Regjeringen styrker utnyttelsen av au pairer

Formålet med au pair-ordningen er tydelig definert i regelverket. Der står det at målet med denne oppholdstillatelsen er at au pairen skal opparbeide seg kunnskap om mottakerlandet. Det fremgår tydelig at det er au pairens mulighet til å få utvidet sin kunnskap om norsk språk, kultur og samfunn som er det sentrale. Vertsfamiliens behov for hjelp i hjemmet eller ønske om språkopplæring av sine barn eller liknende, spiller en underordnet rolle. Au pair-oppholdet skal ifølge lovverket ikke primært omfatte arbeid, men ha et kulturelt formål, og det står ordrett at au pairen skal ikke være en hushjelp eller dagmamma. Men hvordan fungerer denne ordningen i praksis? 

Avdekker menneskehandel
Det er lite tvil om at au pair-ordningen blir misbrukt. For å ivareta au pairene sine rettigheter åpnet Au Pair Center i januar 2013. Senteret var et initiativ fra Justisdepartement og skulle driftes av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet. Formålet med senteret har vært å informere både au pairer og vertsfamilier om regelverket knyttet til Au Pair-ordningen. Hittil i 2014 har senteret hatt over 600 henvendelser. Noen av dem saker med grov utnyttelse av au pairen. Au Pair Center har avdekket flere tilfeller der det er mistanke om menneskehandel, hvorav tre er anmeldt til politiet. Dette senteret har regjeringen nå gått inn for å legge ned, etter bare to års drift.

Det er lite tvil om at au pair-ordningen blir misbrukt.

I dag er det rundt 3000 au pairer i Norge. 90 prosent av disse kommer fra Filippinene. I en rapport fra 2012 konkluderer Juridisk Lovgivning for Kvinner (JURK) med at dagens au pair-ordning i for stor grad åpner for utnyttelse av kvinner fra fattige land som Filippinene. JURK mener au pair-ordningen er kamuflert arbeidsinnvandring og sosial dumping, og går inn for at ordningen avvikles. En au pair kan jobbe opp til fem timer per dag, men maksimum 30 timer i løpet av en uke. For dette har han eller hun rett på 5 400 kroner i måneden, i tillegg til kost og losji. For mange nordmenn med høy inntekt har dette blitt en løsning både på tidsklemme, karrierejag og treningspress, au pairen kan ta seg av husarbeidet! Man kunne jo også ansette sette hushjelp eller barnepass på ordinære vilkår, men ikke for 5 400 kroner måneden. Og for 30 timers arbeid da gitt!

Endringer avvist
I fjor sommer ba UDI Justisdepartementet om å foreta endringer i regelverket for au pair-tillatelsen. UDI viste til at tillatelsen befinner seg i spennet mellom kulturutveksling, billig arbeidskraft og en vei inn i Norge, og kom med endringsforslag som ville styrke kulturutvekslingsaspektet ved tillatelsen. Blant annet ønsket UDI at au pairer som tidligere hadde jobbet i andre nordiske land ikke skulle kunne bli au pair i Norge, for å hindre såkalt au pair-shopping. Endringene UDI foreslo skulle gjøre det vanskeligere å utnytte au pairer til billig arbeidskraft, og øke den gjensidige kulturutvekslingen. Justisdepartementet sa nei til alle endringsforslagene fra UDI. Statssekretær i Justisdepartementet, Himanshu Gulati (Frp) begrunnet dette med at «det er satt inn informasjonstiltak gjennom Au Pair Center, karanteneordningen, i tillegg til en rekke andre tiltak». Justisdepartementet avlso altså UDIs endringsforslag med henvisning til to tiltak, hvorav et av tiltakene nå skal legges ned. Og hvor godt fungerer karanteneordningen uten et sted som Au Pair Center?

JURK mener au pair-ordningen er kamuflert arbeidsinnvandring og sosial dumping, og går inn for at ordningen avvikles.

Karanteneordningen innebærer blant annet at vertsfamilier som misbruker au pair-ordningen, fordi au pairen jobber for mye eller utfører oppgaver som ikke er tillatt, vil kunne ilegges en karantene på ett, to eller fem år, slik at ingen kan jobbe som au pair hos den aktuelle vertsfamilien i karantenetiden. Løsningen på det JURK kaller sosial dumping er altså at vertsfamilier som ser på au pairen som billig arbeidskraft må lide seg igjennom et år eller to uten au pair. Vel og bra dette, men hvem skal avdekke disse familiene? Det er naturligvis opp til au pairen selv å informere om misbruk av tillatelsen. Da må au pairene kjenne til sine egne rettigheter, vite hva de har krav på og ha et sted å henvende seg. Au Pair Center har hatt disse funksjonene da de både har informert au pairene om deres rettigheter og tilbudt dem et trygt sted å fortelle om problemene sine. Når regjeringa nå legger ned Au Pair Center, blir det derfor vanskelig å se for seg at karanteneordninga skal ha noen funksjon.

Argumentene Justisdepartementet hadde mot å foreta endringer i au pair-regelverket blir enda tynnere enn de var nå som Au Pair Center legges ned. Betyr dette at regjeringa legger til rette for utnyttelse av regelverket, og av au pairene? Eller betyr det at de vil se på andre tiltak for å styrke rettighetene til au pairer i Norge? Jeg håper egentlig på ingen av delene. Jeg håper vi snart kan si at nok er nok, og at vi kan begynne å lønne hardt arbeid skikkelig.