– Vi må forberede grexit

Stemningen i Aten nå er spent og avventende. Alle jeg snakker med, er opprørte, men har også vanskelig for å se for seg hva som er løsningen for framtida. Syrizamedlemmer, som ellers deler innsideinformasjon med utenlandske journalister om partiets neste trekk, sier nå at de ikke vet. Like opprørte som alle andre over en avtale som ikke bare er nyliberal, men også praktisk umulig, sier de at vi må vente og se. De skråsikre vil bare bli tilbakevist om noen dager.

Krisemøte
I helga avholdt Syriza et krisemøte i etterkant av at flertallet i partiets sentralkomité avviste den nye troikaavtalen og regjeringen ble omorganisert. Utfallet av møtet er imidlertid fortsatt uklart. Samtidig samlet aktivister, akademikere og venstresidepartier fra hele verden seg på en stor demokratikonferanse i den greske hovedstaden for å diskutere situasjonen i landet og strategier på venstresida. Mange fra Syriza deltok på konferansen, selv om også mange avlyste og trakk seg unna. Et rykte sier at avlysningene skyldes at folk i partiet som støttet avtalen, var utslitte og ikke orket mer diskusjon og kritikk fra sine egne, som den frittalende pakistansk-britiske professoren Tariq Ali, som kalte avtalen for et stort nederlag og holdt et flammende innlegg om at man ikke må skjønnmale. Under en debatt om hva Syriza bør gjøre nå, steg temperaturen i det allerede glohete og nedslitte universitetsauditoriet så mye at slåssing blant publikum måtte avverges.

De virkelige vinnerne av denne avtalen er de greske oligarkene.

Et nederlag
Debatten gikk mellom akademikerne Leo Panitch fra Canada, den greske juristen Costas Douzinas og den greske litteraturviteren Stathis Gourgouris. I tillegg hadde økonom og parlamentsmedlem fra Syriza, Costas Lapavitsas, meldt seg på. Der de tre første talerne holdt alt for lange og svært teoretiske taler om partiet, folket og historiske øyeblikk, kom Lapavitsas opp på podiet med en klar plan for å ta Hellas ut av eurosonen. Dette gjorde han i 40 varmegrader i et stappfullt auditorium uten aircondition, foran et hovedsakelig gresk publikum som var frustrert over Douzinas tale om mirakler og Hegel som trakk ut så lenge at Lapavitsas fikk ordet lenge etter at hele seansen skulle vært over.

Hovedkvarteret til Syriza
Hovedkvarteret til Syriza i Aten. Foto: Ellen Engelstad

Lapavitsas er en kjent radikal økonom i Syriza som underviser på Universitet i London, og er valgt inn i det greske parlamentet. Tidlig i år ga han ut boka «Against the Troika» med sin tyske kollega Heiner Flassbeck. I boka argumenter de to økonomene for at euroen er et fullstendig feilslått prosjekt som kun tjener tyske eksportinteresser, men er knusende for alle andre, inkludert tysk arbeiderklasse. I det siste kapittelet presenterer Lapavitsas en relativt detaljert plan for en gresk utgang av eurosonen, en grexit, som han mener er den eneste mulige løsningen for det kriserammede landet. Dette poenget gjentok Lapavitsas på konferansen i Aten, til stor applaus for poenger om nasjonalt selvstyre og sunn fornuft.

– Avtalen er et totalt nederlag, og de som sier den vil gi oss litt tid til å reorganisere, tar fullstendig feil, tordnet økonomen.

Av og til er virkeligheten rett og slett det den ser ut som.

Ifølge ham kan avtalen beskrives ved sine fem enorme feil: Den vil forsterke den økonomiske tilbakegangen i landet, ulikheten vil øke, ingenting blir gjort med gjelden, ingenting blir gjort for utvikling og avtalen er nykolonial – i den forstand at Hellas har signert på selge alt de eier og har. Han pekte også på at euroen ikke kan endres fra innsiden om sosialistiske regjeringer i for eksempel Hellas og Spania jobber for det. Fordi problemene ligger i valutasamarbeidets institusjonelle mekanismer, ikke enkeltlands politikk.

– De virkelige vinnerne av denne avtalen er de greske oligarkene, og det ser man tydelig i hvor mye avtalen hylles i mediene som de eier. Av og til er virkeligheten rett og slett det den ser ut som, sa Lapavitsas før han presenterte sin løsning:

– Det vi må gjøre nå, er å trekke oss fra avtalen og forberede en grexit. Jeg forstår meg ikke på de som ennå ikke ser det.

Lapavitsas var blant parlamentsmedlemmene som stemte nei.

Costas Lapavitsas i det greske parlamentet. Foto: Verso
Costas Lapavitsas i det greske parlamentet. Foto: Verso

Et marxist-leninistisk exelark
Planen hans innebærer å misligholde gjelden, nasjonalisere bankene, ta drakmen tilbake og innføre kapitalkontroll og rasjonering. Selv om flere i Syriza er enig i at det kunne vært et alternativ til å bli en gjeldskoloni, møter planen motstand fordi den er så usikker og ingen vet hva som vil hende. Mange frykter høyresidas mottrekk og borgerkrig.

Gourgouris, som er en sentral gresk analytiker av Syriza fra utlandet, argumenterte heftig i mot. Han hevdet at planen var urealistisk, og at verken folket eller partiet var forberedt. Det fikk en ung mann i publikum til å rope at om du hevder å være på venstresida, kan du ikke snakke som Mega TV – en privat TV-kanal eid av den forhatte oligarken George Bobolas.

Misligholdelse er de fattiges våpen, og nå er det på tide at vi bruker det.

Lapavitsas var enig i at folk ikke er forberedt nå, men han mente at de må forberedes av Syriza, og at potensialet er der:

– Vi kan gjøre det fordi folket stemte nei. Disse unge, moderne grekerne som reiser over hele verden og vet hvordan den fungerer. 80 prosent av dem stemte nei. Misligholdelse er de fattiges våpen, og nå er det på tide at vi bruker det, sa Lapavitsas til stor applaus.

Om Syriza-ledelsen vil høre på ham, eller fortsette å avvise ham som en Londonøkonom uten forankring i virkeligheten, gjenstår å se. Det er imidlertid åpenbart at stadig flere slutter seg til planen. Lapavitsas avsluttet med et slags håp om at folk til slutt vil høre på ham:

– Nasjoner har en tendens til å ta den rette veien etter at alt annet er prøvd, sa han.

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 22. juli 2015.

Se og les hele innlegget til Lapavitsas på «Democracy Rising».

  • Lab Roy

    I Guardian spekuleres det på om den europeiske sentralbank (ECB) kan komme til å slette gresk gjeld gjennom sitt nåværende program for kvantitative lettelser (QE) som går ut på å kjøpe opp råtne verdipapirer (dvs råtten gjeld) i eurosone. Hver måned skal ECB iflg sitt program kjøpe opp gjeld for 60 milliarder euro (og programmet varer frem til høsten 2015 og dette vil være nok til å fjerne det meste av den råtne statsgjelden i eurosonen). Bare et månedsoppkjøp er nok til å slette store deler av statsgjelden i Hellas. Men først ønsker nok Draghi i ECB å se at det gjennomføres tilstrekkelig med nyliberale reformer i Hellas.
    http://www.theguardian.com/business/2015/jul/23/greek-debt-crisis-why-greece-deal-will-work

    Kjøper ECB opp gresk gjeld på dette vis betyr det i praksis at ECB overtar gresk gjeld vhja ren og skjær pengetrykking. Blir det inflasjon ut av dette? Trolig ikke, USA har gjort det samme i flere år uten at det førte til økt inflasjon. Resultatet av slik gjeldslette blir formueoppbygging både her og der og ikke noen løssluppen kjøpefest. Er ECB heldig klarer de å få økt inflasjonen fra dagens 0,2% til 2% som er ECBs mål for inflasjonen i eurosonen.