Panamas saga

Geysiren Strukkur på Island. Foto: Josefine Granding Larsson Geysiren Strukkur på Island. Foto: Josefine Granding Larsson

[I] Sigmundur Davíð het en mann, han var sønn av Gunnlaugur. Om Sigmundur Davíð ble det sagt at han hadde en tunge myk som smør og at han alt som liten gutt ikke hadde sin like når det kom til å skrøne og lyve på hele Ísland. Dette var på den tida da Richard son av Nix måtte gå av på grunn av Watergate-skandalen.

[II] På den tida da Alexander Rybak dro i Austerled og vant Grand Prix i Moskva, gikk de islandske bankene over ende. Bankmennene hadde reist i finansviking og vunnet gull og mye ære i fjerne riker. Men enda så mye gull og ære de hadde vunnet hadde de lånt enda mye mer. Da de islandske bankene gikk over ende, hadde de lånt elleve ganger alt det gull som fantes på hele Ísland. Gjelden som finansvikingene etterlot seg, ble nå overlatt til alle islendinger.

Nå ble Sigmundur Davíð regnet som den fremste av alle islendinger, bare med unntak av Björk.

[III] Nå kommer kona til Sigmundur Davíð inn i soga. Anna Sigurlaug het hun og var datter til Pál, en rik herse som hadde tjent mye gull på å selge Toyota-vogner. Sammen med Sigmundur Davíð reiste Anna Sigurlaug nå i vesterled over havet til et lite land som het Panama. Der møtte de en rik høvding som kalte seg Mossack Fonseca. Der ble Sigmundur Davíð og Anna Sigurlaug i mange dager, og drakk og spiste til de hadde gjort seg feite og rike. I Panama bygget Sigmundur Davíð og Anna Sigurlaug et langskip som de døpte Wintris. Om dette langskipet ble det sagt at det seilte så fort at ingen skattemyndigheter i verden kunne ta det igjen, uansett hvor på de syv hav det var. Gjennom Wintris krevde Sigmundur Davíð og Anna Sigurlaug skatt fra ruinerte islandske bankene. I dette langskipet reiste de til en øy som het De Britiske Jomfruøyer. Sigmundur Davíð hadde hørt at det ventet 72 jomfruer på ham i skatteparadis, men på jomfruøyene møtte han ikke en eneste jomfru, for der var ingen uskyld igjen, verken kvinnelig eller mannlig.

[IV] Nå var det lyst ut til nytt Allting på Ísland og Sigmundur Davíð bestemte seg for å reise hjem. Dette var på den tiden da Erna Solberg ble høvding over hele Norge. Før han forlot Jomfruøyene, solgte han båten Wintris til Anna Sigurlaug. «Hva slags pris skal du ha for den?», spurte Anna Sigurlaug ham. «Null kroner», var svaret fra Sigmundur Davíð, enda alle visste at den var verdt mer gull en seks store menn kunne bære. «For jeg skal reise til Ísland og gjøre meg til høvding over hele øya.»

[V] Da Sigmundur Davíð kom tilbake til Ísland, reiste han rundt og lovet alle islendinger at han skulle slette gjelden fra de store bankene. Om Wintris og hans eget krav til de islandske bankene sa han ting, men så var han også kjent for å aldri fortelle en sannhet som ikke selv tjente ham til ære. Han lokket og lurte helt til så mange islendinger trodde på ham at han ble valgt til høvding over hele Ísland. Nå ble Sigmundur Davíð regnet som den fremste av alle islendinger, bare med unntak av Björk.

[VI] Men på de tider da Eivind Trædal og Lan Marie Berg drog på togtur nedover i Europa, ble Sigmundur Davíð bedt inn til et intervju. En stor saga var blitt kvedet over alle verdens rike og mektige mennesker og alle forbrytelser de hadde gjort seg skyldige i. Panama-bok ble sagaen kalt og i den fantes også kvadet om Sigmundur Davíð, Anna Sigurlaug og skipet Wintris som seilte så fort at ingen skattemyndigheter kunne ta det igjen, uansett hvor på verdens syv hav det var. Om denne sagaen ble det sagt at vært eneste ord i den var sant, og at ingen, heller ikke Sigmundur Davíð kunne lyve seg unna det som sto der.

En stor saga var blitt kvedet over alle verdens rike og mektige mennesker.

[VII] Nå var folk på Ísland vrede på Sigmundur Davíð. «Helvitis fokkings fokk» ble det ropt, enda det var strengt forbudt på Ísland å bruke engelske låneord. I titusener strømmet islendingene ned til Alltinget med bananer og Skyr for å hevne seg på ham. Det ble sagt av menn som var gode til å telle sauer, at nå hadde hver tiende islending kommet til Alltinget for å vise sin vrede. I sju dager og sju netter holdt Sigmundur Davíð stand mot haglskuren av bananer og yoghurt som ble kastet mot ham, men til slutt ga han opp. Uten ære og uten rikdom forlot han sin post som høvding over Island.

Og så var han, heldig, heldig, heldigvis, ute av soga.

Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson. Foto: Stortinget
Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson. Foto: Stortinget

Denne sagaen ble først lest opp på en demonstrasjon mot skatteparadis utenfor Stortinget 11. april 2016.