Sammen er vi mindre alene

Høyre har fulgt planen valgkampen gjennom. De har snakket om «nye idéer, bedre løsninger», uten at noen vet helt hva det skal bety. Venstresiden har tegnet opp resultatene av Høyre og Fremskrittspartiets privatiseringsiver innenfor skole, helse og veibygging. Når fortellingen inneholder de enorme skattekuttene til landets aller, aller rikeste blir det for mye for høyresidepartiene. De roper om skremselspropaganda og ber partiene snakke om sin egen politikk.

Irreversible konsekvenser
Det er en del saker hvor vi kan snakke om høyre- og venstresidens ulike politikk på innpust og utpust. Det dreier seg om grunnleggende motsetninger mellom fellesskaplige eller mer private, markedsbaserte, individuelle løsninger. Det er mange saker med nær irreversible konsekvenser med H-Frp-regjering. Det må det være lov å snakke om. Det føles som om det haster.

Velferdsordninger som folk tok for gitt, er rasert i Sverige.

For om det har tatt lang tid å bygge opp den norske velferdsstaten, kan det gå fort å rive den ned. Det er grunn til bekymring. Erfaringene fra de sju siste årene med Reinfeldt som statsminister i den borgerlige regjeringen i Sverige, med Høyres søsterparti Moderaterna i spissen, viser det. Velferdsordninger som folk tok for gitt er rasert, flere enn før må forsørges av sine nærmeste, arbeidsledigheten har økt, flere har usikre ansettelser, forskjellen på fattig og rik vokser raskest i hele OECD-området. Det har vært en storstilt privatisering av velferdstjenester som helsestasjoner og hjemmesykepleie. Veksten av privatskoler har vært eksplosiv, samtidig som skoleresultatene stuper. Svenske skoleforskere konkluderer med at den negative utviklingen i skolen har sammenheng med privatiseringen. Innstrammingen i utbetalingen av sykepenger og i uføreordningene er så kraftig at velferdsforskere stiller spørsmålet om man fortsatt kan regne Sverige som en av de skandinaviske velferdsstatene.

De skandinaviske velferdsstatene har hatt noen fellesnevnere: små økonomiske forskjeller mellom folk, et relativt høyt skattenivå, solid offentlig sektor som gir velferdstjenester og universelle velferdsordninger. Ordninger som skal sikre en om helsa eller arbeidsmarkedet svikter. Det er stor oppslutning rundt disse ordningene. Nettopp derfor må det ropes varsku når de trues.

En felles verdi
Det går godt i norsk økonomi. Fortellingen om en oljedopet befolkning overskygger for ofte fortellingen om at det norske folk jobber. Vi er blant landene med høyest sysselsettingsnivå i verden.

Høyre hevder de ikke skal endre sykelønnsordningen. Samtidig presenterer de kutt på 523 millioner.

Våre trygge rettigheter som sykelønnsordningen må vi også se på som en felles verdi, ikke bare som et individuelt gode. Norske Høyre hevder de ikke skal endre sykelønnsordningen. Samtidig presenterer de kutt på 523 millioner til sykelønn i sine alternative statsbudsjett. Høyre vil innføre normert sykemelding, nemlig at hver diagnose knyttes til et gitt antall dager sykemelding. Som om enhver diagnose virker likt på den enkelte, og at det ikke påvirker arbeidssituasjonen forskjellig avhengig av hva slags jobb en har?

Høyre-Frp har stadig forslag om økte egenandeler i helsevesenet. Argumentet er ofte at folk har råd til det, vel og merke at de som ikke har råd, skal skånes, eller betale lavere egenandeler. De fellesskapelige, universelle ordningene er en grunnstein i velferdsstaten. Ved å slippe å lage ulike priser på hver eneste tjeneste, slipper vi både å stigmatisere de som har mindre penger, og vi slipper unødvendig byråkrati. Omfordelingen skal heller foregå gjennom et progressivt skattesystem, heller enn en gjennomgående oppstykking av hver eneste lille og store tjeneste. Selv om det er for mye markedstenkning innen offentlig sektor i dag, er de universelle ordningene i alle fall med på å begrense omfanget. Slik blir velferdsstaten en trygg havn og et fristed i det kapitalistiske samfunnet.

Færre svensker enn før føler seg trygge på velferdsordningene som sikkerhetsnett.

Verken nye eller bedre løsninger
Svekkelsen av sykelønnsordningen våre svenske naboer har sett de siste årene, har gått på tilliten løs. Færre svensker enn før føler seg trygge på velferdsordningene som sikkerhetsnett om de blir syke. Får vi økte egenandeler på helsetjenester her til lands, er sannsynligheten stor for at vi får enda kraftigere økning i private sykeforsikringer. Det er med på å bryte ned tilliten til den offentlige helsevesenet, i tillegg til at det er langt dyrere, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte, og mer ineffektivt, enn fellesskapelige løsninger.

Det er ingen av Høyres løsninger som er verken nye eller bedre. Erfaringene fra Sverige forteller oss at heller enn å bryte ned fellesskapsløsningene, bør vi velge dem som vil styrke dem.

Artikkelen er tidligere publisert i NITO Refleks 3/2013.

  • Daniel Mekki

    «Det er ingen av Høyres løsninger som er verken nye eller bedre. »

    med det bastante og nyanseløse utsagnet har du effektivt punktert hele din egen troverdighet.