Sofasosialismens død

Det medisinske fagtidsskriftet The BMJ (tidligere British Medical Journal), som skårer høyt i både anerkjennelse og tellekanter, legger hvert år i sitt julenummer litt uvanlige temaer under den fagfellevurderte lupe. I år har forskerne Adrian Bauman, Joanne Gale og Karen Milton ved University og Sydney utforsket fenomenet sofasosialister, eller «armchair socialist». Finnes de, eller er det bare en ondsinnet myte fra tysk forskningsdebatt på 1900-tallet, hvor utrykket først ble brukt om økonomer som argumenterte for en sosial velferdspolitkk. Bauman og co har tatt for seg databasen «Eurobarometer», som inneholder selvrapporterte undersøkelser fra 32 europeiske land. Der har de sett på hva folk rapporterer om fysisk aktivitet, sittetid og politisk tilhørighet. Politikken er plassert på en skala fra 1 til 10, hvorav forskerne har definert som ekstrem venstreside de som krysser av 1 eller 2 (1985 deltakere), og ekstrem høyreside er 9 eller 10 (1902). Resten defineres som sentrumsvelgere (17 657), og det finnes også en gruppe uten politisk tilhørighet (7649). Til sammen er 29 193 deltakere fra 32 land med i studien.

Resultatet
Bauman og hans team finner at det ikke finnes grunnlag i forskningen for å hevde at sofasosialister finnes. Folk på ytterkantene i politikken, både på høyre- og venstresiden, er betydelig mer fysisk aktive og rapporterer mindre sitting enn folk i sentrum av politikken eller som ikke er interessert i politikk. De skriver: «Busy people at both ends of the political spectrum do not seem to have as much time for idleness. The increased time spent walking and doing vigorous physical activities suggests that they might be out agitating in the field, mobilising the community, and actively distributing ideas and propaganda».

Kanskje bør ikke friskusene Jonas Gahr Støre og Marte Gerhardsen legge møter med Krf til Kikutstua, selv om det er første impuls?

Når det gjelder sitting, skiller høyreekstreme seg ut. De sitter i snitt et kvarter mindre enn andre. Slik avvises forestillingen om sofasosialisten, da sosialister sitter omtrent like mye som apolitiske og sentrumsfolk. Sentrumsvelgerne beveger seg rundt en time mindre i uka enn sine mer ekstreme medborgere, og blir derfor av forskerne utpekt som en risikogruppe for livsstilssykdommer. De anbefales å innta mer ekstreme politiske standpunkter av helsemessige årsaker.

Implikasjoner for Norge
Hva man definerer som ekstreme holdninger til venstre og høyre varierer mellom de ulike europeiske landene, særlig når det gjelder høyresiden. Der sosialister i Europa stort sett mener mye av det samme om klassekamp og kapitalisme, vil høyreekstreme innholde så vidt forskjellige folk som konservative, hyperliberalister og nynazister, i hvert fall om vi antar at aktive konservative vil plassere seg ytterst på høyre fløy i målingen. Hva studien kanskje kan si noe om, er hvordan høyre- og venstresida skal forholde seg for å vinne sentrumsvelgere og partier. Kanskje bør ikke friskusene Jonas Gahr Støre og Marte Gerhardsen legge møter med KrF til Kikutstua, selv om det er første impuls? Men er de egentlig typisk aktive sosialister, eller atypiske sentrumsfolk? Vil vi få bedre folkehelse om sentrumsparitiene i større grad velger side og vi får flere tydelige blokker? Forskningen er i hvert fall klar: sofasosialisten er en tilbakevist myte og et tydelig standpunkt i politiske saker vitner om aktivitet og god helse. Med det ønsker vi alle lesere en riktig god jul og et aktivt godt nytt år i det godes tjeneste!

Jonas og Jens: aktive sosialister eller atypiske sentrumsfolk? Bildet er fra 6. desember i år, fra Facebookkontoen til Jens Stoltenberg.
Jonas og Jens: aktive sosialister eller atypiske sentrumsfolk? Bildet er fra 6. desember i år, fra Facebookkontoen til Jens Stoltenberg.

Les hele artikkelen fra the BMJ her.