Amerikanerne fortjener også en velferdsstat!

Bernie Sanders snakker for tilhørere i San Jose i California. Foto: berniesanders.com

Vi er fem amerikanere bosatt i Norge, ingen av oss med formell tilknytning til det demokratiske partiet. Vi ønsker å forklare hva som gjør at så mange amerikanere støtter opp om Sanders-kampanjen, også nå når kampen om nominasjonen spisser seg til. Vi følger alle sammen med på dekningen av USA-valget her i Norge og i USA. Et perspektiv vi savner i den norske dekningen av primærvalgene er nettopp perspektivet til vanlige amerikanere.

Vi fem kommer fra alle kanter av USA. Vi valgte å flytte til Norge av ulike grunner, og har forskjellige livserfaringer. Til tross for disse forskjellene, har vi alle kommet frem til at Sanders-kampanjen gir mange riktige svar på utfordringer USA står overfor. Vi har til felles at våre liv i Norge skiller seg dramatisk fra livene til våre venner og familie i USA på en rekke områder. Kort fortalt: Vi synes de vi kjenner der hjemme fortjener å ha like trygge og gode liv som vi har i Norge. Vi ser at nettopp mangelen på trygghet, forutsigbarhet og solidaritet som mange amerikanere opplever i sitt daglige liv forklarer populariteten til Sanders sin plattform. Det, og kraften som ligger i bevegelsen han leder.

Vi synes de vi kjenner der hjemme fortjener å ha like trygge og gode liv som vi har i Norge.

Mange amerikanere begrunner sine politiske valg i konkrete opplevelser og livserfaringer. Sånn er det også med oss. I tillegg har årene vi har bodd i Norge trolig åpnet våre øyne for hva slags samfunn det er mulig å skape sammen.

Hverdagsliv i et sosialdemokratisk samfunn: Tre historier

Erika: Da jeg bodde i USA, var jeg aktiv i kampene for universell helseforsikring, arbeideres rettigheter og kvinnerettigheter. Jeg hadde stort engasjement for disse bevegelsene, men skjønte ikke helt hvilke konsekvenser de kunne ha for mitt liv før jeg flyttet til Norge. Da jeg flyttet var jeg fem måneder på vei med mitt første barn. Jeg gledet meg til å ta fatt på mitt nye liv i et land med en sterk velferdsstat. Samtidig følte jeg meg redd og usikker, fordi det virket helt uvirkelig for meg at jeg skulle kunne gå til legen uten å betale mye for det, fra dag én. Jeg tenkte at det måtte være tilfeldig at jeg fikk lov å møte opp til en svangerskapskontroll hos jordmor etter bare en uke i landet. Hvordan kunne det være mulig å bli fulgt opp på en så god måte, uten at det kostet noe som helst?

Jeg hadde en krevende fødsel og jeg var helt utslitt i flere uker etter å ha født. Den gangen var jeg student (gratis!) i et krevende årsstudium. Med mine amerikanske briller på, slo det meg ikke at jeg burde ta permisjon fra studiene mine for å være sammen med min nyfødte sønn. Tvillingsøsteren min som er bosatt i USA, hadde også nettopp født barn, tvillingdøtre. Hun hadde begynt å jobbe igjen nesten med en gang – jeg skulle vel nok klare å gjøre det samme! Jeg husker at det var en ekstra tung og snøfylt vinter. Jeg tok ti dager fri og så slo jeg meg gjennom snøen hver dag for å komme meg til forelesningene mine. Babyens pappa var norsk og hadde tatt permisjon, så han ble hjemme med sønnen vår. Jeg gjennomførte semesteret, stolt av arbeidsmoralen min, men helt utslitt, både mentalt og emosjonelt.

Hvordan kunne det være mulig å bli fulgt opp på en så god måte, uten at det kostet noe som helst?

To år senere, fødte jeg mitt andre barn. I årene som gikk siden jeg hadde fått mitt første barn, hadde jeg sett flere norske venner og kollegaer ta permisjon etter fødsler — fra jobbene sine, fra studiene sine, fra det som sto i veien for at de kunne gi god omsorg til sitt nyfødte barn. Denne gangen var det ingen tvil om at jeg skulle gjøre det samme. Det var med stor lettelse at jeg tok de ukene jeg trengte før fødselen og de månedene jeg trengte etterpå. Selv om mitt politiske ståsted hadde vært langt til venstre da jeg bodde i USA, var det først etter jeg hadde bodd i Norge i noen år at jeg virkelig forsto den hverdagslige, emosjonelle betydningen av det å ha rett til universell helseforsikring og foreldrepermisjon.

Jen: Jeg har tre onkler i USA som er over 70 år. De har ikke råd til å pensjonere seg, til tross for at alle tre har helse som stadig svikter. Hverken søstera mi eller kusina mi får betalt for en eneste dag de er borte fra jobb, så all ferie de tar og sykemeldinger de bruker blir til tapt inntekt. Dette til tross for at de begge har høyere utdanning og hatt samme arbeidsgiver i flere år. Som amerikaner burde jeg ikke la meg sjokkere når jeg høre om arbeidsforholdene og de mangelfulle pensjonsordningene til familiemedlemmene mine, men jeg gjør jo det. Om jeg sier høyt hva jeg mener, får jeg tilbakemelding fra venner og familie i USA om at jeg «har vært i Norge for lenge». «Sånn er det i USA», er det jeg får høre.

Har de rett? Har jeg vært i Norge så lenge at jeg ikke lenger forstår hverdagen til amerikanske arbeidstakere? Når ble det sånn at jeg ikke lenger greier å forestille meg den type arbeidsliv de snakker om? Jeg har alltid hatt god arbeidsmoral og har forstått at man må jobbe hardt for å tjene penger. Men etter så mange år i Norge opplever jeg arbeidslivet slik mange i USA har det som nesten umenneskelig.

Etter så mange år i Norge opplever jeg arbeidslivet slik mange i USA har det som nesten umenneskelig.

Min personlig forandring skjedde for noen år siden. Det var på et tidspunkt da mannen min og legen min ble så bekymret for arbeidspresset jeg kjente på at de overbeviste meg om å ta litt tid borte fra jobben. Da de kalte det en «sykemelding» kjente jeg meg ikke igjen i begrepet. Min erfaring fra USA var at det var de med alvorlige sykdommer og livsproblemer som ble sykemeldt.

Men likevel overtalte de meg til å ta den pausen jeg så inderlig trengte. Siden jeg fikk utbetalt sykepenger, ønsket jeg å gjøre alt «riktig» og ikke bare kaste bort tiden. Jeg gikk tur, drev med yoga, skrev, og møtte regelmessig opp hos legen og psykolog. Til sammen var jeg borte fra jobb i to måneder. Denne erfaringen forandret livet mitt. Det var første gang at jeg kjente betydningen av de norske velferdsordningene. At de er der for å lage et helhetlig vern rundt arbeidstakeren. At når helsen til en ansatt ikke er bra, blir man ikke like effektivt under en arbeidsdag. Og at det derfor er naturlig at arbeidsgiveren tilrettelegger for sine ansatte. Folk flest i USA opplever en god del arbeidspress. I tillegg er det stressfaktorer — som penger, medisin, og familiekriser — som nedprioriteres, fordi om man tar fri fra jobb, mister man inntekt, eller verre, man mister jobben. Og der er det ingen NAV som hjelper til.

Da de kalte det en «sykemelding» kjente jeg meg ikke igjen i begrepet.

Tony: Jeg vokste opp i delstaten Vermont. Jeg forteller det fordi Bernie Sanders, senator fra Vermont, har vært med på å forme måten jeg tenker på, selv om jeg kanskje ikke var like bevisst over det tidligere som jeg nå er. Men selv om jeg vokste opp «med» Bernie, var det ikke før jeg kom til Norge at jeg begynt å skjønne hvor viktig ideene han står for er.

I USA er det markedsliberalisme som gjelder. Som en helt vanlig bachelorstudent innenfor statsvitenskap var det vanskelig å kvitte meg med det perspektivet. Målet mitt var å skaffe meg en karriere hvor jeg kunne tjene penger, uansett om det gjorde meg lykkelig eller ikke, eller om det var noe jeg egentlig hadde lyst til å gjøre. Jeg var ikke alene om det, mange studenter i USA strever med et lignende press.

Jeg flyttet til Norge høsten 2016 fordi det økonomisk sett var den eneste måten jeg kunne klare å ta en mastergrad i statsvitenskap. De første årene i Norge leste jeg mye teori som jeg aldri ble eksponert for gjennom fire år på universitetet i USA. Men det som kanskje var aller viktigst for meg var at jeg i Norge, selv om jeg levde på et studentbudsjett, fikk oppleve en livskvalitet som bare var tilgjengelig for de jeg hadde kjent i USA som hadde mye mer penger enn meg. Det var en helt ny opplevelse å slippe å bekymre meg over alle de små tingene som i USA rett og slett betyr forskjellen på liv og død. Jeg begynt å se at det finnes flere politiske virkeligheter rundt omkring i verden og at den som rår i USA er noe helt spesielt. Mine opplevelser i Norge har bidratt til at jeg har gått fra å være en helt vanlig amerikansk «liberal» til en som befinner seg på den venstrefløyen av Bernies bevegelse.

Det som kanskje var aller viktigst for meg var at jeg i Norge, selv om jeg levde på et studentbudsjett, fikk oppleve en livskvalitet som bare var tilgjengelig for de jeg hadde kjent i USA som hadde mye mer penger enn meg.

En grasrotbevegelse med et mål om å endre et helt samfunn
Som amerikanere i Norge, kjenner vi på kroppen hva en sterk velferdsstat har å si for vår livsutfoldelse. Det å oppleve innvirkningen sosialdemokratisk politikk har på vanlige folks liv har styrket vår politiske bevissthet. Av de demokratiske kandidatene er det kun Bernie Sanders som tar kampen for et mer rettferdig og mindre brutalt samfunn på alvor – og det viser fremveksten av bevegelsen bak ham.

Av de demokratiske kandidatene er det kun Bernie Sanders som tar kampen for et mer rettferdig og mindre brutalt samfunn på alvor.

For det er her kraften i Sanders-kampanjen ligger – den snakker til vanlige folk som ønsker seg en enklere hverdag og større muligheter til å leve et godt, trygt liv. Det er heller ikke tilfeldig at kampanjen til Sanders ligner mer på en grasrotbevegelse enn en tradisjonell valgkampanje. For oss, og for mange i USA som banker på dører, ringer til folk de ikke kjenner og bidrar på andre måter til valgkampen hans, står det mer på spill enn å vinne primærvalget mot Joe Biden. Det handler om å skape en bred folkebevegelse som kan skape varige endringer i det amerikanske samfunnet.

Vårt mål med å starte Facebook-gruppa “Americans in Norway for Bernie Sanders” er å mobilisere andre amerikanere bosatt i Norge til å bidra til Sanders-bevegelsen. Vi holder et kickoff-arrangement tirsdag 10. mars, fra kl. 18-20 på baren Siste Sang på Grønland. Der skal vi høre fra forfatter og grasrot aktivisten Reidar Strisland om hvordan det har vært på «the campaign trail» og veien videre for Sanders-kampanjen. Vi skal også diskutere hvordan vi på best mulig måte kan organisere for Bernie Sanders her i Norge. Enten du er amerikaner eller nordmann som leser dette, er du hjertelig velkommen til å bli med på tirsdag og legge planer for den videre kampen sammen med oss.

For Americans in Norway for Bernie Sanders:
Jennifer Goff
Erika Gubrium
Jeff Lugowe
Tony Martel
Kevin McGuiness