Danske erfaringer med blåsvart styre

Line_Barfod

Jeg satt i Folketinget fra Anders Fogh Rasmussen fikk makten i 2001 og til vi fikk en ny regjering i 2011. Så jeg fikk oppleve alle Danmarks ti år med blåsvart regjering.

I 2001 ble Anders Fogh Rasmussen fra det høyreliberale partiet Venstre (tilsvarer norske Høyre, red. anm.) statsminister i Danmark. Han dannet regjering med De Konservative og fikk støtte fra Dansk Folkeparti, Danmarks høyrepopulistiske parti. Dansk Folkeparti inngikk en avtale om å være støtteparti for regjeringen, og støtte dens økonomiske politikk

En regjering ledet av sosialdemokrater hadde i ni år ført en nyliberalistisk politikk med store privatiseringer. Det var mange som mente at det ikke var så stor forskjell på på en sosialdemokratisk og en borgerlig regjering.

Men det viste seg raskt at forskjellene var veldig store. Anders Fogh Rasmussen valgte, like etter at han hadde kommet til makten, å gå til angrep det han kalte smaksdommere.

Kamp mot «smaksommere»
Det ble utarbeidet en lang liste (ca. 200) over råd og nemnder som skulle nedlegges – også kalt dødslisten. Det var først og fremst råd og nemnder som kunne tenkes å være kritiske til regjeringen.

Dessuten fikk en rekke NGO-er fratatt sitt offentlige tilskudd, for eksempel Dokumentation- og RådgivningsCenteret mot racisme.

Det som vakte mest oppsikt, var at regjeringen ville legge ned Menneskerettighetssenteret. Det kom imidlertid så store internasjonale protester at regjeringen måtte gi opp dette. I stedet ble senteret endret og fikk andre oppgaver.

Og regjeringen oppnådde det den ville. Det nye senteret kritiserer nødig den danske regjeringen og dansk lovgivning.

Ytringsfriheten fikk trange kår.

Samtidig ble de fleste andre eksperter redde for å uttale seg. Og når noen, for eksempel universitetsprofessorer, offentlig kritiserte regjeringen og Dansk Folkeparti, risikerte de at folketingsmedlemmer fra Dansk Folkeparti tok saken opp politisk. Så ytringsfriheten fikk trange kår.

Menneskerettigheter under press
Tidligere var det i Danmark en holdning om at menneskerettigheter skulle overholdes, og hvis det var tvil om en lov var i strid med menneskerettighetene, så lot man være å vedta den. Det endret seg. Nå må man være helt sikre på at loven vil være i strid med menneskerettighetene hvis man skal unnlate å vedta den. Hvis det er tvil, gjennomfører man loven og lar det være opp til domstolene og i siste instans Den europeiske menneskerettighetsdomstol å sikre at menneskerettighetene overholdes. I mellomtiden får mange mennesker krenket sine rettigheter.

Den politiske debatten i Danmark har flyttet seg så mye at det å forsvare menneskerettighetene nærmest anses for å være et ekstremt synspunkt.

Dessuten ble miljøpolitikken kraftig beskåret og investeringene i alternativ energi stoppet nesten helt opp. Seksualopplysning og kampanjer mot AIDS ble også drastisk beskåret. Og det sosiale arbeidet ble utsatt for kutt.

Fogh Rasmussens minimalstat
Samtidig gikk Anders Fogh Rasmussen i gang med sin strategi for en grunnleggende endring av det danske samfunnet. Strategien har han beskrevet i sin bok om minimalstaten, og den fulgte han nøye. Med støtte fra Dansk Folkeparti.

Strategien gikk ut på å endre samfunnet skritt for skritt – i stedet for å gjøre det hardt og brutalt.

Strategien gikk ut på å endre samfunnet skritt for skritt – i stedet for å gjøre det hardt og brutalt, slik Margaret Thatcher gjorde det. De to viktigste punktene var å innføre en skattestopp og en utgiftsstopp for offentlig sektor.

Strategien går ut på å la det private forbruket stige ved at skattene i praksis faller, og la det offentlige forbruket stige langt mindre. Langsomt blir avstanden mellom det private og det offentlige forbruket større og større. Tanken er at folks støtte til det offentlige gradvis vil falle, og flere vil velge private løsninger. For eksempel privatskoler, privatsykehus og private forsikringsordninger.

Med skattestoppen faller inntektene til det offentlige, og regjeringen kan dermed argumentere for at det er nødvendig å kutte. Det er den strategien Ronald Reagan kalte «Starve the beast».

Det var imidlertid så store protester mot nedskjæringene i det offentlige forbruket at regjeringen ikke klarte å holde det offentlige forbruket så lavt som den skulle ønske. Derfor ble det innført flere og flere sanksjoner overfor kommuner som lot det offentlige forbruket stige. Og det har etter hvert virket: Kommunene bruker nå omkring fem milliarder kroner mindre i året enn de egentlig skal. For hvis de bruker mer enn tillatt, må de betale store bøter til staten. Den nye sosialdemokratisk-ledede regjeringen har fortsatt disse sanksjonene, som de før valget var store motstandere av.

Det ble samtidig kuttet i arbeidsløshetstrygd og sosialhjelp. Og innført en lang rekke innstramminger av sosialpolitikken som gjør at menneskene som trenger hjelp mistenkeliggjøres og ydmykes.

Krevde tøffere innvandringspolitikk
Dansk Folkeparti ville også ha innstramminger i rettspolitikken og innvandringspolitikken. Hver gang de skulle stemme for statsbudsjettet eller en annen større lovpakke, ville de ha innstramminger som betaling.

Det førte til 24-årsregelen: Man må nå ha fylt 24 år før man kan bo i Danmark med en ektefelle som ikke er fra EU eller Norden. Og tilknytningskravet, som betyr at når man vil bo med ektefellen sin i Danmark, så ser myndighetene på de to ektefellenes samlede tilknytningen til Danmark i tre generasjoner. Så hvis den danske borgeren har foreldre eller besteforeldre fra for eksempel Tyrkia og gifter seg med en tyrker, så vil deres samlede tilknytning til Tyrkia være større enn til Danmark. Og da kan de ikke bo i Danmark.

Det førte imidlertid til store protester fra diplomater, direktører i store selskaper og andre dansker som hadde bodd i utlandet i flere år og så ønsket å vende hjem med den ektefellen de hadde giftet seg med i utlandet. Derfor ble det innført en lovendring, så når man har vært dansk statsborger i 28 år, gjelder ike tilknytningskravet. Disse reglene har Socialdemokraterne sluttet seg til. Og de avviser enhver debatt om å avskaffe dem.

Det ble innført utvidede straffer for en lang rekke forbrytelser, selv om alle eksperter frarådet dette. Igjen med støtte fra Socialdemokraterne. Den kriminelle lavalderen ble også satt ned fra 15 år til 14 år, men Danmarks nye rødgrønne regjering har reversert dette.

Det ble innført en «lømmelpakke», hvor politiet fikk lov til å foreta preventive anholdelser i forbindelse med demonstrasjoner. Demonstranter kan holdes i opp til tolv timer. Det var den bestemmelsen som ble brukt i forbindelse med klimatoppmøtet i København i 2009, da nesten 1000 mennesker måtte sitte i mange timer på den iskalde asfalten. Det ble senere kjent ulovlig av domstolene, men loven er fremdeles i kraft og Socialdemokraterne vil ikke endre den.

Partiet Venstre uttalte etter flere års tett samarbeid med Dansk Folkeparti at de har et verdifellesskap.

Så ikke bare utlendinger, men alle innbyggere ble rammet av den sterkt høyreorienterte politikken som ble ført. Og det har endret det danske samfunnet og den politiske debatten på en grunnleggende måte. Partiet Venstre uttalte etter flere års tett samarbeid med Dansk Folkeparti at de har et verdifellesskap.

Flyttet hele politikken til høyre
Stort sett hele det politiske spektret har flyttet seg langt til høyre. Socialdemokraterne valgte en strategi hvor de forsøkte å være nesten like harde i rettspolitikk og innvandringspolitikk som Dansk Folkeparti. Og det forsøker de på mange måter fremdeles. Samtidig med at de har valgt å videreføre høyresidens økonomiske politikk med å gi skattelette til de rike og ta fra de fattige.

På de siste meningsmålingene er Dansk Folkeparti, med over 20 prosent av stemmene, større enn Socialdemokraterne, som står med om lag 17 prosent.

I Enhedslisten valgte vi en strategi hvor vi selvfølgelig forsvarer menneskerettighetene og sier fra når det gjelder rasisme og fremmedhat. Men vi valgte å legge hovedmotstanden mot Dansk Folkeparti på det sosiale. Vi avslørte flere ganger at de stemte for sosiale nedskjæringer både i kommunene og i Folketinget. For vi har den klare oppfatningen at de fleste av de som stemmer på Dansk Folkeparti, først og fremst gjør det av sosiale årsaker og ikke fordi de er rasister.

Vi håper at Norge vil lykkes bedre enn Danmark når det gjelder å forhindre fremmedfiendtlighet og innstramminger på innvandrings- og rettspolitikken. Og vi håper at fagbevegelsen og velferdsbevegelsen vil kjempe hardt mot privatisering og uthuling av velferden.

Oversatt av Lars Nygaard.