Jeg skriver denne teksten mens jeg er i Vevring for å lenke meg mot Nordic Minings planer om å dumpe 250 millioner tonn gruveslam rett i Førdefjorden. Gruveselskapet åtte uker å gjennomføre prøveboringer på. Hver dag helt siden prøveboringene startet 2. februar har aktivister gått opp i kulden på fjellet i små grupper og stoppet arbeidet i mange timer. Hver dag har politiet klippet lenkene og bøtelagt oss, men nye aktivister står alltid klare.

I Vevring er solidariteten til å ta og kjenne på.

I Vevring er solidariteten til å ta og kjenne på, folk fra hele landet har kommet sammen med lokalbefolkningen for å kjempe for fisken, fjorden og folket. De lokale bidrar med husly, mat og deltakelse i aksjoner. Stemningen er hyggelig, men også alvorlig. Vi vet hvilke krefter vi står opp imot, og at saken handler om livene til de som bor her. Forrige uke bar politiet meg og de andre aktivistene i min gruppe vekk fra fjellet, arresterte oss og bøtela oss. Men jeg skal delta i aksjonene igjen. På tross av sanksjoner fra myndighetene er det vi som gjør det rette: fordi tillatelsen til Nordic Minings miljøovergrep ikke er legitim.

Mot alle miljøråd
Det er ikke en demokratisk avgjørelse når regjeringen sitter i Oslo og veier hensynet til kortsiktig økonomisk vinning til et børsselskap på Aker Brygge tyngre enn både miljøhensyn, uavhengige faglige råd og lokalbefolkningens protester.

Havforskningsinstituttet har advart mot miljøskadene et sjødeponi vil medføre. Det samme gjorde Miljødirektoratet før det ble politisk overkjørt av regjeringen til å veie andre hensyn tyngre enn miljø. En ny rapport fra NMBU-forskeren Agnes Kvellestad viser også at fagrådene regjeringen lener seg på toner ned miljørisikoen. Storbritannias ledende professor innen marin naturforvaltning Callum Roberts oppsummerer det hele slik: «Denne planen er galskap. Det er som å returnere til 1700-tallet». Det er heller ikke mangel på mer miljøvennlige deponeringsmetoder, for eksempel gjenvinning av gruveavfall til bruk i sement eller takstein, eller tilbakeføring av restmassene til gruvene. Det er ikke gruvedriften som er problemet, det er deponeringsmetoden.

Det er ikke bare mangelen på faglig støtte som gjør dette prosjektet illegitimt, like viktig er det at regjeringen og gruveselskapet overkjører lokalsamfunnet. Demokratiet handler om mer enn at enhver ting en regjering med støtte fra Stortinget gjør er rett. Nærhetsprinsippet er også en viktig del av demokratiet, og de som er nærmest prosjektet og som rammes mest av konsekvensene har ikke blitt hørt av den politiske makten i Oslo.

Det er ikke gruvedriften som er problemet, det er deponeringsmetoden.

Folket i Vevring er klart imot Nordic Minings planer, noe som er tydelig på folkemøter, gjennom Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe som organiserer de lokale aktivistene, og gjennom den uvurderlige støtten til sivil ulydighetsaksjonene. Folk her i Vevring og andre bygder langs fjorden velger arbeid i fornybare næringer som fiskeri og turisme over hva dressmennene i Oslo tilbyr av kortsiktige arbeidsplasser.

Kampen for Førdefjorden er langt fra unik. Lignende saker finnes enten det er her i Vevring, om det er gruveselskapet Nussirs tillatelse til å dumpe gruveslam i Repparfjord i Finnmark, eller, blant de mest grove tilfellene, Cerrejón i Colombia. Det er store forskjeller mellom eksemplene, men de samme drivkreftene er likevel med på å forklare alle disse miljøovergrepene.

Kortsiktige hensyn
Så lenge miljøovergrep lønner seg økonomisk på kort sikt er det helt rasjonelt for gruveselskaper eller andre å gjennomføre prosjektene. De billigste deponeringsmåtene for gruveavfall er ofte de som er verst for miljøet. I det økonomiske systemet vi lever under vil aldri langsiktige miljøhensyn spille noen rolle så lenge det er neste kvartalsrapport til aksjonærene som avgjør selskapets framtid og miljøødeleggelse er lønnsomt.

De billigste deponeringsmåtene for gruveavfall er ofte de som er verst for miljøet.

Så lenge lokalbefolkningen selv ikke får være med i eierskapet og forvaltningen av naturressursene vil vanlige folk heller ikke ha muligheten til å stoppe det, ved mindre man gjør som oss og bryter loven for å fysisk stoppe overgrepet. Det er lettere å dumpe 250 millioner tonn gruveslam i en fjord over 40 mil unna, enn i sin egen bakgård. Jeg har en grunnleggende tro på at hvis vanlige mennesker får mer demokratisk makt over egen hverdag og eget lokalsamfunn, så vil vi også komme frem til mer bærekraftige løsninger som setter hensynet til mennesker og miljø over kortsiktig profitt – fordi vanlige folk vet hva de er tjent med.

Demokratiet må utvides
Derfor er det naturlig for meg som sosialist å lenke meg, ikke bare mot Nordic Minings miljøkriminalitet, men også som en del av kampen for en helt annen måte å organisere økonomien på. Vi kan organisere oss på en måte så folk får bestemme over egne lokalsamfunn utover å bare velge kommunestyrerepresentanter hvert fjerde år.

Lokalsamfunnene kan ha direkte eierskap og medbestemmelse over naturressursene, så jordas rikdom kommer vanlige mennesker lokalt og folket nasjonalt til gode, i stedet for at det går rett i lomma til menn i dress på Aker Brygge. Først da vil vi sammen kunne styre etter miljø og menneskelige behov, i stedet for neste kvartalsrapport til aksjonærene. Jeg lenker meg mot å dumpe gruveslam i Førdefjorden, og for å dumpe systemet som gjør det både lovlig og mulig.