Vil ha flere raskere i jobb

– Over 200.000 mennesker går på høyere utdanning i Norge. Det er klart vi kunne tjent store penger dersom flere av dem fullførte på normert tid, sier Trond Giske.

Arbeiderpartiets kunnskapspolitiske talsmann var selv utdanningsminister i Stoltenberg I-regjeringen. Han avviser at vi står i fare for å overutdanne oss i Norge, men ser store gevinster i at flere kommer raskere ut i arbeid enn i dag.

Det er ikke slik at vi ikke lever i et kunnskapssamfunn nå, eller at besteforeldregenerasjonen ikke trengte kunnskap for å jobbe i fiske og landbruk.

I Klassekampen og Manifest Tidsskrift forrige uke tok Civita-sjef Kristin Clemet til orde for at vi utdanner oss for mye i Norge. Hun frykter at akademisk utdannelse har blitt selve gullstandarden i Norge. SV-nestleder Bård Vegar Solhjell ser det tvert om – i framtidas kunnskapssamfunn må vi utdanne oss stadig mer.

Trond Giske plasserer seg et sted midt i mellom.

– Naturligvis blir samfunnet mer komplisert. Men det er ikke slik at vi ikke lever i et kunnskapssamfunn nå, eller at besteforeldregenerasjonen ikke trengte kunnskap for å jobbe i fiske og landbruk, sier Giske.

Må fullføre på normert tid
I møte med eldrebølgen tror Trond Giske på en slags yngrebølge. Han mener for mange årsverk i dag går bort i studier som ikke blir fullført. Dersom flere kommer seg raskere gjennom utdanningsløpet, tror Giske vi kan løse noen av utfordringene vi kan få med å finansiere framtidas velferdsstat.

– Utdanning er veldig dyrt, ikke først og fremst fordi det koster penger med studiefinansiering, men fordi det koster penger at unge mennesker går på skole framfor å jobbe, sier han.

– Det er nok enda enklere å få ungdom ut i arbeid enn det er å tvinge eldre arbeidstakere til å jobbe mer. Det er en fordel for alle dersom vi klarer å redusere antallet år som går med til feilvalg de tidligere årene i arbeidslivet, sier han.

I Giskes øyne er løsningen todelt. Først av alt må flere få bedre informasjon om hvilken utdanning de skal velge.

– Rådgivingstjenesten i skolen fungerer ikke optimalt i dag. Flere starter på utdanninger de ikke har interesse av, eller som de ikke klarer å henge med på, sier han. Giske trekker fram masterstudiet i rådgivning som et godt tiltak i skolen.

Det blir fort dyrere for samfunnet dersom studentene må jobbe så mye at de ikke får fullført studiene i tide.

Når studentene først er på plass på høyskole og universitet, må de gi mer enn de gjør i dag. Giske mener det er for liten innsats innenfor en del fagområder.

– Vi har enda forholdsvis liten tradisjon for å stille krav til studenter i Norge. Mange fag på universiteter og høyskoler har få obligatoriske oppgaver og prøver. Vi må stille større krav til gjennomføring innenfor høyere utdanning, sier han.

Giske understreker at studentene også må få tid til å konsentrere seg skikkelig om studiene.

– Det betyr blant annet at vi må se på finansieringen av studiene i dag, og hva vi kan gjøre for at heldagsstudenten igjen blir en realitet. De færreste har vondt av å ha en sommerjobb ved siden av studiene, men det blir fort dyrere for samfunnet dersom studentene må jobbe så mye at de ikke får fullført studiene i tide, sier han.

Kritikk av Reform 94
Med Reform 94 ble retten til videregående opplæring lovfestet. Reformen reduserte antall yrkesfaglige programmer dramatisk, og har fått kritikk for å teoretisere yrkesfagene.

Det er klart det finnes noen i samfunnet som kan tjene en hel del på å få tilgang til ung, billig og uerfaren arbeidskraft

Trond Giske mener reformen var et stort framskritt fordi den lovfestet retten til utdanning, men frykter at det har blitt for mye teori i yrkesfagene.

– Vi ser i ettertid at måten man lærere bort teoretiske fag på yrkesfagene gjør at mange sliter med å komme seg gjennom og at frafallet blir stort. Derfor må vi se på ulike måter vi kan legge opp utdanningsløpet slik at skolelei ungdom får gjort mer enn bare pugging, sier han.

Han har imidlertid lite til overs for Kristin Clemets visjon om at ikke alle trenger å gjennomføre videregående skole.

– Jeg skal ikke spekulere i motiver, men det er klart det finnes noen i samfunnet som kan tjene en hel del på å få tilgang til ung, billig og uerfaren arbeidskraft, sier han.