I løpet av 2010 og 2011 har skolesjef Simen Seeberg innført resultatorientert målstyring av skolene i Sandefjord. En rektor sluttet i protest. En del lærere motsetter seg resultatorienteringen. Øvrige rektorer er om bord. For år uste dem til resultatmålstyring av lærerne blir de, sammen med en rekke nyansatte mellomledere, sendt på lederutdanning ved Handelshøyskolen BI.
Dette var bare begynnelsen. Neste steg fører inn i løvens hule. Den enkelte lærer må utstyres med redskap og rutiner for målrettet oppfølging av elevenes resultater.
Til nå har pedagogene i Sandefjord gjennomført sin «underveisvurdering» av elevene i grunnskolen med stor grad av individuell tilpasning. Alle skriver en halvårsvurdering og har en samtale med eleven og foreldrene. Alle er nok innom de grunnleggende ferdighetene som testes ved nasjonale prøver. Men de vektlegger hva de vil. I det ene tilfellet rettskrivning, i det andre sosiale utfordringer, eller til og med kroppsøving.
Nå skal alles vurdering inn i ett og samme system. Når Simen Seeberg sammen med IT-selskapet Conexus utarbeider et standardskjema for halvårsvurdering, aner ingen av dem at dette vil utløse store oppslag i nasjonale massemedier og rikspolitisk debatt.
Skolesjefens skjema
Norske læreplaner inneholder kompetansemål for de ulike fag og trinn. Disse kompetansemålene blir utgangspunktet for mange titalls delmål som skal vurderes i skolesjefens skjema for halvårsvurdering.
Det kan bli så mange som 70 delmål per elev. Opptil 14.000 kryss i året per lærer. Alle kryss registreres i kommunens database. Skjemaet skal pålegges alle, fra første til siste klassetrinn.
Ett eksempel på delmål i norsk på tredje trinn: «Drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster.»1 Evalueringen skjer ved at læreren setter kryss for elevens «oppnådde kompetanse». Den rangeres som lav, middels eller høy.
Det kan bli så mange som 70 delmål per elev. Opptil 14.000 kryss i året per lærer. Alle kryss registreres i kommunens database. Skjemaet skal pålegges alle, fra første til siste klassetrinn.
Marius Andersen reagerer instinktivt. Han frykter konsekvensene for mestring, selvfølelse og framgang hvis han må påføre en seksåring kryss for lav måloppnåelse. Han spør seg om de flinke vil strekke seg lenger hvis de allerede har fått sitt kryss på høyeste nivå. Han reagerer mot byråkratiseringen. Det er ikke bare de 14.000 kryssene. Skal vurderingen være seriøs, må elevene testes hyppig i delmålene. Tid flyttes fra undervisning og forberedelser til testing og rapportering.
«Enten må jeg slutte som lærer i Sandefjord», tenker Marius Andersen, «eller så må dette skjemaet vekk.»
I januar 2012 advarer rektor og lærere ved Gokstad barneskole i et åpent brev mot å påtvinge metoder som kan «ta fra barna lærelysten, iveren etter stadig å bli bedre, selvtilliten og selvfølelsen deres». Brevet signeres etter hvert av mer enn 300 av kommunens 500 lærere. Avkryssing for elevens måloppnåelse «er et godt verktøy», svarer Høyres ansvarlige skolepolitiker, Anne Gro Olafsen.2
Er de kompetente? En av politikerne er bare 19 år. Han heter Preben Kolding. «Jeg har aldri vært så glad i skole», forteller han leserne av Sandefjords Blad. Derfor har han ikke tatt videregående.
Politikerne bestemmer
Det hører til sjeldenhetene at metoden for halvårsvurdering i barneskolen blir gjenstand for politisk behandling. I Sandefjord vedtas den av bystyrets skole- og barnehageutvalg, hvor Høyre og Frp har solid flertall. Utvalgets leder, Anne Gro Olafsen, har lang erfaring fra bystyret og er ellers styreleder i en børsnotert sparebank. Totalt er de 11 politikere som i juni 2012 skal vedta skjebnen til skolesjefens omstridte vurderingsskjema.
Er de kompetente? En av politikerne er bare 19 år. Han heter Preben Kolding. «Jeg har aldri vært så glad i skole», forteller han leserne av Sandefjords Blad. Derfor har han ikke tatt videregående. «Men jeg har lest noen gode bøker om økonomi og ledelse. En av dem er selvbiografien til Donald Trump.»3 Kolding lanserte i juni 2011 selskapet Mine Møbler, som skulle selge via Internett og bli «størst på nettmøbler i Norge, Sverige og Danmark».4
Han har også en politisk karriere. Som 16. kandidat for Sandefjord Frp ved kommunevalget i 2011 var Preben Koldings viktigste hjertesak «bedre tilrettelegging for det lokale næringslivet».5 Tilretteleggingen kom ikke tidsnok for Mine Møbler AS, som gikk konkurs i februar 2012. Men han fikk plass i skole- og barnehageutvalget.
19 år gamle Kolding har helt sikkert flere erfaringer og meninger som bør lyttes til i en debatt om grunnskolen i Sandefjord. Spørsmålet er likevel hvilken kompetanse en lokalpolitiker som ham har til å sitte med ansvaret for å behandle en detaljert metodeinstruks som skal gjelde hundrevis av offentlige lærere og berøre tusenvis av barn.
Det hjelper lite at Arbeiderpartiet stemmer imot. Skolesjefen har imidlertid tatt til seg kritikken av begrepene «lav», «middels» og «høy». De er nå endret til «Under forventet måloppnåelse», «Tilfredsstillende måloppnåelse» og «Over forventet måloppnåelse». Det sentrale er ikke ordlyd, men at lærerne setter kryss. At skoleeier får tilgang til dokumentert informasjon om hvilke elever som, ut fra kompetansemålene, trenger ekstra oppfølging eller utfordringer, slik at skoleeier får muligheten til å allokere ressursene der de best kommer til nytte.
Seeberg ser at systemet fungerer. Det er visst bare én lærer som nekter å krysse.
Andersens ordrenekt
Marius Andersen forteller lederen på Haukerød at han kommer til å skrive grundige halvårsvurderinger for alle elever, men han setter ikke kryss. Han får beskjed om at dette er å regne som ordrenekt.
Han forsøker å polstre beslutningen sin. Leser forskningsbasert litteratur om læringsfremmende vurderingsformer. Forklarer sin beslutning for elevenes foresatte.
Så gjorde hun feil på noen av dem, og dermed ble ikke krysset «over forventet» slik hun var vant til. Denne jenta ønsket å ligge «over forventet» nivå. Hennes løsning ble å slutte å gjøre ekstraordene.
Han forteller om ei jente som er veldig flink i engelsk. Hun går i en klasse der de får kryss for over og under forventet måloppnåelse med seg hjem hver uke.
Når klassen øver gloser, er de fleste ordene felles for alle, og så er det noen ekstraord for de som vil strekke seg litt lenger. Denne jenta hadde alltid gjort ekstraordene. Så gjorde hun feil på noen av dem, og dermed ble ikke krysset «over forventet» slik hun var vant til. Denne jenta ønsket å ligge «over forventet» nivå. Hennes løsning ble å slutte å gjøre ekstraordene.
Et annet eksempel er sjetteklassingen med dysleksi som trøbler med norsk og engelsk, men er veldig flink i matematikk. Hun får halvårsvurderinga hjem i posten og begynte å lese og tårene renner lenge før hun kommer til kryssene for matte. Hun ser det ene krysset etter det andre med lav måloppnåelse. Selv om kryssene er positive på matematikk, er den ene kommentaren der «du mestrer ikke prosentregning». Den er det eneste hun ser.
Marius Andersen kan fortelle om en unge med dysleksi som hadde pågangsmot, men nå har mistet det. Arbeidet med å fåtil læring er satt kraftig tilbake.
Mange av de foresatte til elevene i klassen har vært positive til det nye vurderingssystemet etter å ha hørt ledere i skolesystemet fortelle at det gir dem bedre innsikt i barnets faglige utvikling. Så hører de Marius Andersens innvendinger. De forstår beslutningen hans.
Ledelsen understreker at ordrenekt kan føre til oppsigelse.
Skiftende begrunnelser
Simen Seeberg får ikke full ro rundt saken. Sandefjords Blad intervjuer pedagogiske autoriteter ved høgskolen i ditt og høgskolen i datt. De kritiserer Sandefjords system. De hevder at kryssene ikke fører til læring.
Lærere påstår at kryssene kommer i veien for den gode pedagogiske diskusjonen når de møter foresatte og elever til halvårssamtale. Hele møtet kan gå med til å forklare nivåkryss, mens læreren mener andre tema er viktigere for eleven.
Men systemet går sin gang. Lærerne krysser. Bortsett fra én.
Venstre kommer med påstander om at «lærerne bruker mye tid på å teste elevene for å få et grunnlag til en rapport som man ikke kan dokumentere at gir noen effekt på læring».5 Og så er det Utdanningsforbundet, som proklamerer at «dette er et eksperiment med barn som vi ikke vil være med på».6
Men systemet går sin gang. Lærerne krysser. Bortsett fra én.
En enslig demonstrant får ikke ødelegge stemningen hos høyrepartiene, når skole- og barnehageutvalget samles ti måneder etter vedtaket om å innføre systemet. De tar ikke hensyn til lærernes protester. De er såre fornøyd. Politikken ligger bom fast. Begrunnelsen, derimot, er skiftende.
I noen vedtak viser politikerne til kommunens dokumentasjonsbehov.7 I andre dokumenter viser politikerne til helt andre paragrafer, som dreier seg om elevenes rett til tilbakemeldinger og faglig utvikling for den enkelte.8
Det ser ut til at politikerne ikke tar så tungt på hva begrunnelsen er, så lenge dette ligger fast: Systemet tvinger lærernes oppmerksomhet inn mot fagene som testes ved nasjonale prøver. Dette er nemlig en påfallende særegenhet ved skjemaet for halvårsvurdering. Det pålegges kun i fagene norsk, engelsk og matematikk.
Er dette årsaken til at politikerne og skolesjefen synes å være døve for lærernes protester? Kanskje er kjernen i systemet verken kommunens dokumentasjon eller elevenes rettigheter, men politikernes prestisjeprosjekt: Å løfte Sandefjord høyt på den landsomfattende rankingen og bli fylkesmester i nasjonale prøver.
Statistisk viktige barn
Avkryssing for barnas måloppnåelse er ikke det eneste som foregår i Simen Seebergs standardiserte skjema. Det har også en egen avdeling for nasjonale prøver. Det minst interessante i denne delen av skjemaet er at lærerne skal fylle inn elevens oppnådde resultat fra testene, som gjennomføres på femte og åttende trinn. Mer oppsiktsvekkende er at læreren skal spå «elevens forventede mestringsnivå på nasjonale prøver.»9 Hun må krysse av om hun tror eleven kommer til å prestere på mestringsnivå 1, 2 eller 3. Før testen på femte trinn gjøres dette for fjerdeklassingene. Før testen på åttende trinn skal læreren spå framtidig prestasjon både i sjette og sjuende.
Er dette et system for å fremme barnets beste? Eller handler det mest om beslutningstakernes prestisje? For å vurdere dette er det verdt å huske hva «mestringsnivå» ved nasjonale prøver egentlig betyr.
Hvis læreren spår at eleven vil havne på laveste nivå, må hun også svare på dette: «Hva skal til for at eleven skal oppnå høyere mestringsnivå?»10 Formuleringen «hva skal til» handler om «innsats fra eleven selv, foreldre, lærer».11 Formålet er med andre ord å styre skolens og foreldrenes ressurser inn mot nasjonale prøver, og det opptil to år før den 90 minutters prestasjonstesten finner sted.
Er dette et system for å fremme barnets beste? Eller handler det mest om beslutningstakernes prestisje? For å vurdere dette er det verdt å huske hva «mestringsnivå» ved nasjonale prøver egentlig betyr.
Mange foreldre antar kanskje at mestringsnivå handler om at «eleven mestrer de og de ferdighetene». Men mestringsnivå uttrykker bare hvor elevens poengsum befinner seg på stigen av alle poengsummer. Det handler om rangering.
I barneskolen består nivå 1 av de 25 prosent lavest skårende elevene på landsbasis. Nivå 2 rommer de 50 prosent på midten. Nivå 3 er de øverste 25 prosent. Mestringsnivå er dermed kun et mål på hvordan eleven rangeres i forhold til andre. En elev kan bevege seg opp ett nivå uten å prestere bedre enn før – hvis andre presterer dårligere.
For rektors prestisje er det ikke den enkelte elev, men skolens samlede skår som teller. Dette desimaltallet bestemmes av hvilken andel av elevene som havner på hvert nivå. Hvis alle testede elever ved Haukerød skårer på øverste nivå, blir resultatet 3.0. Med alle på laveste nivå, blir resultatet 1.0. En skole hvor elevenes fordeling på de tre nivåene er helt gjennomsnittlig, får 2.0. Det gjelder derfor å ha flest mulig 3-ere og færrest mulig 1-ere.
Denne måten å regne på har konsekvenser i et resultatmålstyrt system. At en elev gjør framskritt på testen, trenger ikke bety noe for skolens resultat. Det eneste som teller er elever som krysser en nivågrense. Det er derfor Simen Seebergs skjema ber lærerne anføre hva som «skal til for at eleven skal oppnå høyere mestringsnivå». For elevens faglige utvikling er det imidlertid likegyldig om han krysser en nivågrense eller ikke.
Også for en god lærer bør det være irrelevant om en elev krysser en tilfeldig poenggrense. For en god lærer kan det være mer verdifullt å løfte en av de dårligst stilte elevene fra å klare nesten ingenting til å skåre ganske høyt på nivå 1. Eleven som løftet seg fra å klare nesten ingenting kan ha gjort noen framsteg og vunnet en ny selvtillit som legger grunnlaget for vekst og mestring senere i oppveksten og i voksenlivet.
For den gode læreren kan dette være årets viktigste pedagogiske seier. For politikerne er det usynlig. De ser statistikken. Den forbedres av elever som krysser en nivågrense.
Dette skaper skillet mellom statistisk viktige og statistisk uviktige barn. Som i sin tur er bakgrunnen for den nevnte episoden Kunnskapbsløffen gjengir fra en barneskolelærer i Sandefjord: «På vårt trinn har vi fått spesifikk beskjed om ikke å bruke tid på elever med spesialpedagogiske tiltak, fordi de aldri vil kunne heve snittet på nasjonale prøver. Det er de som kan yte bedre vi skal henge på som en klegg.»12
Et brudd på lovverket?
Vurderingsregimet som er pålagt skolene i Sandefjord er kanskje det mest interessante eksemplet på systematisk «juks gjennom ressursflytting» siden nasjonale prøver ble innført i Norge. Simen Seebergs standardskjema innrullerer ikke bare lærerne, men også elever og foreldre, i et kontinuerlig strev for å nå resultatmål som ikke er de vedtatte målene for norsk skole, men lokalpolitikernes prestisjetunge ambisjon om å bli fylkesmester i nasjonale prøver og plassere Sandefjord nær toppen av tabellen for «læringsutbytte» på landsbasis.
Det mest kontroversielle her er ikke avkryssing, men faglig innsnevring. Ved å utelate de aller fleste av skolens fag tvinger det pålagte skjemaet for halvårsvurdering lærere og elever til å holde oppmerksomheten på det som skal testes.
Det er ikke noe problem å øke sin skår på tre snevre prestasjonstester, hvis skolen er villig til å svikte sitt oppdrag på andre områder. Ei heller er det lovlig.
Ett spørsmål er hvorvidt dette kan bli god skole. Et annet er om systemet i Sandefjord er lovlig.
«Skjemaet har selektert tre av alle de fagene elever har ut fra læreplanverket», påpeker Siv M. Gamlem ved Høgskulen i Volda, «og utelater således informasjon om en rekke fag som det også skal arbeides med i skolen». Gamlem har tatt doktorgraden på vurderingspraksis i grunnskolen og uttaler seg i et intervju med fagbladet Utdanning. Hvis det pålagte vurderingsregimet fører at andre fag ikke blir tema for halvårsvurdering, sier Gamlem, er det «et brudd på lovverket, da elever skal ha opplæring, oppfølging og vurdering i alle skolefag».13
Det er ikke noe problem å øke sin skår på tre snevre prestasjonstester, hvis skolen er villig til å svikte sitt oppdrag på andre områder. Ei heller er det lovlig.
I virksomhetens blodomløp
Antakelig aner ikke de ansvarlige politikerne at det kan være noe galt i det de gjør. De har fått beskjed om at staten måler skolekvalitet gjennom nasjonale prøver. De har en tenkning som i stor grad er formet av kulturen innen kommersiell forretningsdrift. De forsøker å styre ressursene i skolen slik at de kaster mest mulig av seg i form av målbare resultater. De innfører ganske enkelt resultatmålstyring og ser ikke hva som skal være så kontroversielt med dét.
I skole- og barnehageutvalget får de høre at alt går på skinner. I sakspapirene til møtet i februar 2013 skryter administrasjonen entusiastisk av «den innsats lærere i Sandefjordskolen har lagt ned i utfyllingen av rapportene, med all den innsikt og kunnskap som ligger til grunn». Saksdokumentet fastslår det er «imponerende at målet om utfylling av halvårsvurderinger for alle elever i Sandefjordskolen er nådd».14
Simen Seebergs guru innen endringsledelse, John P. Kotter, foreskriver at lederen for en stor endringsprosess må feire oppnådde delmål og seire underveis. Det gjelder å holde oppe entusiasmen og kampmoralen blant forandringens forkjempere.
Professor Kotter advarer samtidig endringsledere mot å erklære seier for tidlig. Det nye regimet er ikke trygt før det er blitt de ansattes rutine. «Til syvende og sist», skriver Kotter, «blir endringen varig når den blir ‘sånn vi gjør det her hos oss’, når den flyter inn i virksomhetens blodomløp».15
Systemet synes å fungere. Verken fagforeninger eller høgskolepedagoger har klart å skremme det politiske flertallet til retrett. Og lærerne, med ett unntak, setter sine kryss.
Derfor er ikke det viktige at lærerne protesterer for all verden, men at de følger med på ferden. Så lenge de krysser, sørger skjemaet for halvårsvurdering for at systematisk prioritering av testfagene blir «sånn vi gjør det her i Sandefjord». Fram til alt dette er ren rutine, må motstanderne holdes i sjakk mens de andres entusiasme holdes oppe med feiring av framgang og resultater. Det som ikke må skje, påpeker Kotter, er at de som har vært med på endringslaget «gir opp eller aktivt blir med pålaget til de som har motsatt seg forandringene».16
Systemet synes å fungere. Verken fagforeninger eller høgskolepedagoger har klart å skremme det politiske flertallet til retrett. Og lærerne, med ett unntak, setter sine kryss.
Én episode førskoleårets slutt sommeren 2013 er litt mindre positiv. Ved stabeisen Marius Andersens skole, Haukerød, jobber en lærer som heter Joakim Bjerkely Volden. Han er rundt 40 og har vært ved skolen i 13 år. Han underviser på første trinn. Han har så langt lojalt krysset av for elevenes grad av måloppnåelse.
Når sommerferien kommer, har Joakim Volden skrevet en utførlig halvårsvurdering for hver eneste elev. Men ingen kryss.
En har blitt til to.
En offentlig sak
«Fredag ble to lærere ved en barneskole i Sandefjord innkalt til skole- og barnehagesjef Simen Seeberg. I møtet fikk de en såkalt ‘tjenestelig tilrettevisning’.»
2. oktober 2013 står en fortrolig personalsamtale omtalt i Sandefjords Blad. Journalisten ringte Marius Andersen uka før. Hun hadde fått tilgang til et brev der han ble innkalt til skolesjefens kontor, og hva var hans kommentar til det? Læreren hadde ingen kommentar, for han hadde ikke mottatt brevet ennå.
Han fikk det dagen etter. Der kunne han lese at «du har valgt å ikke innfri forventningen» fra arbeidsgiver. «Vi gjør oppmerksom på at dette er alvorlig, og at en manglende forbedring vil kunne ha direkte konsekvenser for ditt ansettelsesforhold».
I avisoppslaget uttaler skolesjefen seg om personalsaken til de to lærerne, som er anonymisert.
«Erfaringen er at ansatte etterkommer forventningene. Jeg har ingen grunn tilåtro at ikke det vil skje her også», sier Simen Seeberg. Han forteller ogsåleserne, blant dem utvilsomt mange av kommunens lærere, hva som er alternativet tilåføye seg.
«I mer alvorlige saker kan behandlingen av sakene skje direkte påtoppnivåi kommunen. Det kan føre til oppsigelser, som vi har hatt et par av de sisteårene.»
Tålmodigheten er slutt. Hansken er kastet. Dette er ikke lenger en faglig diskusjon. Det er et arbeidsrettslig spørsmål.
Lokalsamfunnet syder av spekulasjoner om hvem de to lærene kan være og hva de har begått. Dagen etter står de fram med sin versjon av saken.
Marius Andersen og Joakim Volden forteller leserne av Sandefjords Blad at de skriver utfyllende halvårsvurderinger. Men de vil ikke kategorisere små barn, verken som «over» og «under» eller som «høy» og «lav». Førsteklasselærer Volden forteller at elever har grått etter nivårangert halvårsvurdering.
«Lærerne vet jobben kan ryke, men har likevel ikke bestemt seg for om de vil følge pålegg fra skole- og barnehagesjefen», oppsummerer journalisten. «Hvis det er veldig vanskelig for de to å innordne seg, måde ta konsekvensen», sier Simen Seeberg.17
Tålmodigheten er slutt. Hansken er kastet. Dette er ikke lenger en faglig diskusjon. Det er et arbeidsrettslig spørsmål. Saken dreier seg ikke om avkryssing for elevers nivå, men om alle ansattes plikt til å etterleve et lovlig fattet vedtak.
BA-HR tar saken
Marius og Joakim vet ikke hva de skal gjøre. De kan si opp. De kan føye seg. Hvis de velger å kjempe videre, aner de ikke hva som blir utfallet. De to ulydige lærerne er diskusjonstema på alle skoler i Sandefjord. Noen forsøker å mobilisere.
En mørk novemberkveld går 116 lærere i fakkeltog ned til rådhuset. Der står Høyres leder av skole- og barnehageutvalget urokkelig fast på vurderingsskjemaet de ikke vil ha. «Vi har ingen planer omåreversere kryssene», sier Anne Gro Olafsen.18
Det blir desember. Rektor vil vite hva det blir til med halvårsvurderingen denne gangen. Marius og Joakim teller på knappene. De tilbyr seg å skrive en utførlig vurdering for hvert eneste delmål i skjemaet, bare de slipper å krysse.
Vil det fortsatt være ordrenekt? Det vil det. Når fristen for å levere halvårsvurdering nærmer seg, kan verken Marius eller Joakim love rektor at det kommer noen kryss fra dem.
Litt over ett den natta ringer Marius til Joakim. De snakker lenge. Sover ikke.
Onsdag 11. desember klokka 22.18. Marius sitter hjemme og skriver på halvårsvurderingene når e-posten fra assisterende rådmann havner i innboksen hans. «Innkalling til samtale personalsjefens kontor, fredag 13.12.» Tema er ordrenekt og «konsekvenser». Det står også noe om at kommunen har innhentet juridisk ekspertise fra advokatfirmaet BA-HR. Litt over ett den natta ringer Marius til Joakim. De snakker lenge. Sover ikke.
I forkant av møtet på fredagen er de litt mer optimistiske. Jobber fram argumenter. Lager lister med punkter. De går til rådhuset sammen med Heidi Engen Narten, som er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Sandefjord. De går nervøse inn til møtet, men øyner et håp om å starte en dialog.
Inne på assisterende rådmanns kontor er skolesjef Simen Seeberg og assisterende rådmann Lars Petter Kjær klare for det som skal skje. Begge de dresskledde mennene sitter med en rød mappe foran seg på bordet. Der ligger den juridiske betenkningen fra BA-HR. Når de to lærerne tar plass, skyver de to lederne mappene over til dem, med ordene «Vet dere forskjellen på oppsigelse og avskjed?»
Det er det møtet handler om. Oppsigelse eller avskjed. Hvis de ikke følger ordre.
«Vi må vite hva dere vil gjøre.»
«Her og nå?»
«Ja.»
– Vi måtte bruke tid på å forklare dem at vi nesten måtte få lese advokatskrivet før vi ga et svar, forteller Marius Andersen.
– Seeberg ville i så fall ha svaret i løpet av ettermiddagen.
Joakim og Marius forlater kontoret. Heidi Engen Narten blir sittende. Døra lukkes og to forfjamsede ansikter stirrer på hverandre.
«Er det mulig?»
«De kjører til med alt de har!»
«De kommer til å sparke oss.»
De famler seg bort til et hjørne inne i rådhuset, åpner en rød mappe og setter seg sammen for å lese.
Brevet er signert «Advokatfirmaet BA-HR DA, Tarjei Thorkildsen, advokat». Marius og Joakim vet det kanskje ikke, men dette er juristen Dagens Næringsliv har kåret til landets beste advokat innen arbeidsrett,19 en mann med 27 millioner kroner i årsinntekt.20 Han er bedt om å vurdere grunnlaget for «arbeidsrettslige reaksjoner».
«Arbeidstakeren er underordnet arbeidsgiversldelse og instruksjonsrett», konstaterer Thorkildsen.«I dette ligger en lydighetsplikt, og brudd pådenne vil kunne være saklig oppsigelsesgrunn og i grove tilfeller avskjedsgrunn.»
BA-HR-advokaten vurderer deretter unnlatelsene til Marius og Joakim til å være «et klart tilfelle av ordrenekt.»
Konklusjonen er nådeløs. Dersom «halvårsvurderingen fremover ikke gjennomføres slik foreskrevet vil dette kvalifisere til avskjed, og således også til oppsigelse.»
Simen Seeberg vet nå at Marius og Joakim vet at han er utstyrt med tung juridisk ammunisjon. Brevets formuleringer, som ikke er skrevet av hvem som helst, levner ikke lærerne store sjansen i en eventuell arbeidsrettssak.
Har han dem nå?
Å krysse, eller ikke krysse
Joakim Volden har jobbet alle sine år i skolen uten sykmelding. Når det stunder mot jul i 2013, er han langvarig sykmeldt og kanskje snart arbeidsløs.
«Det toppet seg med den røde mappen», forteller han senere i lærernes fagblad Utdanning. «Da kjente jeg alt presset som hadde tårnet seg opp. Det kom inn over meg med full tyngde.»
Det blir ingen god jul. Marius Andersen er også sykmeldt. De har fått utsatt fristen. Hvis kryssene settes innen 31. desember, vil skrivet fra BA-HR legges til side og saken være avsluttet.
De har i løpet av desember snakket med mange kolleger som sier de har fått nok. At de ikke kommer til å krysse, de heller. Det er det mange som har sagt før. Da det kom til stykket, satte de kryssene sine likevel. Marius forsøker å håpe at det blir annerledes denne gangen.
Men han er også en voksen mann med familie og barn. Han har utgifter og trenger inntekter. Han vil ikke forårsake at hele familien må flytte fra Sandefjord.
Han må også ta beslutningen for egen del. Trusselen om å miste jobben er plutselig blitt alvor. En ting er å høre lederen på skolen, som du kjenner ganske godt, si at «du kan miste jobben på grunn av dette, vet du». Noe annet er å motta et brev om oppsigelse og avskjed, signert «Advokatfirmaet BA-HR». Han har sine pedagogiske prinsipper. Men han er også en voksen mann med familie og barn. Han har utgifter og trenger inntekter. Han vil ikke forårsake at hele familien må flytte fra Sandefjord.
Når voksne Marius tviler seg fram mot at han kanskje må gi seg mens leken er god, blir han satt på plass av lille Marius. Han var en gutt fra Sandefjord som til slutt klarte seg bra, tross lese- og skrivevansker og en vanskelig skolegang. En gutt som ikke ville hatt godt av de kryssene.
Marius tar sin avgjørelse før jul. Joakim klarer ikke å bestemme seg. I løpet av jula kommer Utdanningsforbundets nestleder på besøk. Han forteller at de har forbundet i ryggen. Advokathjelp. Alt de måtte trenge. Det hjelper litt.
Kona til Joakim er veldig bekymret. Hva skjer med det økonomiske hvis han får sparken? Må de flytte fra Sandefjord? Joakim er bekymret han også.
Marius, som har stått alene med sin protest i to år, skjønner at Joakim kanskje tviler av hensyn til ham. Så han ringer kollegaen i romjula. «Ikke tenk på meg», sier han. «Det er din situasjon og din familie du må ta hensyn til.»
Joakim setter seg foran PC-en. Han begynner å krysse av, elev for elev. Under forventet nivå. Over forventet nivå. Han orker ikke. Lar det stå halvgjort. Må ta resten dagen etter. Den natta sovner han ikke.
Selv om Joakim skulle stille seg sammen med kollegaen, er de fortsatt bare to. To små hindre på motorveien mot en ny skole i Sandefjord. To ganger avskjed for ordrenekt, og så har skolesjefen statuert et eksempel. Hvis Joakim kaster inn håndkleet, er det bare Marius igjen.
Så er det ikke mer tid. Det er blitt den 31. desember. Joakim Volden bruker nyttårsaften til å ta den tyngste beslutningen så langt i sitt yrkesaktive liv.
Noter:
1 Halvårsvurdering 3. trinn – 4. trinn. Høst 2012. Sandefjord kommune.
2 Sandefjords Blad, 24.2.2012.
3 http://www.sb.no/nyheter/malet-er-a-bli-storst-pa-mobler-pa-nett-1.6309164
4 http://www.sb.no/nyheter/malet-er-a-bli-storst-pa-mobler-pa-nett-1.6309164
6 Sandefjords Blad, 30.5.2013.
7 Sandefjords Blad, 30.8.2012.
8 Nærmere bestemt Opplæringslovas §13-10 om kommunens plikt til å utarbeide en årlig «rapport om tilstanden i grunnopplæringa» og ha et «forsvarleg system» for å sikre at kommunen oppfyller lovens forpliktelser.
9 Her viser vedtakene til Vurderingsforskriften.
10 Vurdering for læring. Halvårsvurdering og bruk av VOKAL i Sandefjordskolen, Sandefjord kommune 2012, s. 7.
11 Halvårsvurdering 3. trinn – 4. trinn. Høst 2012. Sandefjord kommune.
12 Vurdering for læring. Halvårsvurdering og bruk av VOKAL i Sandefjordskolen, Sandefjord kommune 2012, s. 7.
13 Marsdal, 2011, s. 77.
14 «Kritiske til bruk av kryss,» Utdanningpånett. -http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Sandefjordsaken/Kritiske-til-bruk-av-kryss
15 Saksframlegg til skole- og barnehageutvalget i Sandefjord kommune, arkivsaksnummer 13/236-1.
16 Kotter 1995, s. 67.
17 Kotter 1995, s. 65.
18 Sandefjords Blad, 3.10.13.
19 Sandefjords Blad, 27.11.13.
20 http://www.dn.no/forsiden/2010/11/22/tarjei-thorkildsen-48