– Vi må utdanne oss mer

bardvegar

 – Problemet er ikke at vi ikke utdanner oss for mye, men at vi ikke utdanner oss nok. Det er ingen akutt fare for at vi skal kunne for mye i Norge, sier Bård Vegar Solhjell.

I et intervju med Manifest Tidsskrift som sto på trykk i Klassekampen mandag 27. januar gikk tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet langt i å hevde at nordmenn går for mye på skole. Solhjell, som satt i Kunnskapsdepartementet fra 2007 til 2009, mener det er tvert imot:

  • Han vil innføre et obligatorisk, korttids barnehagetilbud for 5-åringer.
  • Han går inn for heldagsskole med flere timer og større variasjon i skoledagen.
  • Han lufter tanken om ikke videregående opplæring i en eller annen form bør være obligatorisk.

Solhjell avviser at det er en illusjon at alle kan fullføre videregående opplæring.

Økte utdanningsforskjeller driver økte klasseforskjeller. Det må være et mål at flest mulig fullfører videregående.

– Økte utdanningsforskjeller driver økte klasseforskjeller. Det må være et mål at flest mulig fullfører videregående. Aksepterer vi at noen ikke er skapt for videregående skole, aksepterer vi i praksis store skiller i arbeidslivet, sier Solhjell.

Mer obligatorisk skole
Solhjell har ikke konkludert, men mener det er en spennende tanke å gjøre videregående opplæring obligatorisk. I dag starter 97 prosent av elevene på videregående opplæring, men mange faller fra underveis.

– Så avhengige som vårt samfunn har blitt av videregående opplæring, er det en interessant tanke med en pliktig opplæring etter grunnskolen. Men det må være en rett og plikt til utdanning, lærlingplass eller praksisplass, ikke bare skole. Det må være mer variert enn i dag, understreker Solhjell.

Han viser til at de som ikke fullfører videregående har lett for å falle ut av arbeidslivet.

Må man ikke løse det problemet i arbeidslivet? Det blir vel ikke mindre slitsomt å gjøre tunge løft i industrien eller helsevesenet om man har mastergrad når man gjør dem?

– Noen jobber blir man uføre av når man når 40-årsalderen. Det er et problem vi må gjøre noe med. Men allerede i 24-årsalderen står hver fjerde som ikke har fullført utenfor arbeidslivet, forteller Solhjell.

Han mener jobbene for dem som ikke har fullført videregående skole rett og slett ikke lenger finnes i vårt samfunn.

Det er helt nytt for meg at det skal være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med utdanning. Vi vet at det ikke finnes noen vei, jernbane eller teknologi som er like lønnsomme for samfunnet som at flere barn går i barnehage.

– Hva slags arbeid finnes for en 16-åring i dag? Selv i bransjer som bygg, hotell og restaurant og service trenger vi flere med innsikt og kompetanse. Utdanning gjør det enklere for flere å klare seg. De får en breiere base og har lettere for å skifte beite utover i livet, sier Solhjell.

Det koster også samfunnet en hel del at så mange skal gå på universitetet?

– Det er helt nytt for meg at det skal være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med utdanning. Vi vet at det ikke finnes noen vei, jernbane eller teknologi som er like lønnsomme for samfunnet som at flere barn går i barnehage.

Han tror som mange andre at nøkkelen til lavere frafall i videregående skole er en ordning som gir skolelei ungdom mer varierte veier til målet.

– Vi må lage flere veier gjennom utdanningsløpet. Vi startet arbeidet med praksisbrev der elever kan starte i praksis først og ta teorien etterpå, og Torbjørn Røe Isaksen følger nå opp dette arbeidet, sier Solhjell.

Mer barnehage og heldagsskole
Solhjell går også inn for et obligatorisk opplæringstilbud før grunnskolen.

– De fleste steder går over 95 prosent av 5-åringene allerede i barnehagen. Vi bør nå alle med et basistilbud. Men vi må øke kvaliteten og få inn lærere med pedagogisk kompetanse, sier han.

Fra barnehagen skal barna inn på en sterkt utvidet grunnskole. SV har allerede varslet at partiet vil gjøre heldagsskolen til den neste store utdanningsreformen i Norge.

Alle småbarnsforeldre vet hvor vanskelig det kan være å få satt seg ned i sofaen sammen en kveld. Heldagsskolen gir familiene mer tid til hverandre.

– Samfunnet vårt er overmodent for heldagsskole. De fleste voksne er i dag på jobb i sju-åtte timer, og i barnehage og gjennom SFO har vi allerede akseptert store deler av den tenkingen som ligger bak heldagsskolen; å få et mer helhetlig skoletilbud.

Utvidelsen skal ikke ligge i mer teori, men at kultur og fysisk fostring får større plass i skolelivet.

– Det handler om å flytte en del aktiviteter barn i dag uansett gjør på kveldstid inn i skoletida. Kultur og idrett, men også ordninger med leksehjelp, sier han.

Solhjell, som selv er småbarnspappa, mener heldagsskolen vil gjøre familielivet til mange en hel del enklere.

– Ikke minst er det veldig god familiepolitikk, som kan bidra til å øke arbeidsdeltakelsen. Alle småbarnsforeldre vet hvor vanskelig det kan være å få satt seg ned i sofaen sammen en kveld. Heldagsskolen gir familiene mer tid til hverandre, sier han.

  • Ante_Bergan

    Igjen ser vi venstresidas evne til skape inflasjon – dagens inflasjonsskaping skjer ikke ved at man prenter penger, men at man utdanner for mange.

    New Labour i UK fikk det som eksempel for seg at mange flere burde ta universitetsutdannelse. De tenkte på et tall og kom frem til 50 %. Resultatet ble at universitetene på øya ble oversvømt av unge mennesker som tok, eller ikke klarte ta, en grad i kulturstudier eller sos.ant eller litt. eller noe sånt – med den konsekvens at verdien av å ha en slik grad ble inflatert vekk.

    Så er man tilbake til start: det holder ikke å ha en grad, du må ha en grad fra Oxbridge eller en av de andre prestisjeskolene. Hvem taper mer på det andre enn studerende barn av de lavere klasser?

    Et annet moment man ikke forstår på venstresida, er at det er kvalitet, ikke kvantitet som teller: du lærer ikke nødvendigvis mer av å gå lengre på skolen.

    Når Solhjell ikke klarer å se at vi allerede har heldagsskole, er jeg glad denne gale idealisten er vekke fra maktas tinder. Fysj, vekk med seg!

    • digi_owl

      Vil si dette er isolert til en ny variant av venstresia, den som har vokst ut av etterkrigstidens studentmiljø (og som SV er ett kroneksempel på).

      Denne varianten har fra dag en holdt rundt en ide at utdanning løser alt (høyere utdanning = bedre jobb = bedre betalt = bedre liv), og har opp gjennom årene (bevist eller ubevist) presset ut den klassiske venstresia (industriarbeideren).

      • Ante_Bergan

        Reiulf Steen omtalte på tidlig 70-tall skillet mellom gymnas og yrkesskole som pedagogisk apartheid.

        30 år senere var så drømmen til Steen langt på vei oppfylt da yrkesskolen satte seg fore å gi allmenn studiekompetanse.
        Prisen var selvsagt at allerede teoritrøtte yrkesskoleelever fikk enda mer teori. Og dermed større frafallsprosent enn man hadde trengt å ha.

        idealer, idealer.

        Jeg har aldri skjønt deler av venstresidas mindreverdighetskompleks vis a vis høgskolestudier.

  • Bjørn Rasmussen

    Normalfordelingen eksisterer ikke på venstresiden. De tror de kan fordele kognitive ferdigher på samme måte som man fordlere skatte kroner. Hvis alle går i den offentlige likhets skole så ville alle bli omtrent like flinke. Genene våre er derimot svært uretferdige. Gene våre stemmer ikke SV. De stemmer helle ikke Høyre. Evenmessig er de aller fleste av oss sentrumsvelgere. Ca 16 % er teoretisk flinkere enn andre og ca 16 % er teoretisk noe svakere enn andre. Ca 20 til 30 % av befolkningen lærer best når de lærer gjennom prakiskl. Det samme antallet trives best når oppavene er forutsigbare og litt varierte. De trives best når de får arbeide samme med andre og støtte seg på gode kollegers ferdigheter. Men de kommer aldri til å trives med teori, og en kontorjobb er ikke drømmen. Dette er personer som «kunnskaps» samfunet svikter. De vil arbeide som sjøfører, lagermedarbeidere, kontormedarbeidere, hjelpepleierer, butikkmedarbeidere, servitører, respesjonister, kontorassiten, hjelpemann på bil,.lagerassisten, renovasjonsarbeider, vaktmester, gartner, osv. Før arbeidet mange av disse i fabrikker, da man trengte hender og muskler. VI har avidustrialisert Norge (og Europa) der for er det få av denne typen arbeidsplasser igjen. Den er den samme gruppe som søker de få arbeidsplassene som er igjen innefor logistikk, transport, vaktmestertjenester, tradisjonelt industriarbeid og kontrostøttefunksjoner. Mange av dem er blitt ukonkurert av unge svensker, og billigere polakker. For denne gruppe er «utdanningssamfunnet » ingen løsning, de trenger gode gammeldagse arbeidspalssene som er nevnt over. Den viktigste uføreårsken vi har i dag er et arbeidsliv som er blitt for teoretisk, med for store krav til selvstendighet, og for høye krav til effektivitet. SV undanningssamfunn vil gjøre disse menneskene arbeidsløse eller arbeidsuføre. Normalfordelingen av menneskelige evener og forutsettninger krever et varier arbeidsliv, og et arbeidsliv hvor store grupper aldri vil ta en master. Og som trives med å arbeide sammen med andre med forutsigbare arbeidsoppgaver og med varierende tempo.

  • Bjørn Rasmussen

    Klasseforskjeller oppstår når det ikke lengere er arbeid til folk. Vidergående skole må for noen elver være prakisundervisning for det er det de er motivert for å er istand til å mestre. Det å kjempe for et vidergåendeskole som gjør at alle til slutt skal kunne ta en master er å svikte de teoretisk svake elvene.

  • Karl Jakob Kammler

    Stikk i strid med det Bård Vegar Solhjell gir uttrykk for i intervjuet mener jeg at for mye utdanning uten tvil innebærer sløsing av ressurser både for samfunnet og individene. Er ikke det sløsing av ressurser når vi utdanner tusenvis av statsvitere og sosialatroprologer som sliter med å få relevant jobb når det er ingeniører, sykepleiere og lærere vi faktisk trenger? Mer utdanning er ikke noe poeng i seg selv hvis kunnskapen ikke kan brukes.

  • Andreas Lagaard

    Ikke noe problem med mye utdanning. Det er vel rett utdanning som er hovedsaken. Vi trenger ikke 5000 sosiologer eller litteraturvitere eller historikere som meg for den saks skyld. Slike selvrealiserende studier skulle vel strengt tatt ikke utløst studielån om man ikke hadde voldsomt bra tidligere resultater.

    • Ante_Bergan

      Det blir for 4kanting.
      Noen av det du kaller selvrealiserende studier trenger vi, men ikke i nærheten av så mange som i dag. Løsningen er enkel: gjør slike studier, inklusive historiestudiet, til lukkete studier med høye karakterkrav.
      Det vil også øke den generelle prestisjen til fagene.