Det vanskelige r-ordet

Antisemittisk karikatur fra det norske vittighetsbladet Vikingen i 1924. Er den bare generaliserende eller også rasistisk? Antisemittisk karikatur fra det norske vittighetsbladet Vikingen i 1924. Er den bare generaliserende eller også rasistisk?

Jeg er enig med George Gooding i at rasisme-stempelet ikke skal brukes til å rakke ned på meninger som ikke har noe med rasisme å gjøre. Samtidig mener jeg at det ikke skal være tabu å bruke ordet rasisme om det som er rasistisk. Hva som er hva, er vel én kjerne i denne debatten.

Et annet kjernepunkt er om det skal være beundringsverdig å henge ut sine meningsmotstandere som en lallende apekatt, fordi man er uenig om definisjonen av rasisme. Det mener Kjetil Rolness, det mener ikke jeg, men akkurat det lar vi ligge her.

I sitt blogginnlegg fra 26. mai kommer Gooding i skade for å fordreie poenget i mitt VG-innlegg fra dagen før. Han tror mitt poeng er at Ali Esbati aldri har brukt begrepet rasisme om noe eller noen. Dermed kan Gooding triumfere når han viser hele verden at det er akkurat dét Ali Esbati har gjort. Slik avslørte George Gooding «Marsdals latterlige forsøk på løgn».

Esbatis utsagn er ikke et forsøk på å rakke ned på meninger som åpenbart ikke har noe med rasisme å gjøre, men hans mening om Frps retorikk.

Min påstand er ikke at Esbati aldri bruker begrepet rasisme. Jeg vet godt at han snakket om det «rasistiska Fremskrittspartiet» ganske nylig. Min påstand er at Esbatis mening om Fremskrittspartiet er en legitim ytring i den demokratiske debatten. Esbatis utsagn er ikke et forsøk på å rakke ned på meninger som åpenbart ikke har noe med rasisme å gjøre, men hans mening om Frps retorikk. Gooding har en annen mening. Dét i seg selv betyr ikke at Ali Esbati er som en lallende apekatt.

Gooding og Esbati har til og med ulikt syn på om Gooding selv kan ha uttrykt rasistiske holdninger. Dét er heller ikke i seg selv bevis for at Esbati er som en lallende apekatt, selv om jeg godt forstår at Gooding blir engasjert.

I likhet med folk flest, kjenner jeg ikke Goodings virke og kan ikke ta stilling til Twitter-feiden mellom ham og Esbati. Derimot kan jeg forholde meg til et av kroneksemplene til de som mener Esbati bedriver den lallende apes bøllete hersketeknikk; han våget å si «rasistiska Fremskrittspartiet».

Spørsmålet her er ikke om Frp er rasistisk. Spørsmålet er om Esbati bedriver virkelighetsfjern brunbeising som hersketeknikk. Spørsmålet er, med andre ord, om det finnes holdepunkter som gjør at en saklig debattant, som selv ikke finner noe rasistisk ved Frp, kan anerkjenne at når andre likevel mener det fins noe rasistisk ved Frp, er dette faktisk uttrykk for deres ærlige, begrunnede mening og ikke bare en tanketom «brunbeising» som «ødelegger debattklimaet fullstendig», slik Gooding anklager Esbati for.

Spørsmålet her er ikke om Frp er rasistisk. Spørsmålet er om Esbati bedriver virkelighetsfjern brunbeising som hersketeknikk.

Det fins nok av holdepunkter i Frps historie. Partiets mangeårige professor Fridjof Frank Gundersen uttalte ikke bare at «overalt hvor det er muslimer er det trøbbel og bråk», men også at «det er legitimt å stjele i afrikansk kultur. Den som stjeler blir beundret».

Til VG opplyste sågar den lokale Frp-leder Lars Tunheim at: «Ulovlige og kriminelle innvandrere strømmer ubegrenset på, nesten som rotter. De gnager seg inn i samfunnet på ulovlig vis. Som rotter i en høykjeller dukker de opp der det er noe å hente.»

Frps eviglysende stjerneskudd Terje Søviknes liker å knytte flyktninger til kriminalitet og antyder at de kan ta over landet: «Vi kan ikke overlate dette landet til kriminelle utlendinger som seiler under falskt flagg som flyktninger og asylsøkere.»

Am-car-entusiast Vidar Kleppe forklarte hvorfor utlendingene er så kriminelle: «Det er en skremmende sammenheng mellom innvandring og kriminalitet. Det skyldes at mange er oppvokst i andre kulturer, der de kan både stjele og drive kvinneundertrykkelse.»

Man kan selvsagt være uenig om hvorvidt dette skal kalles «generalisering» eller «rasisme». Men dét må vel være være en legitim diskusjon? Og så kan man selvsagt mene at partiets historie ikke har noe med partiet å gjøre. Det gjelder aldri venstresiden, selvsagt, men gjerne Frp. I så fall må man i det minste kunne forholde seg til holdepunkter av nyere dato.

Man kan selvsagt mene at partiets historie ikke har noe med partiet å gjøre.

Foran stortingsvalget i 2009 framstilte partileder Siv Jensen «snikislamisering» av Norge som en alvorlig trussel mot det norske folk. Antall medlemmer av muslimske trossamfunn utgjorde mindre enn to prosent av Norges befolkning, såvidt jeg husker.

Ett aspekt ved denne retorikken er at den kategoriserer individer fra vidt ulike land og kulturer som én og samme trussel fordi mange av dem deler enkeltstående trekk, som halal-kjøtt. Om dét skal kalles «generalisering» eller «fremmedfiendtlig» eller «rasistisk» er en ærlig og redelig debatt.

Det som er verken ærlig eller redelig, er at Fremskrittspartiet knytter sin påståtte kamp mot «snikislamisering» av Norge til kampen mot kjønnslemlestelse (Per Willy Amundsen i Dagsnytt 18, 25. februar 2009). Som kjent er dette stygge overgrepet noe som praktiseres i kristne kulturer også. Omskjæring av småjeter blir ikke uttrykk for kristendom av den grunn, like lite som det er uttrykk for islam.

Kan det kalles rasisme, når Frps stortingspolitiker sitter i NRKs studio og framfører sin uhyrlige løgn om at kjønnslemlestelse er et eksempel på «snikislamisering» av Norge? Dette kan det være meninger om. Men ikke etter George Goodings mening.

Kan det kalles rasisme, når Frps stortingspolitiker sitter i NRKs studio og framfører sin uhyrlige løgn om at kjønnslemlestelse er et eksempel på «snikislamisering» av Norge?

Det kan ikke være delte meninger om dét. For den som måtte kalle Frp «rasistisk», driver ifølge Gooding åpenbart bare med en usaklig «brunbeising» som «ødelegger debattklimaet fullstendig». Den som ser noe rasistisk ved Frp, fortjener å framstilles som en lallende apekatt.

La meg presisere poenget her: Jeg mener ikke at alle må se at det kan være noe rasistisk i Frps retorikk. Jeg mener bare at det må være et legitimt synspunkt å hevde at man ser noe rasistisk ved Frps retorikk. Der er Gooding uenig. Han mener det er like lite legitimt som å være en lallende apekatt i en stortingsdebatt.

Hva skjer hvis vi tar dette synspunktet på alvor? Jeg synes vi kan koste på oss en historisk parallell. Hvis Frps retorikk er så langt unna rasisme at det bare er lallende apekatter med brunbeispensel i neven som kan hevde at det fins noe rasistisk der, når fantes det da rasistiske strømninger på Stortinget?

Et mye brukt historisk referansepunkt er antisemittismen i mellomkrigstiden, som også florerte i Norge. Da Per Kristian Foss (H) pekte på at Siv Jensens dystre advarsler mot «snikislamisering» av Norge «har visse likhetstrekk med mellomkrigstidens frykt for andre minoriteter, i dette tilfellet jøder», var det dette referansepunktet han brukte.

Trakasseringen av minoriteter, ikke minst jøder, i mellomkrigstiden er selve referansen for «aldri mer» og «vi må lære av historien» når det gjelder rasisme i Norge. Antisemittismen på Stortinget tok, for eksempel, form av lovforbudet mot jødisk kosher-slakting i 1929. Retorikken var av typen «Vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelse til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier» (formann i Bondepartiet og senere statsminister Jens Hunseid).

Kosher-slaktingen var et hett stridstema og ble bruk til å få fyr på antisemittismen ute blant nordmenn. Dette var, etter min oppfatning, en fremmedfiendtlig retorikk som jeg synes det er helt rimelig å hevde var rasistisk, i alle fall i sin funksjon (debattantens intensjon er det ikke alltid lett å fastsette).

Hvis George Gooding, Kjetil Rolness og Thomas Knarvik mener at den som sier «rasistisk» om Frp må være en lallende apekatt, hva er da alle de som som anklager norske politikere i mellomkrigstiden for antisemittisme?

Så til sammenligningen med dagens debattklima: Jeg har aldri sett eksempler på at noen stortingspolitiker, noen gang, anklaget jødenes religion for noe så grovt som systematisk kjønnslemlestelse av småjenter. Jeg er ikke historiker og har ikke undersøkt veldig grundig. Så kom gjerne med nye opplysninger her! Det kan være interessant å sammenligne da og nå.

Men sett at det stemmer, at ingen stortingspolitiker noen gang framførte en anklage mot jødene som er grovere enn Per Willy Amundsens løgn om en forbindelse mellom kjønnslemlestelse av småjenter og «snikislamisering av Norge». Da havner de som raser mot Ali Esbatis usaklige «brunbeising» av Frp i en interessant posisjon.

Hvis George Gooding, Kjetil Rolness og Thomas Knarvik mener at den som sier «rasistisk» om Frp må være en lallende apekatt, hva er da alle de som som anklager norske politikere i mellomkrigstiden for antisemittisme? Hvis de bare hetset jødenes slaktemetoder og liknende, kan det vel ikke har vært rasisme, siden det er hårreisende å kalle det rasisme når Frp knytter den muslimske minoriteten i Norge til kjønnslemlestelse av småjenter?

Hvis dette skaper et dilemma, fins det flere mulige utveier. På den ene siden, kan man akseptere at vi som ser rasistiske trekk ved Frps retorikk på dette området har legitim meningsberettigelse i den demokratiske debatten. På den andre siden kan man starte renvaskingen av mellomkrigstidens politikere. Hvor lenge skal de politisk korrekte få holde på med sin brunbeising av dem?