#NotWithHer

Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton. Foto: Alan C Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton. Foto: Alan C

INTERVJU: Norsk presse er i en absurd valgkampmodus og Hillary Clinton utgjør en stor trussel for vår sikkerhet, mener journalist og forfatter Eirik Vold.

I dag stemmer amerikanerne over hvem som skal bli deres neste president, etter en lang, bisarr og sørgelig valgkamp. For venstresida har det vært vanskelig å vite hvem man skal støtte av Hillary Clinton og Donald Trump, etter at den populære venstresidekandidaten Bernie Sanders er ute av spillet. De fleste ser imidlertid ut til å ha landet på støtte til Clinton, inkludert Sanders selv.

Flere stemmer på venstresida, som Kajsa Ekis Ekman og Slavoj Žižek, har likevel argumentert for at man overhodet ikke må støtte Clinton, som omtales som krigersk og korrupt. I Norge har det vært stillere. Klassekampens nyhetssjef Mímir Krístjansson kalte norsk presse en ukritisk heiagjeng for Clinton, og møtte massiv motstand fra kolleger, på tross av at han er åpen om å foretrekke Clinton.

En som derimot har kjørt Clinton-kritikken hardt er forfatter, Latin-Amerika-ekspert og journalist Eirik Vold. Vold har lest rundt 1000 hemmelige dokumenter fra USAs state department, hvorav mange av dem er fra perioden da Clinton var utenriksminister. Vi ba ham forklare hvem vi har mest å frykte fra: den første, kvinnelige lederen for den frie verden eller en gal, selvopptatt kapitalist med fascistiske trekk.

Journalist og forfatter Eirik Vold. Foto: La Radio del Sur
Journalist og forfatter Eirik Vold. Foto: La Radio del Sur

Aller først, om du kunne stemme ved det amerikanske valget i kveld, hvem ville du stemt på?

Jeg er ikke amerikaner og har ikke stemmerett i USA, så jeg mener det er et valg vi verken har eller bør ha. Men jeg er opptatt av følgene av hva USA gjør og hva det har å si for Norge og resten av verden. Jeg ser ikke poenget i å havne i dikotomien mellom Trump og Clinton, jeg vil bare gi et mest mulig realistisk bilde av hva de to kandidatene vil. Uansett hvem som vinner får man la tvilen komme vedkommende til gode, håpe på det beste og analysere politikken som føres med et åpent og objektivt sinn.

Du har argumentert for at følgene om Clinton blir valgt er store for Norge og verden. Hva er det verste med Hillary Clinton?

Jeg sympatiserte faktisk med henne for noen år tilbake, så jeg er ikke i utgangspunktet i mot henne. Men det som gjør meg veldig skeptisk er at hun har støttet alle USAs kriger siden hun ble toppolitiker på nasjonalt nivå, også de Obama og Pentagon var skeptiske til. Og når du polemiserer for krig på en måte som får Pentagon til å ta avstand, da er du ganske ekstrem. Clinton er et uttrykk for den amerikanske eksepsjonalismen som handler om at USA er et slags herrefolk som kan tvinge sin vilje ned på andre. Det finnes krefter i USAs establishment som ønsker at USA skal kjempe for sine globale interesser med fredelige midler innenfor rammene av internasjonal lov. Clinton står for det motsatte.

Det finnes krefter i USAs establishment som ønsker at USA skal kjempe for sine globale interesser med fredelige midler innenfor rammene av internasjonal lov. Clinton står for det motsatte.

Et eksempel er at den amerikanske våpeneksporten har doblet seg under Clinton, hun har vært ivrig etter å selge våpen til ekstreme diktaturer. Jeg synes det er paradoksalt at norske venstreliberalere er veldig engasjert i USAs interne våpenlover, og synes det er fantastisk at Obama har produsert en masse flott retorikk, men ingen substansiell endring, på området i løpet av åtte år. Men de samme menneskene sier ofte ikke et ord om at USA, med Clinton som utenriksminister, har doblet sin eksport av krigsvåpen til verden. Blant annet var hun sentral i å få gjennom historiens største våpensalg til Saudi-Arabia. Det interessante er at Clinton, i en hemmelig mail offentliggjort av WikiLeaks, sier Saudi-Arabia finansierer IS, samtidig som andre dokumenter viser at hun, samtidig som Clinton Foundation fikk millioner av dollar fra Saudi-Arabia, har jobbet intenst for å sende mer våpen til Saudi-Arabia. USAs enorme våpeneksport til Midtøsten går altså i stor grad direkte til aggressive islamistdiktaturer, og mye av det ender opp hos islamistiske terrorister som operer i og utenfor Europa.

Når norske medier og politikere er mer redde for at Trump skal «reversere» Obamas nesten ikke-eksisterende fremskritt i regulering av håndvåpen i USA, enn de er for Clintons massive våpensalg til den eksplosive regionen rett utenfor Europas stuedør, så er det noe fundamentalt galt med hele verdensbildet vårt. Det virker som om vi har glemt at vi faktisk er nordmenn og europeere.

USAs enorme våpeneksport til Midtøsten går i stor grad direkte til aggressive islamistdiktaturer, og mye av det ender opp hos islamistiske terrorister som operer i og utenfor Europa.

En annen svært viktig ting som skremmer meg er at Clinton går inn for en flyforbudssone over Syria. Formann i den amerikanske hærens overkommando, general Joseph Dunford, sa i en høring at det å ta kontroll over Syrias luftrom innebærer å gå til krig mot Russland. Dette altså i et Syria hvor vi står side om side med amerikanske soldater, noe som igjen betyr at vi involveres i krigshandlinger mot Russland. Og tidligere CIA-sjef Michael Morell har sagt åpent at han vil drepe russiske tjenestemenn i Syria. Han støtter Clinton i valgkampen og er regnet som en god kandidat til en toppstilling i hennes administrasjon. Så ja, krigshandlinger mot Russland er det jeg er mest bekymret for, og det tror jeg overkommando-sjef Dunford er også, han ser tydelig redd ut i videoen fra senatshøringen.

Folk som ikke skjønner hvor livsfarlig dette er må skaffe seg et kart. Hvis du klarer å plassere USA, Norge, Midtøsten og Russland på kartet, så vil du se at Washington, der Clinton og hennes allierte neocons jobber for mer krig i Midtøsten og eskalering mot Russland, ligger et helt verdenshav og et halvt kontinent unna områdene de destabiliserer. Derimot er det bare en bekk, noen bjørketrær og et klønete oppsatt piggtrådgjerde som skiller oss fra Russland, mens Midtøsten ligger rett utenfor Europas stuedør, noe vi merker gjennom både økt terrorfare og flyktningstrøm som følge av bombingen av Irak og Libya.

Kart over verden. Legg særlig merke til at Norge grenser til Russland. Foto: wikipedia commons
Kart over verden. Legg særlig merke til at Norge grenser til Russland. Foto: wikipedia commons

Russland har også et regime det ikke er noen grunn til å støtte. Burde ikke noen reagere på deres innblanding, både i Syria og i den amerikanske valgkampen, slik Clinton gjør?

Jeg har foreløpig ikke sett bevis for at Russland har blandet seg inn i det amerikanske valget på noen betydelig måte. Ettersom USA ulovlig spionerer på praktisk talt all datakommunikasjon i verden, noe som ble avdekket av Snowden, ville det forundre meg om ikke Russland også forsøker å spionere på elektronisk kommunikasjon i USA for å bruke det til sin fordel. Det vi derimot vet er at Clinton kritiserte Bush-administrasjonen for å tillate valg i Palestina uten å på forhånd avgjøre, det vil si manipulere, resultatet til USAs og Israels fordel.

Det er bare en bekk, noen bjørketrær og et klønete oppsatt piggtrådgjerde som skiller oss fra Russland.

Når det gjelder eventuelle russiske krigsforbrytelser i Syria, så er det bra at verdenssamfunnet reagerer mot det, og ideelt burde de vært straffet, på samme måte som USAs, og NATO-lands krigsforbrytelser i Irak, Libya, Afghanistan, Jemen, Pakistan etc også burde vært rettsforfulgt. Men i en situasjon der både USA og NATO på den ene siden, og Russland på den andre, har brutt internasjonal lov, er det grunn til å stille spørsmål ved om det ideelle er at de to gruppene innfører straffetiltak mot hverandre som minker samhandling, skader begge parter økonomisk, øker våpenforbruk på begge sider og øker risikoen for ytterligere eskalering.

Clinton-leiren og den moralistiske sentrum og venstresiden i Norden virker fornøyd med at Vesten innfører sanksjoner som senker det russiske folkets levestandard og går utover europeisk eksport. Men USAs visepresident vedgikk i en tale at han måtte «mobbe Europa» til å innføre sanksjonene mot Russland som ble designet i Washington. På dette området er det langt mer fornuft å finne i europeisk næringsliv og en del europeiske partier og regjeringer som står næringslivet nært, enn for eksempel på skandinavisk venstreside.

Vi bekjemper ikke deres rasisme ved å fortie eller bejuble at Clinton har støttet og presset gjennom kriger som har tatt livet av hundretusener av afrikanere og arabere.

Clinton har en krigersk bakgrunn, men vil ikke både proteksjonistiske Trump-velgere og en fredelig venstreside presse henne til å intervenere mindre i utlandet og fokusere på innenrikspolitikk?

Hun vil bli utsatt for press, det er klart. Men lekkede e-poster som Clinton forsøkte å skjule på private servere, viser at hun som utenriksminister klarte å få gjennom den ulovlige krigen mot Libya, til tross for at både Pentagon, president Obama og Kongressen var skeptiske. Clinton og hennes allierte klarte altså å få Obama til å starte en krig uten godkjenning fra sikkerhetsrådet og i tillegg tilsidesette kongressen i strid med grunnlovens prinsipp om at presidenten må søke kongressens godkjenning for å gå til krig. Selv ikke Bush brøt med begge prinsippene i en og samme krig. Sett i lys av dette fremstår det veldig lite realistisk at Bernie Sanders fra sin posisjon som senator skal klare å stoppe Clinton fra å starte nye kriger, om hun bestemmer seg for det.

Kajsa Ekis Ekman argumenterer for at markedene er livredde for Trump fordi han ikke er interessert i å passe på kapitalismens langsiktige interesser. Høyresiden støtter Clinton fordi Trump truer den rådende økonomiske verdensordenen, og det samme gjør venstresida. Forsøker vi å redde kapitalismen fra seg selv?

Jeg tror ikke Clinton er en ideolog, hun er nok pragmatisk med hensyn på å gjøre det hun til enhver tid anser som mest hensiktsmessig for å bli president. Slik jeg ser det skyldes den norske venstresidens vilje til å tilsidesette så enorme mengder fakta om risikoen Clinton innebærer for folk i den tredje verden og ikke minst norske sikkerhetsinteresser, at man er så ekstremt enøyd opptatt av identitetspolitikk. Hun er kvinne og ikke rasist. Det er nok. Trump er derimot fremmedfiendtlig, sexistisk og vulgær. Men at Clinton i Irak og Libya etc har vist seg villig til å bombe og krige så hundretusenvis av mennesker blir lemlestet og drept og millioner drevet på flukt, det er tilsynelatende ikke så farlig for venstresida, ettersom hennes image som sterk kvinne og liberal ovenfor minoriteter passer med vårt eget selvbilde.

Republikanernes presidentandidat Donald Trump. Foto: Gage Skidsmore
Republikanernes presidentandidat Donald Trump. Foto: Gage Skidsmore

Samtidig, Trump ER veldig grusom. Han har ikke bare sleivete kommentarer, men en kampanje drevet av hat, kvinneforakt, løgn og rasisme, og folk som Ku Klux Klan er begeistrede støttespillere. Dette er farlig og peker mot en dyster framtid.

Det er jeg helt enig i og for meg som har brukt betydelige deler av min ungdomstid på å bekjempe rasisme gjør det virkelig vondt å høre på det som kommer fra Trump-leiren. Men vi bekjemper ikke deres rasisme ved å fortie eller bejuble at Clinton har støttet og presset gjennom kriger som har tatt livet av hundretusener av afrikanere og arabere.

Åsa Linderborg har skrevet en lang og overbevisende artikkel om hvor korrupt Clinton er, som likevel ender med at vi må støtte henne fordi Trump er en «grotesk demagog som kan utvikles til fascist». Jeg tror mange på venstresiden har landet på samme konklusjon. Er den feil?

Jeg mener vi ikke behøver å lande noe sted, vi har ikke stemmerett i USA. Jeg kommer ikke til å dra til Russland og drive kampanje for Putin selv om motkandidaten trolig vil være verre, ei heller legge lokk på overgrep eller brudd på internasjonal lov begått av den russiske regjeringen fordi en verre kan bli valgt.

Jeg hørte på SVs podkast om valget i USA for å finne ut hvor kritiske de var til Clinton. Det var ikke så veldig mye. Ketil Raknes sier han er svak for paret Clinton, mens Hans Olav Lalhum mener Bernie Sanders vil kunne dra henne til venstre. Stemmer ikke det? Positive ting som miljøtiltak og Obamacare kan styrkes og videreføres?

Jeg er ikke akkurat overrasket over at Raknes er svak for Clintonparet og at Sanders vil prøve å dra Clinton til venstre. Men om amerikanerne vil ha mer eller mindre statlig deltakelse i sitt helsevesen må de nesten få bestemme selv. Hva som skjer med Obamacare får veldig lite konsekvenser for Norge og Europa.

Derimot har det ekstremt mye å si for oss om USA bestemmer seg for å bombe frem regimeskifte i Syria. Eller om de, for å bruke Bidens ord, «mobber Europa» til å innføre nye straffetiltak mot Russland, som ødelegger for det ekstremt viktige og vellykkede samarbeidet vi, ifølge Støre, hadde med Russland i for eksempel Nord-områdene. Eller om de bestemmer seg for at norske soldater skal sendes til nok en krig. Men ja, det er fullt mulig Sanders klarer å få opp minstelønnen med et par dollar og sørge for fortsatt Obamacare, og det er flott. Men jeg blir ekstremt overrasket om han får noen innflytelse i utenrikspolitikken som kan presse Clinton vekk fra det militaristiske sporet som er så destruktivt for Norge og Europas interesser, og over til en mykere tilnærming i tråd med menneskerettigheter, internasjonal lov og sunn fornuft.

Men om vi ser kjapt på innenrikspolitikken, der er vel i hvert fall Clinton best?

Hun vil definitivt være bedre for minoriteter og folk som meg, altså utdannet middelklasse med liberale verdier. For fattige amerikanerne vet jeg ikke, jeg skjønner ikke hvordan folk kan spå så mye.

Fordi de leser programmet kanskje. Den svenske venstreside-avisa ETC har for eksempel sammenfattet hva Clinton vil gjøre om hun blir president, og det er mye som høres bra ut, som økt minstelønn, gratis høyere utdanning og klimatiltak.

Det er nesten søtt naivt dersom noen etter alle lekkasjene om Clintons mildt sagt kreative forhold til sannheten, lager en artikkel basert på ideen om at Clinton, eller for den saks skyld Trump, kommer til å gjøre det de sier at de skal gjøre i valgkampen. Det er som å basere forbrukerjournalistikk på reklame i stedet for testing av produktene det er snakk om. Valgkamppropagandaen til Clinton og Trump er etter alt å dømme ganske verdiløs som grunnlag for å si noe om hva slags politikk de to kommer til å føre om de når Det hvite hus.

Jeg blir ekstremt overrasket om Sanders får noen innflytelse i utenrikspolitikken som kan presse Clinton vekk fra det militaristiske sporet som er så destruktivt for Norge og Europas interesser.

Venstresida har tilsynelatende styrket seg under Obama, både Occupy og Sanders-kampanjen skjedde med ham i det ovale rom. Jeg frykter at det blir vanskeligere for disse kreftene om en utilregnelig gærning som Trump får kontroll over politiet, NSA, CIA og så videre. Det samme gjør Europa-aktivist Yanis Varoufakis og hans bevegelse «DiEM25». De skriver at «bare et Clinton-styre vil skape mer rom for å videreføre den ’politiske revolusjonen’ som ble startet av Sanders-kampanjen». Kan ikke Trump lett starte en ny McCarthy-jakt på venstresida og aktivister?

Jeg ser på Trump-seier som et helt forferdelig scenario. Det er veldig vanskelig å spå om framtiden, men skal vi bruke kalde fakta, og ikke følelser, identitetspolitikk og fordommer som grunnlag til å forsøke, så kan det være greit å huske på at amerikanske varslere sier det aldri har blitt slått så hardt ned på varslervirksomhet som under Obama. Dronedrap er mangedoblet i forhold til under Bush.

Og når vi snakker om McCarthy: det som ligner mest på ny-Mccarthyisme i denne valgkampen er definitivt Clinton-kampanjens forsøk å sverte all kritikk som propaganda fra Russland og stemple kritikere som Putin-lakeier. Men ja, det er selvsagt fullt mulig at Trump vil slå hardere ned på hjemlig opposisjon enn Clinton.

Det er ikke sikkert det blir krig med Clinton, men det blir et verre politisk klima, det har det allerede blitt.

Ja, og han kan vel også gjøre mye grusomt utenrikspolitisk. Vet vi at han ikke vil starte kriger?

Nei, det vet vi ikke. Men det han sier er at han vil handle med Russland og samarbeide med dem om å bekjempe IS. Det finnes da de som sier at det er helt forferdelig å handle med Russland, men det har alle tidligere presidenter gjort og det er irrasjonelt å være redd for handel, men ikke for krig. Trump blir både anklaget for å være Putins lakei og for når som helst å kunne gå til atomkrig mot Russland. Det henger ikke på greip, man må nesten bestemme seg.

Så det blir sikkert krig med Clinton og kanskje med Trump?

Det er ikke sikkert det blir krig med Clinton, men det blir et verre politisk klima, det har det allerede blitt. Dette nye klimaet ødelegger vår mulighet til å ha en dialog med Russland en hver oppegående person skjønner at vi burde ha med nabolandet vårt. Vi burde ha et samme type samarbeid som vi hadde under kommunistdiktaturet, men det kan vi ikke ha nå på grunn av det politiske klimaet.

Mindre stabilitet i Afrika og Europa eksisterer ikke i kalkylene hennes, og det må med i debatten.

Det er klart at Trump også kan være aggressiv, men han sier at han ikke vil flere kriger for regimeskifter. Om det stemmer er det en enorm lettelse for Europa og resten av verden. Det finnes ikke et land i Nord-Afrika som ikke har hatt terrorister fra Libya siden krigen vi startet der. Alle skjønte at det ville skje, Clinton skjønte det også, det vet vi fra epost-lekkasjene, men hun brydde seg ikke. Mindre stabilitet i Afrika og Europa eksisterer ikke i kalkylene hennes, og det må med i debatten.

Men det er det i liten grad. Hvorfor er det ikke med i debatten?

På meg virker det som om folk ikke forstår at vi ikke har stemmerett, og at det derfor ikke er noen grunn til at vi skal sensurere eller dysse ned fakta om Clinton og hennes politikk for at det kan styrke Trump. Om valgkampstrateger i USA holder på sånn er det uredelig, men det er absurd når norsk presse gjør det samme.

Det sies at frykt får en til å ta irrasjonelle valg, og jeg tror det er det som skjer her. Fattige amerikanske velgeres rasjonelle frykt for framtida får dem til å ta det irrasjonelle valget det er å støtte Trump, mens vår rasjonelle frykt for Trump gjør at vi tar det irrasjonelle valget å ikke ta på alvor at Clintons krigshissing i vårt nabolag utgjør en stor trussel for vår sikkerhet.

  • Kyrre Sørensen

    Gode poenger. Vil være en kalddusj midt i seiersrusen for mange å lese dette. Viser viktigheten av 3.de parti jeg er i New York for å hjelpe/henge med.

  • Jon Brinkmann

    Wow, fantastisk bra av Vold dette. Så konsist og på kornet.