Hvem gir du penger til, Brende?

marielleleraand

Det er ikke bare Russlands aggresjon på Krim-halvøya som gir grunn til bekymring i kjølvannet av dramaet i Kiev. I Ukraina skjer det også noe annet som burde skremme vettet av mange. Det er skapt et Frankensteins monster – som Børge Brende har planer om å gi penger til.

Nynazistiske Sovoboda
Jeg sikter til den voksende innflytelse til de ukrainske høyreekstremistene i partiet Svoboda og den militante Høyresektoren. Dette er rasistiske, antidemokratiske og antikommunistiske bevegelser som identifiserer seg med historien til ultranasjonalistiske bevegelser som sto bak massedrap på jøder og polakker under andre verdenskrig. Svoboda deltar som observatører i Alliansen for europeiske nasjonale bevegelser, som blant annet inkluderer det ungarske anti-jødiske og romfiendtlige partiet Jobbik og det svenske Nasjonaldemokraterna. Partiet er så ytterliggående at selv Sverigedemokraterna ikke vil ta i det med ildtang.

Den jødiske verdenskongressen definerer Svoboda som et nynazistisk parti, og som en viktig kilde til å spre antijødisk hat i Ukraina. Europaparlamentet definerte i desember 2012 partiet som rasistisk, antisemittisk og xenofobisk, og oppfordret demokratiske partier til ikke å samarbeide eller inngå i noen former for allianse med dem.

Pengestøtte fra Brende
Men disse gruppenes innflytelse hindrer likevel ikke Børge Brende i å love den nye regjeringa pengestøtte. De mørskeblås utenriksminister er ikke særlig bekymret. – Jeg opplever det som en god og representativ regjering, sammensatt av ulike representanter. Jeg synes det er en regjering vi kan samarbeide med, uttalte han til nrk.no i forbindelse med sitt besøk i Kiev torsdag.

Hvordan kan det ha seg at Brendes eneste bekymring knyttet til å støtte Ukrainas nye regjering ser ut til å handle om korrupsjon?

Det er ikke dermed sagt at han ikke vil stille krav. Brende lover nemlig økonomisk støtte fra Norge, «Forutsatt at det gjennomføres økonomiske reformer og tas et oppgjør med korrupsjonskulturen – oligarkene som har styrt for mye, og at man innfører lover som beskytter minoriteter og gir rettigheter til den russiske minoriteten i øst.»

Hvordan kan det ha seg at Brendes eneste bekymring knyttet til å støtte Ukrainas nye regjering ser ut til å handle om korrupsjon?

Kanskje gjør han det vel vitende om at norske velgere neppe vil rynke på nesa over uttalelsene. Dagbladet, VG, Aftenposten, NRKs Urix og Dagsrevyen har hittil foret oss med perspektivet ”demokratiopprør i Ukraina” i sin dekning. Bare så det er klart: Rødt mener det var legitimt å protestere mot det korrupte regimet til Janukovitsj. Men det kartet som tegnes opp i mediene av opprørsbevegelsen som nå har fått regjeringsmakt, stemmer imidlertid ikke med terrenget.

Naziflagget vaier i Kiev
Høyresektoren, som er en nynazistisk milits, var de som gjennomførte en væpnet revolusjon i landet da deres styrker overtok og okkuperte parlamentet og offentlige bygninger. Deres rødsvarte naziflagg vaier fortsatt ved inngangen til parlamentsbygningen.

Høyresektoren har hittil blitt utelatt som aktør når mediene rapporterer. Dette selv om de altså består av væpnede militante nasjonalister, hvorav mange har nynazistisk bakgrunn, som nå later til å ha en betydelig innflytelse i Kiev både i kraft av fysisk styrke og ved at lederen Dmytro Yarosh har blitt utnevnt til nestleder i det nasjonale sikkerhetsrådet. Yarosh har tatt til orde for å innføre et landsomfattende forbud mot Regionenes Parti og Ukrainas Kommunistiske Parti. Partiene er allerede blitt forbudt lokalt i flere regioner og byer i Vest-Ukraina, og flere partimedlemmer og eiendommer angrepet, blant annet har bevæpnede bander ramponert Kommunistpartiets kontorer i Kiev og satt fyr på huset til partiets leder Petro Symonenko.

Deres rødsvarte naziflagg vaier fortsatt ved inngangen til parlamentsbygningen.

Sjefen for Det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet er i tillegg grunnleggeren av det nasjonalsosialistiske partiet, Svobodas forgjenger, Andriy Parably. Svoboda deltar med tre representanter i den nye ukrainske regjeringen, i tillegg til at de har blitt tildelt det viktige embete som riksadvokat.

Det at big business, USA og EU ikke har problemer med – men aktivt samarbeider med – fascister, burde også føre til like kritisk mediedekning som den Putin nå opplever. Hvorfor utfordrer ikke mediene EU-liberalere eller høyrefolk som nå støtter en regjering der ledende representanter for et av regjeringspartiene aktivt har spredt nazistisk propagandamateriale, blant annet skrifter av de tyske nazistenes propagandaminister Joseph Göbbels?

Demonstrantene på Maidanplassen var fra mange ulike grupperinger, og det er åpenbart at ikke alle var høyreekstreme. Det rettferdiggjør imidlertid ikke at mediene har oversett høyreekstreme grupperingers sentrale rolle, og hittil ikke stilt spørsmål ved det. Vesten risikerer nå å gjenta samme feil som så ofte før, hvor man tenker at min fiendes fiende er min venn, og derfor også min alliert. Denne tankegangen bidro i sin til til å bygge opp både Saddam Hussein og Osama bin Laden, som fikk støtte og våpen fra USA. I dag vet alle at det bidro til å skape monstre vi gjerne skulle vært foruten. Risikerer vi å gjøre det samme i Ukraina? Finansiert med penger fra den norske stat?

Hard krav fra troikaen
Demonstrasjonene startet i november i fjor da Janukovitsj sa nei til en assosieringsavtale med EU. Russland hadde et bedre tilbud, som innebar 30 milliarder dollar i lån – uten slike betingelser som det IMF nå krever av Ukraina. IMFs hestekur er velkjent. Hellas er et tydelig eksempel, der vi ser at det kreves kutt i offentlige utgifter, noe som i praksis betyr lavere offentlige lønninger og kraftige reduksjoner i pensjonsutbetalinger, og som fører hundretusener ut i fattigdom.

Ledende medier og politikere i Norge framstiller det som uproblematisk at troikaen marsjerer inn i møtelokalene samme dag som en ny regjering er på plass, og forsøker å diktere den økonomiske politikken. Mangelen på kritisk innstilling fra norsk hold vitner om en ren oss- og dem-tankegang, farget av hvilke allianser Norge inngår i. Det er ikke av veldedighet EU, USA og IMF pluss Norge nå toger inn i Ukraina med sine planer for landet. Det er nøye planlagt og en ønsket utvikling for å utvide EUs markeder, som gjør at Russland føler seg presset. Det forsvarer på ingen måte Putins militære reaksjon, men det er nødvendig å ta med seg for å forstå hva som skjer.