Korrupsjon og kutt raserer gresk helse

Demonstrasjon i Aten mot den seneste troikaavtalen den 29. juni 2015. Foto: 
Jan Wellmann/ Flickr Demonstrasjon i Aten mot den seneste troikaavtalen den 29. juni 2015. Foto: Jan Wellmann/ Flickr

– De ljuger alle sammen, og det er vi som betaler for det.

Liza er opprørt. Sammen med pasienter og frivillige har hun innfunnet seg i lokalene til Solidaritetsklinikken i Pireus. Kommentaren faller i det de har fylket seg under fjernsynsskjermen som henger oppunder taket. Det er mandag kveld og statskanalen byr direkte overføring av den store parlamentsdebatten om korrupsjonsanklager mot forhenværende regjeringsmedlemmer. De fleste av dem sitter fortsatt i parlamentet og tar aktivt til motmæle i debatten. Det gjelder blant annet Adonis Georgiadis, som er nestleder for Nytt Demokrati og opprinnelig var med å grunnlegge det radikale høyrepartiet LAOS. Han er en av de mest forhatte helseministrene fra årene etter finanskrisa da Hellas var underlagt EU og det internasjonale pengefondet (IMF) sitt diktat. I det han klatrer opp på talerstolen hagler skjellsordene fra forsamlinga rundt meg.

Noen beskriver det som den største politiske skandalen som har rammet Hellas de siste tiårene.

Scenene som utfolder seg i parlamentsbygninga over Syntagmaplassen er den foreløpige kulminasjonen på en prosess som greske medier har døpt «NOVARTIS-gate». Noen beskriver det som den største politiske skandalen som har rammet Hellas de siste tiårene.

Det store sveitsiske farmasøytiske selskapet NOVARTIS er anklaget for å ha plyndret de greske helsetjenestene gjennom overprising av medisiner og manipulering av markedet. Det har blant annet tatt form av bestikkelser til ledende politikere.

Korrupsjonen knuger helsetjenestene
Skandalen føyer seg inn i et større mønster. En rapport fra mars i fjor anslår at siden år 2000 har korrupsjon på det greske medisinmarkedet påført helsetjenestene ekstrakostnader på rundt 23 milliarder euro.

Det sveitsiske selskapet er en av hovedskurkene, men slett ikke den eneste. Visehelseminister Pavlos Polakis har lagt fram tall for perioden 1991 til 2010. De anslår merkostnadene som følger av manipulering av medisinpriser og korrupte praksiser innenfor helsesektoren til å være 85 milliarder euro. Det tilsvarer nesten en fjerdedel av hele den offentlige gjelda.

Det nye med Novartis sammenlignet med tidligere skandaler er at den har så mange forgreininger høyt opp i det politiske systemet.

I alt mistenkes selskapet å ha brukt 100 millioner euro på sine «greske venner».

Etterforskninga som påtalemakten har lagt fram for parlamentet tyder på at selskapets «kundeliste» blant annet omfatter to tidligere statsministre og åtte andre forhenværende regjeringsmedlemmer. Det gjelder blant andre Antonis Samaras, Hellas’ statsminister fra 2012 til januar 2015. Lista omfatter også Evangelos Venizelos, anføreren i det sosialdemokratiske partiet PASOK etter at Giorgos Papandreou måtte gå av i 2011. Han var finans- og visestatsminister i flere regjeringer under kriseårene. Etterforskninga viser at de opptrådte som aktive støttespillere for det multinasjonale farmasiselskapet, og at de ble rikelig belønnet. Ifølge lekkasjer til mediene har Samaras mottatt kofferter med kontanter av den tidligere visedirektøren for den greske avdelinga av selskapet. Venizelos har angivelig mottatt en million euro overført til ektefellens firma.

I alt mistenkes selskapet å ha brukt 100 millioner euro på sine «greske venner». De andre ministrene som er i søkelyset har også hatt sentrale regjeringsposter. Blant dem er tre tidligere finansministre og flere helsestatsråder. Gruppa omfatter blant annet direktøren for den greske Sentralbanken, Ioannis Stournaras, og Dimitris Avramopoulos, EU-kommisjonær for migrasjon.

Den tidligere visehelseministeren Marios Salmas kom rett og slett med trusler da han erklærte at vi «…er et lite land. De vil bli funnet og straffet».

Tidligere regjeringsmedlemmer er beskyttet av immunitet i følge den greske grunnloven, og det kan bare oppheves av parlamentet. Ifølge prosedyrene krever det en gransking i regi av en parlamentarisk kommisjon. Det var spørsmålet om opprettinga av denne kommisjonen og granskinga av de ti anklagede som sto på den parlamentariske dagsordenen den 21. februar. Forslaget fikk stort flertall. Ingen stemte mot. Det største opposisjonspartiet, Nytt Demokrati, valgte å avstå fra å stemme, mens Democratic Alignment (tidligere PASOK) og partiet To Potami (liberalt) føyde til avstemningstemaer som gjorde at stemmene deres ble kjent ugyldige.

Avledningsmanøver og konspirasjonsteorier
Alle de anklagede tar kraftig til motmæle. Nestlederen i Nytt Demokrati truer med å politianmelde både justisministeren og hovedanklageren for det han beskriver som brudd på grunnloven. Regjeringen blir anklaget for å ha blandet seg inn i etterforskninga. Den tidligere visehelseministeren Marios Salmas kom rett og slett med trusler da han erklærte at vi «…er et lite land. De vil bli funnet og straffet». Personene han sikter til er tidligere NOVARTIS-ansatte som har meldt seg som vitner i etterforskninga til gjengjeld for et vitnebeskyttelsesprogram som sikrer anonymitet. Det dreier seg om tre personer.

Alle de siktede sier at de er ofre for avledningsmanøvrer. Ifølge dem er regjeringas egentlige hensikt å dreie oppmerksomheten bort fra den folkelige misnøyen med at Hellas godtok store nedskjæringstiltak i den siste forhandlingsrunden med kreditorene.

De greske myndighetene skal være under sterkt amerikansk press.

Dessuten har den en sterk gresk opinion mot seg i navnestriden med Makedonia, eller FYROM (former Yugoslavian Republic of Macedonia), som nabostaten kalles i Hellas. Rapporten til parlamentet ble lagt fram dagen etter at Athen var vitne til den største massemønstringa siden 1977. Anslagsvis 300 – 500 000 mennesker fylket seg i hovedstaden i protest mot regjeringas angivelige ettergivenhet i forhandlingene om navnespørsmålet. Striden har pågått i 26 år og blokkerer innlemming av Makedonia i NATO og EU. Mange vestlige analytikere mener at Russland har styrket sin posisjon på Balkan. De greske myndighetene skal derfor være under sterkt amerikansk press. I en uttalelse fra Nytt Demokrati mer enn antydes det at korrupsjonssaka inngår i en slik konspirasjon. Det skal også tjene til å forklare at etterforskninga skjer i samarbeid mellom gresk politi og det amerikanske FBI.

Ikke bare et gresk anliggende
Men problemet med slike konspirasjonsteorier er at etterforskninga og samarbeidet med FBI har pågått i flere år. Det amerikanske bidraget har dessuten pågått lengre og vært mer omfattende enn den greske delen av etterforskninga. Det henger sammen med at NOVARTIS har operert på samme måte i flere land og er blitt dømt til store bøter både i USA og Kina. Virksomheten i Hellas har også hatt betydning for selskapets fortjenestemarginer internasjonalt. Medisiner er relativt sett billige i Hellas og landet har derfor fått status som referanse for prisfastsetting i 29 andre land. Av den grunn er skandalen ikke bare et gresk anliggende.

NOVARTIS har operert på samme måte i flere land og er blitt dømt til store bøter både i USA og Kina.

Det greske parlamentet åpnet sin etterforskning i mars 2017, etter at den første offentlige anklageren for korrupsjonssaker i Hellas, Eleni Touloupakis, truet med å gå av fordi hennes undersøkelser av det sveitsiske selskapet ble «sabotert av mektige aktører».

«Medisiner og sirkus». Men hvem er gladiatorene og hvem er løvene?
Blant grekere flest er meningene delte. Det er få som betviler korrupsjonen. Men skyldfordelinga mellom toppolitikerne stiller de seg avventende til. En undersøkelse fra Transparency International i 2013 forteller at 90 prosent av de spurte så på de politiske partiene i Hellas som korrupte. Faktisk var partiene den institusjonen i det greske samfunnet med minst tillit. Det har ikke endra seg vesentlig – og heller ikke Syriza har gått fri.

Partiene er den institusjonen i det greske samfunnet med minst tillit.

Blant annet er en skandale for Syriza under oppseiling knytta til bruk av annonsemidler for å smi lojalitetsbånd til enkeltmedier og journalister. Staten bruker annonser i mediene for å spre viktig informasjon til offentligheten. De fleste greske medier sliter tungt økonomisk og slike annonseinntekter veier derfor tungt i regnskapene deres. Det mumles også om tette bånd mellom partiet og enkeltstående oligarker. De ryktene fikk næring da regjeringa etterga en bot på 38 millioner til et selskap eid av Ivan Savvidis, en av nykommerne på den greske oligarkhimmelen.

Derfor er mange tilbøyelige til å se det som nå skjer som et innslag av «medisiner og sirkus». Hvem som er løvene og hvem som aksler rolla som gladiatorer er de derimot usikre på.

Korrupsjonen tung byrde for helsetjenester på sotteseng
Uavhengig av hva folk tenker om livet i parlamentet så erfarer grekere flest korrupsjonsskandalen på kroppen. Lekkasjer fra etterforskninga tyder på at bare i de verste kriseåra fra 2009 til 2015 har båndene mellom NOVARTIS og deres greske hjelpere utløst merkostnader for 3 milliarder euro. De er belastet en helsesektor som allerede er kraftig komprimert under trykket av krisa og kreditorenes krav til sparetiltak.

De tre milliardene euro korrupsjonen anslåes til, svarer til nesten tre årsbudsjetter for hele den greske sjukehussektoren.

Nedskjæringene har ført til at helseutgiftene i dag bare tilsvarer 3,4 prosent av BNP. Gjennomsnittet i EU er rundt sju prosent. I tillegg har gresk BNP sunket med 27-28 prosnet i løpet av kriseårene. I rene penger har bevilgningene til helseutgifter derfor gått ned med 50 prosent. De tre milliardene euro korrupsjonen anslåes til, svarer til nesten tre årsbudsjetter for hele den greske sjukehussektoren.

Sjukehus er nedlagt eller slått sammen. 850 helsesentre avviklet. Bevilgningene til psykisk helse har sunket med 75 prosent. Med det første memorandumet i 2010 krevde kreditorene at grekerne kvittet seg med 20 prosent av alle offentlige ansatte. Det rammet helsesektoren hardt.

Tall fra 2012 viser at det året ble 4.285 stillinger ledige på greske sykehus, mens det bare fant sted 153 nyansettelser. På ett av de store sjukehusene i storbyen Thessaloniki forteller de at seks av 13 operasjonsstuer er nedlagt, og at de ikke har hatt råd til nye inkubatorer til prematuravdelinga de siste 25 årene.

Folkehelsa lider
De nasjonale helsetjenestene i Hellas er forsikringsbaserte og forsikringene er gjerne knyttet til folks arbeidsforhold. Krisa førte til at over 1/3 av arbeidsstyrken mistet jobben. De mistet dermed også helseforsikringen sin og sto uten rett til helsetjenester fram til en lovendring i mars 2016, som sikret at mennesker uten forsikring fikk adgang til offentlige helsetjenester.

Den manglende helseforsikringen rammet også de arbeidsløses familiemedlemmer, og konsekvensene har tegnet seg i skarpe streker.

Det er et framskritt, men de er av ulike grunner fortsatt vesentlig dårligere stilt enn personer med forsikring, blant annet fordi det ikke gjelder private tjenester med offentlige avtaler, som røntgeninstitutter, laboratorier og psykologer. Den manglende helseforsikringen rammet også de arbeidsløses familiemedlemmer, og konsekvensene har tegnet seg i skarpe streker.

Spedbarnsdødeligheten økte med 40 prosent i kriseårene, i følge det anerkjente, medisinske tidsskriftet The Lancet. Antallet tilfeller av tuberkulose doblet seg og antallet HIV-positive har vokst med 1000 prosent. Malaria og Nilfeber vendte tilbake etter å ha vært borte i mer enn 40 år. Undersøkelser omtalt i The Lancet anslår også at andelen rammet av behandlingstrengende depresjon vokste fra 2,9 til over 8 prosent av befolkningen.

Likevel ligger de store helseproblemene inn i framtida. Det følger blant annet av at alvorlige sjukdommer ikke diagnostiseres tidsnok og at kroniske lidelser ikke får stabiliserende behandling.

Spedbarnsdødeligheten økte med 40 prosent i kriseårene, i følge det anerkjente, medisinske tidsskriftet The Lancet.

Den grove korrupsjonen er medansvarlig for landets dystre framtidsutsikter. Det kommer fram konkret og levende i lekkasjer fra etterforskninga som sier at 40 millioner euro gikk til helseministre for å manipulere forbruket av vaksiner. På samme tid har kriseårene ført til at over 20 prosent av greske barn ikke har gjennomgått grunnleggende vaksinasjonsprogrammer. Avgiften for familier uten helseforsikring var 80 euro, noe som ble alt for dyrt titusentalls foreldre. Ekspertene beskriver dette som en alvorlig trussel mot den framtidige folkehelsa og kaller det en «tikkende helsebombe».

Arkitektene og håndlangerne bak NOVARTIS-skandalen har mye å stå til rette for.

Solidaritetsklinikker. Folkelig tilsvar og kraft for forandring
Parlamentsdebatten på TV-skjermen over oss strekker seg ut i nattetimene, men de mest ihuga holder ut, selv om skandalen ikke rokker ved deres opplevelse av virkeligheten.

– Det overrasker oss ikke, vi har ingen illusjoner, sier Elena Mavromati. Hun er koordinator for «Solidarity Clinic of Pireus», som holder hus i den fattige arbeiderbydelen Korydallos.

Klinikken er en av over 50 i hele landet. Bare i hovedstadsregionen er det 20 solidaritetsklinikker. De er grunnlagt på prinsippet om sjølorganisering og har vokst ut av trykket fra krisa. Alle har kommet til etter lokale initiativ, innsatsen er frivillig og tjenestene gratis. Klinikkene har hatt avgjørende betydning for hundretusener grekere. For mange har de betydd forskjellen mellom liv og død.

Klinikkene har hatt avgjørende betydning for hundretusener grekere. For mange har de betydd forskjellen mellom liv og død.

– Skandalen viser like fullt at vi ikke kan nøye oss med å bare være «velferdsprodusenter», forsetter Mavromati. Vi må også bli en kraft for forandring, både når det gjelder den greske framtida i sin alminnelighet og byggingen av de nye helsetjenestene.

Hos oss betrakter vi de som trenger hjelp som «borgere». Vi forsøker å involvere dem aktivt i klinikken sitt arbeid. På samme måte må vi demokratisere hele helsesektoren. Det er nødvendig om vi skal få få bukt med korrupsjonen og vanstyret, og avgjørende om vi skal få på plass helsetjenester som faktisk er til for vår helse.

Solidaritetsklinikkene støttes fra Norge av solidaritetsaksjonen «Solidaritet med Hellas». Den kan du finne her.