. Dette har også stått som en nærmest udiskutabel sannhet i norsk offentlighet.

Tårnfrid eller hjemmeværende
Man kan få følelsen av at det finnes to måter å være kvinne på her til lands. Enten er du en heseblesende Tårnfrid-aktig karrierekvinne, alltid på jakt etter drømmejobben, eller så tar du hovedansvaret for hjemmet og barna, og lager matpakker inspirert av tre forskjellige blogger du følger. Sannheten om oss er et sted midt i mellom. Men når 40 prosent av norske sysselsatte kvinner jobber deltid (til sammenligning 14 prosent menn) forteller det at mange ikke får hverdagen til å gå opp som fulltidsarbeidende, og at det er kvinner som i størst grad betaler prisen for mindre økonomisk selvstendighet.

«Du er litt dum da, mamma, når du må jobbe om kvelden for å skrive en tekst om å jobbe mindre.»

Samfunnsøkonomen i SSB-rapporten påpeker at mer fritid nær sagt tvinger seg fram i et velstående samfunn: «Det ville være et brudd med historiske trender dersom velstandsøkningen i tiårene fremover ikke ble delt mellom økt forbruk og økt fritid», skriver Holmøy. I et velstående land ønsker vi ikke bare mer materielle goder, men også mer tid. Samtidig lever vi i et kapitalistisk samfunn, som er basert på økt vekst. FNs klimapanels stadig mer nedslående rapporter om jordens tilstand, gjør at det er vanskelig å se det kontroversielle i å planlegge å dempe den materielle veksten i Vesten.

I tillegg til økonomiske modeller om år 2060 i rapportform fra SSB, fikk vi i Brennpunkt-dokumentaren møte arbeiderne på Tine Heimdal i nåtid. De har hatt sekstimers dag i en årrekke. Og for å sitere Lars Inge Trang på ostefabrikken i Heimdal: «Det er mer verdifullt å ha så mye tid som vi har, enn å ha ræva full av penger. Fritid er en form for rikdom det også».

PS: Da jeg skulle skrive denne spalten, kom det fra familiens åtteåring: «Du er litt dum da, mamma, når du må jobbe om kvelden for å skrive en tekst om å jobbe mindre.»

Teksten står også på trykk i Nitos medlemsblad Refleks.