Tirsdag 30. juni var den store D-dagen, som i Default, i Europa, da Hellas for første gang unnlot en frist for å nedbetale gjelden sin til verdens valutafond IMF. Uten en ny avtale mellom Hellas og dets kreditorer har landet rett og slett ikke penger til å betale mer. Forhandlingene om en slik avtale mellom EU og Hellas, som har pågått hele våren, og har nå brutt sammen. Det venstreradikale partiet Syriza ble valgt den 25. januar, og fem måneder senere, den 25. juni, leverte kreditorene et ultimatum den greske regjeringen ikke kunne akseptere, da det står for mer av den samme feilslåtte politikken som vil skape enda flere arbeidsledige og fattige

Regjeringen opplevde at de heller ikke hadde mandat til å avvise forslaget, da konsekvensene er potensielt alvorlige, så den greske statsministeren Alexis Tsipras annonserte en folkeavstemning som skal avholdes kommende søndag den 5. juli. Hvorfor har det vært så vanskelig å komme til enighet? Det er uklart å vite hva forhandlingspartene egentlig vil siden forhandlinger også er et spill for galleriet, og selv om alle sier at de vil ha en avtale, kan det være grunn til å tvile på deres motiver.

Forbereder maktskifte
I innspurten av forhandlingene mandag 22. juni, leverte greske myndigheter inn et forslag til kreditorene hvor de mer eller mindre ga opp og gikk med på de samme budsjettmålene som troikaen (EU, den europeiske sentralbanken og IMF) har satt. Dette innebærer innsparinger på åtte milliarder euro. Men grekerne utformet forslaget på en så sosial måte de kunne, ved å øke skattene, særlig for de rike, og ikke kutte mer i lønninger og pensjoner til folk regjeringen mener allerede lever på alt for lite. Dette ble først godt mottatt. Flere EU-ledere uttrykte at de så på forslaget som et godt grunnlag for forhandlinger, mens pensjonister, næringsliv og venstreside alle demonstrerte hjemme i Aten og mente regjeringen hadde strukket seg for langt.

«For oss grekere er det verste scenarioet å bli i eurosonen med de gjeldene betingelsene, for det eneste de produserer er døde mennesker, lidende mennesker og større underskudd»

Så var plutselig stemningen ikke så god likevel, for det greske forslaget kom tilbake til avsender med så mange røde streker over at det så ut som en norskstil med strykkarakter. Dette fikk mange til å stusse. Om troikaen legger opp til en avtale de vet ikke vil gå gjennom det greske parlamentet, og som krever mer av den samme feilslåtte politikken som ikke har virket de siste fem årene, betyr det at de egentlig ikke vil ha en avtale? Dette spørsmålet fikk fart da greske opposisjonsledere begynte å virre rundt i gangene i Brussel og ha møter med viktige europeiske ledere. Lederen for det lille sentrumspartiet To Potami, som fikk seks prosent oppslutning ved forrige valg, kom ut fra et av de møtene og sa han var blitt spurt om han var klar til å danne regjering. Det er som om internasjonale organisasjoner var så irritert på den norske regjeringen at de trakk Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til side og sa de ville hjelpe med å fjerne den om han sto klar til å ta over.

Råd mot all sunn fornuft
Denne beinharde taktikken og manglende viljen til å endre en kurs som allerede har krympet økonomien med 25 prosent, har blitt møtt med sinne i Hellas og Europa ellers. Kreditorene så selvfølgelig ikke for seg at økonomien ville krympe slik, snarere trodde de hestekuren med privatiseringer, kutt i lønner, pensjoner og arbeiderrettigheter ville få økonomien på fote igjen i løpet av bare et par år. Isteden kollapset økonomien. En grunn til at det for eksempel ikke har fungert å fjerne arbeidstakeres rettigheter, er at en av tre greske arbeidere nå jobber svart fordi det ikke finnes regulereringer, og da kommer færre skatteinntekter inn. IMF har også tidligere innrømmet at kutt- og innstrammingspolitikken deres ikke har fungert i Hellas, og nylig slo en annen IMF-rapport fast at ulikhet fører til mindre økonomisk vekst og at vanlige folks lønninger må opp. Men IMF ser ut til å være en personlighetsforstyrret organisasjon som gir politiske råd helt på tvers av sin egen forskning.

Dette har fått flere og flere i Hellas til å tenke at de aldri vil komme ut av den onde spiralen av stadig økende arbeidsledighet og synkende livskvalitet om de forblir i eurosamarbeidet. Kardiologen Giorgas Vichas, som jobber på en gratis helseklinikk i Aten, fortalte BBC om pasienter som ikke hadde spist på tre dager og en mann som, da han ble bedt om å redusere saltinntaket sitt, sa at han bare får mat fra et kirkelig suppekjøkken, og dermed ikke har noe kontroll over det. «Det folk utenfor Hellas må forstå er at dette er folk som inntil nylig levde helt vanlige liv», sa Vichas. Han er blant de som kommer til å stemme nei under søndagens folkeavstemning, da han har blitt overbevist om at livet er bedre uten euro: «For oss grekere er det verste scenarioet å bli i eurosonen med de gjeldene betingelsene, for det eneste de produserer er døde mennesker, lidende mennesker og større underskudd».

Folk er lei av å bli diktert fra utlandet i detalj om sine egne pensjoner og merverdiavgift som om det er en selvfølge at de ikke skal få bestemme selv.

Ikke et spill
Den samme konklusjonen har også mange av Syrizas parlamentsmedlemmer landet på. En av venstrefløyens talspersoner, økonomen Costas Lapavitsas, skrev i The Guardian torsdag 25. juni at Hellas var offer for utpressing og at det var på tide å trekke seg ut av valutasamarbeidet. Han hevdet også at venstrefløyen i partiet snart ville gjøre en «intervensjon». Dette sier noe om splittelsen, ikke bare i partiet, men også i landet, med en stadig sterkere konflikt mellom blokken som vil ut av eurosamarbeidet og de som vil bli. Hvilken som vinner vil vi se på søndag. Mange grekere er rasende på troikaen for alle lidelsene de har opplevd med synkende lønninger, stigende arbeidsledighet og stadig flere som faller utenfor samfunnet, og vil stemme nei. Folk er også lei av å bli diktert fra utlandet i detalj om sine egne pensjoner og merverdiavgift som om det er en selvfølge at de ikke skal få bestemme selv. Samtidig er euroen synonymt med Europa og modernitet på en helt annen måte enn i Norge, og det faller mange tungt for brystet å stemme nei til «Europa».

«Spillet er over», var beskjeden fra Donald Tusk, presidenten for Det europeiske råd, da han leverte troikaens ultimatum på torsdag. Den greske statsministeren Alexis Tsipras svarte: «Hellas har 1,5 millioner arbeidsledige, tre millioner fattige og tusenvis av familier som kun lever på besteforeldrenes pensjon. Dette er ikke et spill».

Denne teksten ble også publisert i Dagbladet tirsdag 30.juni.

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.