Homo economicus

Det økonomiske mennesket har psykopatiske trekk, men brukes fortsatt som standard i økonomiske lærebøker. Her er Leonardo DiCaprio som Wolf on Wall Street. Foto: Filmweb. Det økonomiske mennesket har psykopatiske trekk, men brukes fortsatt som standard i økonomiske lærebøker. Her er Leonardo DiCaprio som Wolf on Wall Street. Foto: Filmweb.

Følgende antakelser om konsumentens adferd er å finne i Mankiw og Taylor sin introduksjonsbok i økonomi fra 2014: «Konsumentene er rasjonelle, de foretrekker å ha mer fremfor å ha mindre, de søker å maksimere sin egen nytte og tar valg ut fra egeninteresse. De tar ikke hensyn til andre menneskers nytte

Dette er en av de mest populære introduksjonsbøkene i økonomi. Likevel antar jeg at få norske økonomer mener mennesker ikke tar hensyn til andres nytte. «Den økonomiske mannen» er kun en karikatur, en forenkling som gjør det mulig å inkludere menneskelig adferd i en matematisk formel. Etter hvert som fagretningen adferdsøkonomi har fått økt anerkjennelse har en rekke økonomer og psykologer grundig avvist myten om det økonomiske mennesket. Mange mener hans psykopatiske egenskaper er en dårlig forenkling av virkeligheten. Så hvorfor står han fortsatt omtalt som grunnlaget for videre analyse i introduksjonsboka?

Mange mener hans psykopatiske egenskaper er en dårlig forenkling av virkeligheten.

Har det noe å si? Flere forskningsprosjekter konkluderer med at økonomipensumet påvirker studentene, de begynner etterhvert å ligne mer på karikaturen de bygger modellene sine på. Forskning i USA fant at de som spesialiserte seg i samfunnsøkonomi i økt grad støttet opp om egen og andres egoistiske oppførsel. De fant også at økonomiprofessorer ga vesentlig mindre penger til veldedige formål enn sine dårligere betalte kollegaer i andre disipliner[i].

Eksperimenter i Tyskland viste at økonomistudenter lot seg korrumpere lettere enn andre studenter, de var i større grad villige til å gi et forutbestemt svar på undersøkelser dersom det førte til en personlig utbetaling.[ii]  I Israel viste forskere at studenter rangerte altruistiske verdier, som villighet til å hjelpe, ærlighet og lojalitet, som mindre viktig i livet etter tre år med studier i samfunnsøkonomi. De sammenlignet med ferske studenter, som i større grad verdsatte slike altruistiske verdier.[iii]

 Studenter rangerte altruistiske verdier, som villighet til å hjelpe, ærlighet og lojalitet, som mindre viktig i livet etter tre år med studier i samfunnsøkonomi.

Studenter i USA oppførte seg mer egoistisk etter å ha tatt et fag i spillteori, der man gjerne antar individenes selv-sentrerthet, og de forventet også at andre ville gjøre det samme.[iv] Kan det hende at karikaturen fra lærebøkene følger med oss videre, og blir en normativ fortelling om hvordan vi mener at mennesker bør oppføre seg?

Økonomer er en samfunnsgruppe med mye makt i samfunnet. Det er derfor interessant å spørre i hvilken grad dette menneskesynet har spredt seg, og hvilke konsekvenser det eventuelt har fått? Er økonomifaget performativt – det vil si at faget ikke bare forklarer og analyserer virkeligheten, men at virkeligheten tilpasser seg de økonomiske teoriene?

Myter har alltid vært viktige for å forme menneskers felles forståelse om hvem vi er.[v] I nyliberalismens tidsalder har vi latt myten om det økonomiske mennesket forme vårt syn på hvem vi er. Det blir i dag sett på som helt legitimt for bedriftsledere å først og fremst følge sin egeninteresse.[vi] De skal maksimere sin profitt, og konsumentene skal maksimere sin nytte.

I nyliberalismens tidsalder har vi latt myten om det økonomiske mennesket forme vårt syn på hvem vi er.

Er det mulig å se for seg at vi kan bygge opp alternative fortellinger om hva som driver menneskerasen? Biolog Dag O. Hessen gjør et godt forsøk i sin nye bok Vi – samarbeid fra celle til samfunn. Han argumenterer for at vi må bli klar over alle de biologiske mekanismene som gjør oss disponert for samarbeid og gode handlinger, om ikke annet fordi historien vi forteller om oss selv, har innvirkning på de valgene vi tar og hvem vi blir.

Hva med antakelsen om at «mer er bedre enn mindre»? I følge Iulie Aslaksen, forsker ved SSB, kan denne antakelsen føres tilbake til opplysningstiden og den industrielle revolusjon, og behovet for å finne en filosofisk legitimitet for ødeleggelsen av naturen. Hun mener det er fullt mulig å se for seg teorier basert på det økologiske mennesket, der mennesket har en dyp tilknytning til naturen og tilpasser sin konsumentadferd til dette behovet.[vii]

Økonomifaget må utvide analysen av menneskelig adferd fra en smal analyse av egeninteresse, til en som kombinerer egeninteressen med ansvarsfølelse for det felles beste. Det holder ikke å bruke dette som et tillegg til modellene, det må være selve utgangspunktet når studenter skal lære å forstå hvordan økonomien vår fungerer.

Ebba Boye holder foredrag om det økonomiske mennesket på SaunaTALK på Salt søndag 3. desember kl.15.

Denne teksten sto også på trykk i Klassekampen onsdag 29. november.


Noter:
[i] Frank, R., Gilovich, T. and Regan, D. (1993) ‘Does studying economics inhibit cooperation?’ Journal of Economic Perspectives 7: 2 (pp. 159– 171) and Wang, L., Malhotra, D. and Murnighan, K. (2011) ‘Economics Education and Greed Academy of Management Learning and Education, 10: 4, pp. 643– 660.

[ii] Frank, B. and Schulze, G.G. (2000) ‘Does economics make citizens corrupt?’ Journal of Economic Behavior and Organization 43, pp. 101– 113.

[iii] Raworth, Kate (2017) ‘Doughnut Economics. Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist’, Cornerstone Publishing

[iv] Frank, R., Gilovich, T. and Regan, T. (1993) ‘Does studying economics inhibit cooperation?’ Journal of Economic Perspectives 7: 2, pp. 159– 171.

[v] Campbell, Joseph (1991). ‘The Power of Myth, with Bill Moyers”. Anchor Books.

[vi] Milton Friedman blir ofte sitter på at “There is one and only one social responsibility of business — to increase its profits.” John Friedman nyanserer sitatet her: https://www.huffingtonpost.com/john-friedman/milton-friedman-was-wrong_b_3417866.html

[vii] Aslaksen, Iulie (2002) ‘Gender Constructions and the Possibility of a Generous Economic Actor’, Hypatia vol. 17, nr 2. og ‘Hva kan økologisk økonomi tilføre Homo economicus?’ (2008) i Samfunnsøkonomen nr 8 2008.