I USA jobber en gruppe nytenkende økonomer med en gammel idé. Retten til å ha en jobb å gå til. De mener en jobbgaranti vil løse en lang rekke av utfordringene USA står ovenfor. Det er for mange uløste oppgaver og for mange ledige hender. For mange mennesker som kan jobbe, men som ingen vil ansette.
Mark Paul, tidligere økonomirådgiver for Bernie Sanders, mener staten bør garantere alle innbyggere arbeid med en lønnsskala som starter på 12 dollar i timen, og inkluderer helseforsikring. William Darity fra Duke University har regnet ut at dette vil koste 750 milliarder dollar, men at det vil tjenes inn fordi staten kan kutte i andre ytelser og vil få økte skatteinntekter med økonomisk vekst og økt produktivitet. Pavlina Tcherneva fra Levy Institute argumenterer for en nedenfra og opp tilnærming, der lokale, ideelle aktører får ansvaret for å skape jobbene, mens myndighetene tar regningen.[1]
Det er for mange uløste oppgaver og for mange ledige hender.
Noen frykter at robotene er i ferd med å ta over jobbene våre slik at menneskelig arbeidskraft blir overflødig. Men er det ikke egentlig en enorm mulighet at produksjonen av varer og enkelte tjenester blir mer produktiv? Dette frigjør arbeidskraft til å løse en rekke behov i samfunnet vårt, oppgaver som per i dag ikke blir løst fordi ingen er villige til å betale for det. Vi trenger folk til å rense havene våre for plastikk, flere gode hoder og varme hender i eldreomsorgen, ungdomsarbeidere, leksehjelpere, og fotballtrenere. Arbeidsløshet er en enorm sløsing med samfunnets ressurser.
Paul påpeker at det finnes store grupper i samfunnet med stor arbeidsevne, men som blir strukturelt utestengt på grunn av rasisme og fordommer. Arbeidsledigheten for afroamerikanere er dobbelt så høy som for hvite amerikanere, uavhengig av utdanningsnivå.[2] Folk med tidligere fengselsdom sliter med å igjen bli en del av samfunnet. Mange med nedsatt funksjonsevne har overskudd til å jobbe, men sliter med å finne arbeidsgivere som er villige til å tilrettelegge. Ved å gi disse gruppene muligheten til å jobbe utnytter samfunnet de samlede ressursene på effektiv måte, og store befolkningsgrupper vil løftes ut av fattigdom og av sosiale ytelser.
Ved å gi disse gruppene muligheten til å jobbe utnytter samfunnet de samlede ressursene på effektiv måte.
En slags koalisjon av milliardærer[3], miljøvernere[4], liberalister[5] og sosialister[6] jobber for en lignende, men likevel svært ulik løsning på verdens fattigdomsproblemer. Istedenfor å garantere alle en jobb, vil de garantere alle en minimumsinntekt, en såkalt borgerlønn. Bevegelsen vokser[7], og forrige uke stemte Hawaii for å starte en utredning[8]. Argumentet er blant annet at når robotene tar over jobbene våre, er det nødvendig å finne andre måter å sikre folks levegrunnlag[9]. Borgerlønn vil kunne sikre livsgrunnlaget for millioner av mennesker, og gi folk mulighet til å leve friere liv. Men når det først skal tenkes store tanker om hvordan samfunnet vårt kan organiseres best mulig, bør debatten handle om garantert jobb og ikke garantert inntekt. For det første vil de fleste forslagene på borgerlønn gi en mye lavere inntekt enn lønnen som følger med jobbgarantien. Jobbgarantien handler ikke bare om å overleve, men om å leve. Mens borgerlønn gir folk mulighet til å ta seg fri for å ta vare på barn, syke og eldre, gjør jobbgarantien det mulig å bygge fellesskapelige omsorgstjenester med et høyt kvalitetsnivå. Jeg vil påstå at det siste gir bedre vilkår for kvinnefrigjøring.
Jobbgarantien handler ikke bare om å overleve, men om å leve.
Debatten om arbeidets rolle for folks selvrespekt, inkludering og frihetskamp er omdiskutert på venstresiden. En uønsket effekt med borgerlønn kan fort bli at folk blir låst i passivitet og utenforskap. En jobbgaranti kan gi folk et fellesskap og mulighet til å utnytte evnene sine. Kanskje grunnen til at IT-gründerne i Silicon Valley har kastet seg over denne ideen er at det gjør det mulig å opprettholde det eksisterende systemet, samtidig som det finnes et visst nivå av kjøpekraft i befolkningen til å kjøpe tjenestene deres?
Statlig jobbskaping er ikke en ny idé. Det var et aktivt virkemiddel både under Roosevelt’s New Deal på 1930-tallet, og i Norge var det en viktig del av den rødgrønne regjeringens krisepakke i 2008. Her hjemme handler mye av debatten om problemene i NAV, problemer som i stor grad ville blitt løst om de faktisk fantes jobber å tilby folk. Vi har ikke like mange uløste oppgaver som de har i USA, men vi har mer enn nok å ta tak i.
Ebba Boye er spaltist i Klassekampen og Manifest Tidsskrift. Dette innlegget sto også på trykk i Klassekampen 21. juni 2017.
Kilder:
Mark Paul, William Darity, Jr., Darrick Hamilton and Anne E. Price: Returning to the Promise of Full Employment: A Federal Job Guarantee in the United States. June 2017. A Research Brief from Samuel DuBois Cook Center on Social Equity, New School for Social Research and Insight Center for Community Economic Development.
Mark Paul, Wiliam Darity Jr and Darrick Hamilton. Why We Need a Federal Job Guarantee. 04.02.2017, Jacobin Magazine https://www.jacobinmag.com/2017/02/federal-job-guarantee-universal-basic-income-investment-jobs-unemployment/
Income For All! Two Visions of a New Economy. Debatt hos forlaget Verso.
Noter:
[1] Pavlina Tchernova 2012, Levy Institute, Full Employment through social entrepreneurship. The Nonpofit Model for Implementing a Job Guarantee.
[2] https://insightcced.org/returning-to-the-promise-of-full-employment-a-federal-job-guarantee-in-the-united-states/
[3] http://fortune.com/2017/05/26/mark-zuckerberg-universal-basic-income/
[4] https://www.mdg.no/politikk/velferd-og-arbeidsliv/
[5] https://www.wsj.com/articles/a-guaranteed-income-for-every-american-1464969586
[6] https://www.jacobinmag.com/2015/08/universal-basic-income-socialist-libertarian
[8] https://futurism.com/hawaii-becomes-the-first-state-to-pass-a-bill-in-support-of-universal-basic-income/
[9] https://futurism.com/images/universal-basic-income-answer-automation/