Skrift og sak del 3

standard_hjorth_vigdis

v

Brechts første stykker var mer politiske enn underholdende, anti-militaristiske, venstreorienterte og med en sterk undertone av at livet er brutalt. Med Tolvskillingsoperaen inntrer noe nytt. Brecht tar utgangspunkt i John Gays to hundre år gamle operette The Beggars Opera. I utgangspunktet mente han at operetter var fordummende, men han forsto deres underholdningsverdi og ville lage noe like overskuddspreget, men erstatte den sløvende harmløsheten med mening og knytte an til den aktuelle sosiale og moralske virkelighet som altså er mellomkrigstidens Berlin.

Men vennskap er ikke hellige når alle har svin på skogen og lik i skapet og er til salgs.

Tigging og prostitusjon er organisert som borgerlige næringer, skurker og kriminelle oppfører seg som om de driver respektabelt, for å illustrere at det borgerlige respekterte og kriminelle er to sider av samme sak. Vi kan ha i mente at de tre mest lønnsomme næringer i dag er menneskehandel, narkotika og våpenindustri.

Forbryteren over alle forbrytere, Mac med kniven, gifter seg i hemmelighet med tiggerkongens datter, at han er gift fra før, er ingen hindring. Tiggerkongen og kona blir rasende når de hører om giftermålet og legger planer for å få Mac arrestert og hengt. Det er imidlertid lettere planlagt enn gjort, for Mac er naturlig nok venn med byens politimester. Men vennskap er ikke hellige når alle har svin på skogen og lik i skapet og er til salgs. Så da den nygifte Mac går på bordell på torsdagskvelden som han pleier, for Mac er en stor mann og som alle store menn er han lettsindig, dukker politiet opp og Mac blir fengslet. Han kommer seg ut igjen, for han har et forhold til politisjefens datter, men blir angitt på nytt og nå ser det ut til at han skal henges, galgen blir reist. Horer og bandittvenner anstiger for å bivåne begivenheten, Mac synger sine siste vers og ber om nåde, ja selv ikke snuten, purken og spaningshunden som hadde jaktet på ham dag og natt, vil han forbanne i en stund som denne, men rekke hånden og be om tilgivelse.

Da inntrer en verfremdungseffekt jeg ikke skal røpe.

Kurt Weill skrev musikken, som skulle bryte illusjonen, ved for eksempel å bli mer smektende ettersom grusomhetene tiltok, men ikke være mer fremmed enn at den hadde folkelig appell, tett opp til folkekjære salmer i rytme og språktone. To strofer fra «Moritat om Mac med kniven»:

På en skjønn og solblå søndag
Finner folk en myrdet mann
Og et menneske går rundt hjørnet
Mac med kniven kalles han.

 Og Schmul Meier er forsvunnet
Og så mang en holden mann
Og hans penger har Mac med kniven
Hva man ei bevise kan.(21)

Tolvskillingsoperaen hadde premiere i Berlin i 1928 og ble straks en suksess. Brecht la ikke skjul på at han hadde tatt utgangspunkt i The Beggar’s Opera av John Gay, men opplyste ikke om at flere av de innlagte sangene i hele strofer var hentet fra Kipling og Villon. Da det ble oppdaget, ble han anklaget for plagiat, men svarte selvsikkert med et vers om avslappethet i omgang med åndelig eiendom: Enhver tar nettopp det han trenger. 

Den slags er som kjent ikke ukjent i litteraturhistorien, forfattere generelt, og Bertolt Brecht spesielt er freidige folk.

Brecht forsynte seg grådig av andres arbeid, omskrev og, mener noen, forbedret, ga det i hvert fall sitt stempel. Kollegaen Sabine Kebir kalte ham en støvsuger som suget opp ideer og formuleringer, trykte og utrykte fra levende og døde, for å gi dem fra seg igjen i en egen uforlignelig form og som regel med ny betydning. Den slags er som kjent ikke ukjent i litteraturhistorien, forfattere generelt, og Bertolt Brecht spesielt er freidige folk, og kanskje kan freidigheten hans forklares eller han forklarte den for seg selv med at saken han tjente var så stor at detaljer av plagiatkarakter var uvesentlige.

Verdenssituasjonen var dyster. Etter riksdagsbrannen i 1933 får Hitler all makt; løgn, undertrykkelse og vold blir tysk hverdag:

 Å Tyskland, bleke mor!
 (…) Den fattigste av dine sønner
ligger ihjelslått.
da hans sult var stor,
har dine andre sønner
løftet hånden mot ham. (…)(22)

Alt går slik Brecht har forutsagt. Han forlater Tyskland i 1933 og er landflyktig med familien i femten år. Ved krigsutbruddet befinner de seg i Danmark, kommer seg derfra til Sverige og videre til Finland og Sovjet, tar toget gjennom Sibir, får billetter til et skip og går i juni 1941 i land i Santa Monica ved Hollywood der han møter hele den emigrerte tyske intelligentsia samt Chaplin.

I et dagboksnotat kan vi lese: De har sitrontrær her også, – men når du går forbi dem er det som om de mangler prislapp. Så legger han til: Menneskene også.

Siden skal han si om USA-oppholdet at han opplevde det kommersielle trykket der like stort som det ideologiske i hjemlandet. I et dagboksnotat kan vi lese: De har sitrontrær her også, – men når du går forbi dem er det som om de mangler prislapp. Så legger han til: Menneskene også.

Hollywood: 
Hver morgen, for å tjene til mitt brød,
går jeg til markedet hvor løgner blir kjøpt.
Håpefull
stiller jeg meg opp i rekken av selgere.(23)

Etter krigen blir han stilt for retten anklaget for «uamerikansk virksomhet». På spørsmålet om han er kommunist, svarer han bare at han er poet.

Skulle han vært kompromissløs og endt i fengsel? Det ville tatt seg godt ut, mange kunne nok gjort det av forfengelighet, men jeg synes han hadde rett i vurderingen av at han ville gjøre større nytte som teatermann i DDR enn som politisk fange i USA. Likevel beskriver han i «Epitafium over Majakovskij» faren ved å svelge for mange kameler, å inngå kompromisser selv om det er for overlevelsens skyld:

Haiene kom jeg unna
Tigrene jaktet jeg
Oppspist ble jeg
av vegglusen (24)

Han kommer seg, i likhet med Chaplin, som var anklaget for det samme, unna. Reiser tilbake til Øst-Berlin, går av toget i byens utkant og til fots gjennom de totalt utbombede og ødelagte kvartalene.

Bildet er tatt fra Det Norske Teaters oppsetning av «Det gode mennesket fra Szechuan» fra 2012. 


Noter:

21  Brecht, Bertolt, «Moritat om Mac med kniven» i «Fra Tolvskillingsoperaen (1928) gjendiktet av Jens Bjørneboe» i Bertolt Brecht (1898−1956), Den norske Lyrikklubben 1999, s. 175.

22  Brecht, Bertolt, «Tyskland» i «Nye gjendiktninger av Johann Grip/Henning Hagerup» i Bertolt Brecht (1898−1956), Den norske Lyrikklubben 1999, s. 143.

23  Brecht, Bertolt, «Hollywood» i «Nye gjendiktninger av Johann Grip/Henning Hagerup» i Bertolt Brecht (1898−1956), Den norske Lyrikklubben 1999, s. 152.

24  Brecht, Bertolt, «Epitafium over Majakovskij», gjendiktet fra svensk av Vigdis Hjorth, Bertolt Brecht: Exil & Sezuan & cigarrer, Brutus Östlings Bokförlag 2002, s. 251.