Kulturbæreren

I går kom brevet bokhandelen Tronsmo og deres store fanklubb i Oslo og verden har fryktet lenge: utkastelsesordren. 1. august er det slutt, i følge eieren Entra eiendom, som vil bygge et nytt kunnskapskvartal der Tronsmo ligger, og derfor rive hele gården. At det nye bygget, et høyhus på rundt 50 meter som skal huse et nytt juridisk fakultet, har møtt motstand fra både byantikvaren og riksantikvaren, affiserer ikke Entra. De vil «skape nytt liv til «dødt» kvartal», og tidligere administrerende direktør i Entra Eiendom, Kyrre Olaf Johansen, sa til Aftenposten at «Tullinkvartalet har havnet i bakevjen i sentrum av Oslo, og fremstår i dag som et lukket område uten spesielt spennende aktiviteter. Dette ønsker vi å gjøre noe med».

Planløs løkke
Jeg kan gi Johansen rett i at Tullinløkka har blitt stemoderlig behandlet, men det er ikke på grunn av mangelen på høyhus. Snarere lider Tullinløkka av ønsket om å flytte fra gamle og fine bygg, eller rive dem, uten å ha noen plan for hva som skjer videre. Tullinløkka har noen av Oslos vakreste og mest folkekjære institusjoner: det gamle universitetet som fram for noe er et symbol på landet som en fri og uavhengig nasjon, Nasjonalgalleriet og Tronsmo bokhandel. Det er allerede en sterk kunnskapsakse, men Entra eiendom og Oslo bystyre har vanskelig for å se kunnskap i det gamle og lite prangende. Denne aksen ligger rundt en åpen plass som det aldri har blitt enighet om skal være en parkeringsplass eller en trist asfaltpark, og som nå er litt av begge deler.

Tanken bak Oslos nye signalbygg er at omgivelsene skal tilpasse seg dem.

Det er mye som kan gjøres på Tullinløkka, men å rive gården til Tronsmo og tømme de ærverdige byggene rundt, er ikke den beste løsningen. Hva som skjer med det gamle universitetsbygget når jussen skal samlokaliseres over plassen vites enda ikke. Kanskje vil det bare brukes til en og annen disputas og den årlige immatrikuleringen? Vil det skape liv i et dødt kvartal sammen med et gammelt museum som kanskje skal få lov til å vise noe kunst de også, så lenge alle er på det rene med at det viktige nasjonalmuseet er Vestbanen?

Kulest og best
I slutten av januar reiste Riksantikvaren innsigelse mot Entras planer for jussfakultetet, som er mye høyere enn tilliggende bygg og mildt sagt ikke glir inn i omgivelsene. Men det er ikke poenget, tanken bak Oslos nye signalbygg er at omgivelsene skal tilpasse seg dem. Riksantikvaren er nå i samtaler med Entra om å lage en plan som er forenelig med kulturminneinteressene i området, i følge Dagsavisen. Daglig leder i Tronsmo bokhandel, Eva Stenlund Thorsen, har derfor trolig rett når hun til samme avis hevder at Riksantikvarens innsigelser bare er en utsettelse.

Hvor ville norsk litteratur vært om ikke i det minste én bokhandel i landets hovedstad satset så beinhardt på kvalitet og inspirasjon?

Men er det noe som vekker kulturminner i området så er det Tronsmo bokhandel. Kåret til verdens beste bokhandel av beatpoesiens far Allen Ginsberg (og han var sterkt knyttet til verdens nest beste bokhandel, City Lights i San Fransisco), elsket av alle norske forfattere, stedet der Per Petterson trådde sine tenårsben og trolig den kuleste bokhandelen i verden, i følge den populære forfatteren Neil Gaiman. Tronsmo har siden starten i 1973 vært en drivkraft for utviklingen av norsk litteratur og særlig norsk tegneseriekunst. Denne gjør det nå svært skarpt i utlandet, faktisk har vel ikke norske forfattere vært så populære utenlands siden Ibsen og Bjørnson, og nå er de mange flere. Tegneseriekunstnerne Steffen Kverneland og Lars Fiske oversettes til haugevis av språk, Per Petterson kunne ikke fått bedre kritikker i utlandet og Karl Ove Knausgård er superstjerne i USA. Det de alle har til felles er at de har lest mye og latt seg inspirere, og at de har trengt steder som Tronsmo for å komme fram til sitt utrykk. Hvor ville norsk litteratur vært om ikke i det minste én bokhandel i landets hovedstad satset så beinhardt på kvalitet og inspirasjon?

Avgjørende kulturinstitusjon
Tronsmo er en unik bokhandel som i det stille gjør norsk litteratur og samtale bedre, men den er også så mye mer enn det. Tronsmo huser forfatteropplesninger og slippfester, tegneseriestunt og signeringer. Tronsmo har en atmosfære som ingen kan gjenskape, den er drevet av kunnskap og tilbyr bøkene andre ikke har fordi de ikke selger nok. Bokhandelen har original tegneseriekunst på veggene, har støttet så å si alle norske serietegnere og er en møteplass mellom forfattere og lesere. Vi på venstresida blir ofte mistenkt for å ikke like privat initiativ og kreve at staten skal gå inn og overta alt mulig. Men nei, her er det snarere statens jobb, gjennom Entra som de fortsatt eier halvparten av, og holde seg unna. Tronsmo kan ikke flyttes til en annen plass med dårligere vilkår og høyere utgifter, til det er den alt for viktig. Selv om Tronsmo engang for 40 år siden bare var en liten privateid bokhandel, har den nå jobbet seg opp til en posisjon hvor den er like viktig for byen som andre privateide kulturinstitusjoner som Astrup Fernely Museet, Litteraturhuset og Kunstnernes Hus.

Tronsmo bør reddes fordi den er for viktig til å forsvinne.

Nevnte City Lights Bookstore er for lengst blitt et «official historic landmark» i San Fransisco, og turister fra både inn og utland valfarter til den unike atmosfæren og de kompetente litteraturtipsene. Norske bokhandlerkjeder kommersialiseres mer for hver dag som går og jakten på bestselgerne tilspisser seg. I denne situasjonen trengs Tronsmo mer enn noensinne. For å videreutvikle den litterære gullalderen vi er inne i, er det livsnødvendig med en forfatternes og entusiastenes bokhandel som selger smalere titler enn andre. Dette vet forfatterne, og om planene om nedleggelse fortsetter, vil Entra få mange fiender i kulturnorge. Politikerne må anerkjenne at Tronsmo er en turistattraksjon, et kraftsentrum for norsk litteratur, en uunnværlig møteplass og et kunnskapstårn som strekker seg mye høyere enn bokhandelens to etasjer. Tronsmo bør med andre ord reddes fordi den er for viktig til å forsvinne, og konsekvensen av det er å verne bokhandelen som det historiske landemerket den har blitt.

 

Saken er oppdatert med hensyn til Entras planer. De vil ikke lenger bygge to kunnskapstårn, men et høyhus.

  • Gunnar Bakke

    Dette var som å lese mine egne tanker. Tenk å skulle ødelegge en slik institusjon som Tronsmo kun pga. noe så simpelt som profitt.
    Vi trenger Tronsmo og det gjør godt i sjelen min hver gang jeg går inn døren for å handle. Jeg er oftest i kjelleren, men kikker alltid på hyllene for å se hva for noe spennende de har. Det som er der, er neppe tilgjengelig noe annet sted i en butikkhylle her i Oslo.
    Mer enn en gang har jeg tatt turen til Tronsmo med fulladet lommebok, da har jeg blitt fortalt at de har litt lite kontanter, og trenger å realisere litt av lageret for å betale noen regninger. Da har jeg oftest kikket på de litt dyrere tingene og kjøpt så jeg må spise makaroni resten av måneden, men så har jeg jo også hatt mye spennende å lese.
    Jeg er ikke alene om å ha gjort dette, heller ikke har jeg vært alene om å stå i signeringskø for en forfatter eller tegner. Betjeningen har sendt ut varsel i god tid om at det skal skje, og de har gitt oss muligheten til å få ordnet en signert utgave med eget navn i, uten at det har kostet noe ekstra.
    Tronsmo har et utvalg som gir deg muligheten til å skaffe deg innsikt i verdenssituasjonen fra et annet ståsted enn det som gjennomsnittsmedia gir deg. De slipper til andre som har et annet syn. Dette er noe av det viktigste Tronsmo har gjort gjennom alle årene, sørget for at det er tilgang på alternativ litteratur som kanskje forteller en litt annen versjon av en vedtatt sannhet.
    Om katastrofen er umulig å avverge, og de må stenge, håper jeg at det er mulig å få åpnet et annet sted. For selv om det vil være rart å ikke gå til Tullinløkka for å gå på Tronsmo, vil det være helt ubegripelig tragisk å ikke ha noe sted hvor vi som ønsker et litt annet syn på verden kan gå for å handle.