Hvorfor står den stadig sterkere venstresida så svakt i medielandskapet?

En borgerlig elitekonsensus i toppen av norsk medieoffentlighet vi knapt har sett maken til siden før arbeiderbevegelsens gjennombrudd i 1930-årene. Det er situasjonen etter A-pressas fall og kommersiell maktkonsentrasjon i kapitalistiske mediekonsern. Supplert av et NRK Marienlyst hvor synserne til Civita, Dagens Næringsliv og Aftenposten serveres publikum som politisk nøytral ekspertise. Takk og pris for Klassekampen! Avisas formidable opplagsvekst fra 6500 daglig i 2000, til 34.000 i 2021 gjorde denne avisa til landets tredje største på papir. Men det er et døende format. Papiravisenes utbredelse blant folk under 45 går nå mot null.

Papiravisenes utbredelse blant folk under 45 går nå mot null.

Borgerlige og sentrum-høyre-orienterte redaksjoner som Aftenposten, Nettavisen, E24, DN, BT, VG, Adresseavisen, Finansavisen og Stavanger Aftenblad har et samlet lesertall på 4,75 millioner, inkludert digitale brukere. Mot dette blir Dagsavisen og Klassekampen sine totalt 0,246 millioner ganske marginalt. Det er et paradoks at venstresida står så svakt i medielandskapet. SV pluss Rødt ligger mellom 15 og 20 prosent på målingene. Samlet medlemstall har økt fra rundt 10.000 til rundt 30.000 på sju år. Hva er sjansen for at de hundretusener som nå flokker seg rundt «alternative» partier, får sine behov for politisk podkast, underholdning og debatt dekket av Schibstedkonsernet og NRK?

Mens venstresida vokser, er det ytre høyre som griper de nye mediemulighetene.

Mens venstresida vokser, er det ytre høyre som griper de nye mediemulighetene. I 2020 ble åtte av de ti nyhetssakene med størst spredning via sosiale medier publisert av Document.no, Resett.no og Hege Storhaugs rights.no.

Å sitte rolig å se på denne utviklingen vil bli skjebnesvangert for norsk venstreside. Det samme kan sies om fundamentet for opplyst samfunnsdebatt, som nå undergraves fra flere hold. Kanaler som RT (Russia Today) kombinerer sannferdig rapportering og relevant samfunnskritikk med mindre overdrivelser, større fordreininger og bevisst konstruerte falske nyheter. Metoden til denne destruktive «nyhetsnihilismen» er å blande sammen begrunnet systemkritikk med grunnløse konspirasjonsteorier inntil det blir umulig for mange å skille det ene fra det andre.

Nihilismen siver inn i norsk offentlighet via alternative gjør det selv-medier av typen steigan.no, resett.no og document.no. Forretningsideen deres er å «avsløre» alt hva vestlige myndigheter sier og gjør. Når dette skal foregå daglig, kan en ressursfattig redaktør fristes til å importere historier fra utenlandske, kanskje russisk-finansierte kanaler hvis bakenforliggende agenda hen ikke har innsyn i.

«Det finnes et truende vakuum – og et enormt potensial – til venstre for midten»

Det er forståelig at Norges største redaksjoner forsøker å møte nyhetsnihilismen med et tiltak som faktisk.no («Vi faktasjekker Norge»). Men å forsvare saklighetens spilleregler ved å insistere på de store mediehusenes overlegne fortreffelighet, er dødfødt. Man risikerer å bare forsterke David mot Goliat-fortellingen til Resett og Steigan. De «alternative» medienes store styrke er at de klarer å framstille seg som den modige outsider, den som våger å fortelle mannen i gata om de ubehagelige sannhetene som innsiderne i de store og systemlojale redaksjonene er lykkelig uvitende om, eller forsøker å skjule.

Faktisk.no «faktasjekker» politiske stridsspørsmål som «Hvis vi ikke hadde hatt utenlandskabler, ville vi hatt billigere strøm». Venstre- og Civita-folk stempler enhver antydning om at skyhøye strømpriser har en forbindelse til Norges integrasjon i EUs energimarked som «konspiratorisk».

Ved å blande sammen begrunnet systemkritikk med grunnløse konspirasjonsteorier, kommer våre selvutnevnte liberalere i skade for å gå den putinske nyhetsnihilismens ærend.

Resultatet blir det omvendte av ambisjonen. Litt som i eventyret om gutten som ropte ulv: I stedet for å bli mer årvåkne mot ondsinnet «konspirasjonsteori», lærer publikum at dette bare er en nedsettende merkelapp eliten bruker om meninger de mektige ikke liker.

Det uoverlagte samvirket mellom hovedstrømmens elitemedier og nyhetsnihilismens «alternative» nettmedier skaper den destruktive polariseringens skjulte symmetri. Den er bare én av mange grunner til å gjøre noe med venstresidas stadig mer påtrengende problem: Et truende vakuum – og et enormt potensial – til venstre for midten i det digitale medielandskapet.

 

Teksten sto i Klassekampen 6. september 2022.