Privatskole-profitørene

Foto: mystuart Foto: mystuart

Forrige gang Høyre slapp til i regjeringskontorene åpnet de for en storstilt privatisering av norsk skole. Gjennom den såkalte «friskoleloven» fra 2003 godkjente de blant annet 16 John Bauer-skoler og åtte Akademiet- skoler. Da SV overtok kunnskapsdepartementet i 2005 trakk de tilbake alle godkjenningene. Bare de skolene som allerede hadde startet opp fikk fortsette driften.[i]

Privatskoleeksperimentet
Utbytteforbudet til tross; Høyres forrige privatskoleeksperiment ga store muligheter for privat berikelse på fellesskapets bekostning. Det viste seg nemlig at John Bauer AS og Akademiet AS ikke var i Norge av rent idealistiske årsaker. Flere av de få skolene som fikk fortsette driften opprettet en rekke konsulentselskap, bemanningsbyråer og regnskapsfirmaer som leverte tjenester til privatskolene, og de hentet så ut store gevinster gjennom disse selskapene. Private aktører trenger ikke følge de strenge reglene om offentlig anbud.

Høyres løfter om utbytteforbud er i beste fall naivt.

John Bauer ble dømt for brudd på utbytteloven i 2007, og skolene i Norge ble lagt ned.[ii] I juni i år ble det avslørt at også Akademiet har operert på samme måten, styreleder og daglig leder har tjent over ti millioner kroner på få år. Penger som direktoratet nå krever tilbakebetalt til der de kom fra, nemlig statskassa.[iii]

Naivt utbytteforbud
Høyre har igjen lovet at de vil åpne for privatskoler dersom de vinner valget. De beroliger oss med at de ikke vil ha så mange, og at de som sist ikke skal få lov å ta ut utbytte. Hvor mange skoler de ønsker sier de derimot ingenting om, og  det er ingenting som tyder på at de ikke igjen ønsker internasjonale skolekonserner velkommen til Norge.

Høyres løfter om utbytteforbud er i beste fall naivt. Erfaringen vi har med private velferdsaktører viser at det finnes flere metoder for å hente ut profitt, og omfattende byråkrati er nødvendig for å sikre at forbudet følges. Professor Terje Hansen ved NHH mener det er en illusjon å tro at profittjakten kan stanses hvis det først åpnes for flere privatskoler etter stortingsvalget.[iv]

Erfaringen fra Sverige er at skoler som må konkurrere om elever og driftsmidler, ikke nødvendigvis konkurrerer på kvalitet.

Skrivebordsteorier
Det er underlig at Høyre fortsetter å ønske privatskoler velkommen i Norge, på tross av at land som har gjennomført det i praksis har gjennomgående dårlige erfaringer. De har heller ikke anerkjent forskning å lene seg på. OECD konkluderer i sin PISA-rapport fra 2010 at «land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om studentene får ikke systematisk bedre resultater.»[v] Erfaringen fra Sverige er at skoler som må konkurrere om elever og driftsmidler ikke nødvendigvis konkurrerer på kvalitet. [vi]  De bruker heller millioner på reklamekampanjer og gratis PC til elevene, samtidig som de kutter i antall lærere. [vii]

Det høres flott ut, men dessverre er det ren skrivebordsteori.

FrP skriver i sitt program at «elevene vil få fritt skolevalg, og skolene vil måtte konkurrere om å tiltrekke seg elever. Et slikt system, med konkurranse og valgfrihet, vil også føre til kvalitetsheving på skolene». Det høres flott ut, men dessverre er det ren skrivebordsteori, som i flere land har blitt motbevist med fakta.

Fritt fall i svensk skole
La oss ta en titt på realiteten for svenske skoleelever, etter at høyresiden har fått herje fritt med begrepene «valgfrihet», «konkurranse» og «private alternativer». I 1992 åpnet Høyres svenske søsterparti, Moderaterna, for skattefinansierte privatskoler i Sverige. I dag går en fjerdedel av de videregående elevene i Sverige på privatskoler. Kombinert med fritt skolevalg og stykkprisfinansiering har de innført et markedsbasert skolesystem som også den offentlige skolen må tilpasse seg.

Klassebakgrunn har fått mer å si for hvilken skole eleven begynner på.

På 90-tallet var svenske skoleelever på topp i flere internasjonale kunnskapsundersøkelser.

I 2009 hadde de stupt til 19. plass i PISA-undersøkelsen for leseforståelse. Sverige er et av de landene i OECD som har hatt aller størst nedgang i alle fag i PISA-resultater fra 2000 til 2009.

Det markedstilpassede skolesystemet baserer seg på konkurranse mellom skolene og mellom elevene. Konkurransen har ført til vinnerskoler, og taperskoler. Tusenvis av elever går fortsatt på disse såkalte taperskolene, der kvaliteten på undervisningen er betydelig dårligere. Et av de tydeligste resultatene er den økte segregeringen mellom elevene. Klassebakgrunn har fått mer å si for hvilken skole eleven begynner på og resultatforskjellene mellom skolene har økt drastisk.[viii] Konsekvensen av å ikke komme inn på, eller å velge feil skole, har blitt avgjørende for elevens fremtid.

Høyre mener fortsatt at de svenske erfaringene ikke er relevante for den norske debatten.

Forskjellen mellom den tiendedelen av elevene som presterer dårligst og den tiendedelen av elevene som presterer best har økt med 31 prosent det siste årtiet.[ix] Konkurransen mellom skolene har ført til økte kostnader og fallende skolekvalitet utenfor de store byene. Sentrumsskolene tiltrekker seg flere elever og utkantskoler blir tvunget til å legge ned.[x]

Høyre mener fortsatt at de svenske erfaringene ikke er relevante for den norske debatten. De følger heller sin egen teori om at det offentlige drives mer effektivt som en butikk, og de ønsker derfor å lage et «skolemarked» med stykkprisfinansiering, fritt skolevalg og privatskoler. I tillegg vil de ha omfattende testing av elevene, karakterer fra femte klasse og mer konkurranse i skolen, på tross av sterke faglige advarsler.

I Sverige har den markedsrettede skolen ført til dramatiske forverringer som svenskene må leve med i tiår fremover.  I Norge står kampen om fellesskolen 9. September. Godt valg!

Teksten er også publisert i SVs valgkampavis Del Godene.


[i] Kunnskapsdepartementet

[ii] «Omfattanda brot på privatskulelova», NRK 20.06.13. «Gymnas-eigarar handlar med seg sjølve», NRK 24.10.07 «Lover profittfrie privatskoler», Dagsavisen

[v] PISA 2009 – Executive summary, OECD 2010 s. 15

[vi] Jonas Vlachos, Friskolor i förändring, SNS 2011

[vii] Fritt fall. Om privatisering og konkurranse i den svenske skolen. Ebba Boye, Manifest Analyse, 2012 http://www.manifestanalyse.no/-/bulletin/show/740415_ny-rapport-om-den-svenske-skolen

[viii] 
«Rustad at möta framtiden?», Skolverket 2011

[ix] 
«En skole for alle eller bare for en del», Lærernes Riksforbund

[x] «Mapping the school market», Skolverket 2012

 

  • Helgemagnus

    Erfaringen fra Sverige er at skoler som må konkurrere om elever og driftsmidler ikke nødvendigvis konkurrerer på kvalitet. [vi] De bruker heller millioner på reklamekampanjer og gratis PC til elevene, samtidig som de kutter i antall lærere.

  • Helgemagnus

    Interessant artikkel, men aner en selvmotsigelse. Et sted skriver du at privatskoler ikke konkurrerer på kvalitet og kutter jeg i antall lærere. Et annet sted skriver du at kvaliteten på privat skoler er mye bedre. Kommentar?

    • Ebba

      Hei! Jeg så ikke kommentaren din før nå, beklager. Hvor skriver jeg at kvaliteten på private skoler er mye bedre? I dag er det store kvalitetsforskjeller mellom svenske skoler. De har noen eliteskoler med høy kvalitet, ofte drevet av ideelle aktører. Det finnes også gode offentlige skoler. Andre skoler, spesielt de kommersielle, har lav kvalitet, men tiltrekker seg elever med blant annet reklame.