Ny æra for Hellas?

Demonstrasjon i Aten mot den seneste troikaavtalen den 29. juni 2015. Foto: 
Jan Wellmann/ Flickr Demonstrasjon i Aten mot den seneste troikaavtalen den 29. juni 2015. Foto: Jan Wellmann/ Flickr

22. juni ble Hellas og kreditorene enige om en avtale som avslutter den såkalte memorandumperioden, tiden da Hellas mottok «redningspakker». 20. august trådte grekerne ut av den siste låneavtalen med EU-kommisjonen, Den Europeiske Stabiliseringsmekanismen, den Europeiske Sentralbanken og Det internasjonale pengefondet IMF. (Kvartetten tidligere kjent som troikaen).

Både EU og den greske regjeringa hyller avtalen som en stor seier. EUs kommisær for økonomi, Pierre Moscovici, erklærer at «Hellas er ute av gjeldskrisen». Den greske statsministeren Alex Tsipras sier på sin side at «etter nesten åtte år kan vi puste fritt og legge tida med harde sparetiltak bak oss».

I en tale 20. august, samme dag som memorandumet formelt opphørte, proklamerte Tsipras at «En ny æra har begynt».

Dagen memorandumet formelt opphørte, proklamerte Tsipras at «En ny æra har begynt».

Talen fant sted på Ithaka, øya i det ioniske havet. Åstedet var ikke tilfeldig valgt. Det var fra Ithaka at Odyssevs la ut på sin ti år lange seilas. Og det var til Ithaka Homer lot ham vende tilbake. I talen anvendte Tsipras mange av bildene fra Odysseen. Han snakka om de siste åtte årene som ei reise blant laistrygoner, kykloper, sjømonstre og sirener. Men lik Odyssevs hjemreise har hans etterkommere nå kommet tilbake «til ei ny tid», i følge den greske statsministeren.

Et påfallende trekk ved Tsipras tale er at han knapt nevner kreditorene, EU og IMF. Isteden retter han skytset mot oligarkene, klientellismen og korrupsjonen på hjemlige trakter. Det er de som får ansvaret for å ha bragt grekerne ut på den farlige reisa.

Kanskje henger det sammen med at Hellas allikevel fortsetter å være i EU-eliten og institusjonenes klør?

Et påfallende trekk ved Tsipras tale er at han knapt nevner kreditorene, EU og IMF.

Bare formene er nye
Store bragder inviterer til store ord. Altfor store, ifølge mange kritikere. Den tidligere, greske finansministeren, Yanis Varoufakis, skriver i The Guardian at avtalen som avslutter memorandumregimet slett ikke er noe brudd. Tvert imot innebærer den at grekerne blir sittende i gjeldsfengselet i 42 år til. I et intervju med den tyske tabloidavisa BILD fra august i år påpeker Varoufakis at den greske gjelden har blitt høyere siden den store redningsaksjonen av landet, på tross av to gjeldskutt på flere milliarder euro. Staten er fortsatt konkurs, men har fått enda mer tid til å betale ned enda mer gjeld.

Pavlos Dermenakis, en økonom som skriver for ukeavisa Dromos, mener landet nå har entra det fjerde memorandumet og at det vil vare helt til 2060.

Andre er mer optimistiske.

– Jeg gir regjeringa ett år, sier Babis Christakopoulos. Han er redaktør for radiostasjonen Portokali som drives av Solidarity for All – et senter for solidaritetsstrukturer under Syrizas kontroll. Christakopoulos er sjøl med i partiet. Om han er uenig i mye av politikken øyner han allikevel håp.

– Nå bruker Tsipras venstrespråk igjen, sier han. Det vitner om vilje til å utnytte rommet den nye situasjonen skaper.

Den greske gjelden har blitt høyere siden den store redningsaksjonen av landet, på tross av to gjeldskutt på flere milliarder euro.

Han viser til talen den greske statsministeren holdt i EU-parlamentet 11. september. Der anklaga han EU-elitens kuttpolitikk for å ha bragt Europa inn i en «eksistensiell krise» og at det er tvingende nødvendig å gjøre opp med den feilslåtte politikken.

Et annet uttrykk for den politiske vendinga redaktøren aner er at regjeringa på nytt har løfta opp spørsmålet om tyske krigserstatninger. Saka ble tatt opp av den forrige høyreregjeringen til Antonis Samaras allerede i 2012. Syrizas gjorde det samme i sin første regjeringsperiode. Begge gangene ble kravet nådeløst skutt ned av Tysklands kansler Angela Merkel og hennes finansminister Wolfgang Schäuble. Spørsmålet har ikke stått på dagsordenen under åra med det tredje memorandumet. Men nå annonserer Nikos Voutsis, presidenten i det greske parlamentet, at den spesielle kommisjonen som ble nedsatt i 2015 for å granske saka, vil legge fram sin rapport i slutten av året. Tsipras lover at regjeringa kommer til å følge opp.

– For oss er spørsmålet om tyske krigserstatninger en historisk plikt. Det er vårt ansvar for dem som var før oss og for dem som kommer etter, tordnet Tsipras.

Christakopoulos mener Europa er ved et vendepunkt.

– Kapitalen har prøvd ut sine yttergrenser i det nyliberale eksperimentet som ble påtvunget Hellas. Og den feilet fullstendig. Politikken er nødt til å overta roret og henvise markedet til passasjersetet.

På kort sikt tror han også at EU-eliten, til tross for at avtalen om avslutninga av memorandumregimet ikke er noe «frislipp», kan se seg tjent med å lette på trykket mot Hellas.

– Brexit, flyktningekrisa og ytre høyres frammarsj gir dem mer enn nok å bakse med. Da kan de se seg tjent med å gi oss et visst spillerom.

Men sikker er han ikke.

– Når vi snakker om Hellas sin framtid snakker vi i realiteten bare om de neste to-tre månedene. Vi er i andres vold og det er mange faktorer det er vanskelig å spå utviklinga av. Det er derfor jeg gir regjeringa ett år.

I den virkelige verden har Syriza og regjeringa i tre år administrert et regime som på mange måter har vært enda mer brutalt enn de foregående memorandumene fra 2010 og 2012.

Realiteter og retorikk
Tsipras retorikk kan tidvis fortone seg løfterik. Men å kle politikken i radikal kledning har i mange år vært en viktig del av hans politiske framtoning. På det første sentralkomitemøtet i Syriza etter at regjeringa hadde bøyd kne for kreditorene i juli 2015 omtalte han nederlaget som «vårt Brest Litovsk», fredsavtalen fra første verdenskrig som ga kommunistene i Russland et pusterom i deres egen borgerkrig. Andre i Syrizas ledelse snakka sågar om «rødt memorandum».

Men i den virkelige verden har Syriza og regjeringa i tre år administrert et regime som på mange måter har vært enda mer brutalt enn de foregående memorandumene fra 2010 og 2012.

Det gjelder blant annet privatiseringspolitikken. Det første privatiseringsprogrammet (HRADF) hadde en stipulert levetid på sju år. Det nye superfondet HCAP, som ble hjemla i låneavtalen fra august 2015, skal virke i 99 år og underkaster seg nesten alle organer som forvalter offentlig eiendom. Målet er en storstilt privatisering for å kunne nedbetale gjelden. Flere statsvitere og eksperter på internasjonal lovgivning mener at det rett og slett er en eksistensiell trussel mot den greske staten.

Lovene som er vedtatt åpner slusene på vid gap for en ny storstilt konkursbølge.

Etter diktat fra kreditorene har inndriving av privat gjeld også skutt kraftig fart det siste året. Det dreier seg om skattegjeld og såkalte «råtne lån» i greske banker. Tilsammen beløper de seg til over 200 milliarder euro, mer enn det greske BNP. Lovene som er vedtatt åpner slusene på vid gap for en ny storstilt konkursbølge. Mellom 2010 og 2015 måtte 250.000 små og store næringsvirksomheter stenge dørene. Nye undersøkelser viser at tre av ti greske husholdninger frykter for å miste boligen sin de neste årene.

Statlig og privat eiendom overtas av internasjonal finanskapital, multinasjonale selskaper og greske oligarker. Og det skjer på billigsalg. For ett år siden kjøpte det sveitsiske inkassoselskapet Intrum Justitia forbrukslån til en verdi av 1,5 milliarder euro fra greske Eurobank. Prisen var 45 millioner euro.

Kreditorene dikterer framtida
Under det tredje memorandumet forplikta Hellas seg til å gjennomføre flere kutttiltak og strukturreformer i åra som kommer. De gjelder sjøl om den siste låneavtalen er avslutta.

I forlenginga av disse forpliktelsene vedtok parlamentet tidligere i år kutt i størrelsesorden 5,5 milliarder euro for de to neste årene. Det omfatter blant annet senkning av den nedre grensa for skattefrihet til 5.860 euro. I valgprogrammet fra 2015 lovte Syriza å heve den sjølsamme grensa til 12.000 euro. Vedtaket gjeler også nye kutt i pensjonene. De skal reduseres med opp til 18 prosent. Pensjonene er kutta 11 ganger i løpet av memorandumåra og svarer i dag til ca 55 prosent av den opprinnelige verdien. I undersøkelser oppgir 52 prosent av greske familier at pensjon er deres viktigste inntektskilde.

Pensjonene er kutta 11 ganger i løpet av memorandumåra og svarer i dag til ca 55 prosent av den opprinnelige verdien.

I tillegg innebærer avtalen fra 20. august i år at Hellas må fortsette med overskudd på statsbudsjettet. Det er fastsatt til 3,5 prosent inntil 2022 med gradvis nedtrapping til 2025. Deretter er kravet et gjennomsnittlig overskudd på 2.2 prosent årlig for hele perioden inntil nedbetalingsplanen tar slutt i 2060. Det er verdt å nevne at 70 prosent av den greske økonomien henger på det nasjonale forbruket, og at den offentlige etterspørselen sank med en prosent de første tre kvartalene i fjor. Det private konsumet sto stille.

Strukturreformene som forlenges inn i «den nye tida» gjelder også privatisering av offentlig eiendom og arbeidslivslovgivninga. De nye arbeidslivslovene ble påtvunget Hellas i 2011 og har rasert det regulerte arbeidslivet i landet. Det kollektive avtale- og forhandlingssystemet er i realiteten forbudt. Kreditorenes begrunnelse har vært at arbeidsmarkedet er «den eneste sektoren som er i stand til å absorbere de økonomiske sjokkene».  Så seint som under den siste evalueringa av det tredje memorandumet tidligere i år måtte regjeringa gå med på ytterligere innsnevring i streikeretten som forutsetning for utbetaling av den siste porsjonen av lånet.

Gresk mostand valses over
Tsipras har forsøkt å yppe seg litt. Blant annet sier han at det er et prioritert mål for regjeringa å gjenreise systemet med kollektive forhandlinger og avtaler i arbeidslivet. Han sier også at Hellas vil forsøke å unngå de pålagte kuttene i pensjonen. Men han får kontant svar på tiltale.

Kreditorene har staket ut et regime med intensivert overvåkning av grekerne. Mens de så langt har gjennomført to årvisse inspeksjonsbesøk, vil de i fortsettelsen oppsøke Athen fire ganger i året. Det skal i følge avtalen vare ved inntil 75 prosent av lånene er tilbakebetalt.

Kreditorene har staket ut et regime med intensivert overvåkning av grekerne.

European Stability Mechanism (ESM) har bidratt med pengene (86 milliarder euro) til det tredje memorandumet. I et intervju med den østerrikske avisa Die Presse 9. september erklærer direktøren for ESM, Klaus Regling, at: «Hellas må fortsette med reformene. Vi er en svært tålmodig kreditor, men vi kan trekke tilbake avtalen om restrukturering av gjelda om grekerne ikke fortsetter med reformene vi har blitt enige om». Det var åpenlyst en kommentar til Tsipras’ antydninger om pensjon og et ordna arbeidsliv.

Gjeldsfengselet består
Utenlandsgjelda er den greske krisas «store mor». Den beløper seg til over 345 milliarder euro og økte med 1,6 milliarder bare i annet kvartal i år. Derfor har krav om gjeldslette eller lettelser vært et brennpunkt i konflikten mellom Hellas og kreditorene.

Avtalen fra 20. august rommer visse konsesjoner. Hellas blir innvilga en nådeperiode på 10 år for avdrag og renter på lånet fra European Financial Stability Facility (EFSF). Deres kreditt utgjør 131 milliarder euro, litt under 40 prosent av den totale gjelda.

IMF antar at avtalen vil lede til kraftig vekst i de greske lånebyrdene og ytterligere undergraving av den greske økonomien.

Det er likevel langt fra nok. IMF antar at avtalen vil lede til kraftig vekst i de greske lånebyrdene og ytterligere undergraving av den greske økonomien. Derfor har Pengefondet tidligere gått inn for at store deler av gjelda slettes, noe de ikke har fått gjennomslag for hos EU. I sin siste landrapport fra 2018 har de tatt konsekvensene av det, men foreslår at vilkårene endres vesentlig. Blant annet i form av avdragsfrihet på alle lån inntil 2040, at renten holdes på 1,5 prosent og at tilbakebetalingstida skyves ut i til 2070.

EU-kommisjonens prognose sier på sin side at utenlandsgjelda vil synke til 127 prosent av det greske BNP i 2060. Det er mer enn da eurokrisen brøt ut i Hellas i 2009.

Beregningene hviler i midlertid på forutsetninger som IMF i sin rapport fra 2017 mener er altfor optimistiske. Tatt i betraktning at både EU – og særlig Tyskland – har politisk interesse av å få situasjonen til å framstå så bra som mulig, er det desto mer grunn til å lytte til ekspertisen i pengefondet. Ifølge deres analyse vil den greske gjelda stige til 275 prosent av BNP innen låneperioden er omme. Det er verdt å merke seg at EU også opererer med et «scenario B» der andelen er satt til 234 prosent.

Ifølge IMF vil den greske gjelda stige til 275 prosent av BNP innen låneperioden er omme.

Kreditorene krangler
Konkret dreier uenigheten seg om fire forhold:

  • Veksttakten i økonomien.

EU-kommisjonen forutsetter at den økonomiske veksten vil stige fra 1,4 prosent i 2017 til en topp på 2,3 prosent i 2020. Deretter vil den gradvis synke til et gjennomsnitt på en prosent de neste 40 årene. Prognosene sier også at arbeidsløsheten vil falle til 15 prosent i løpet av de neste to årene.

2017 var første år med vekst i BNP etter at krisa slo inn for åtte år sia. Den hviler imidlertid på usikker grunn. Først og fremst henger den sammen med kraftig vekst i turismen, mens det lokale forbruket, som er ryggraden i den greske økonomien, gikk tilbake. Turistsektoren har vokst som en følge av ustabilitet i andre deler av verden, og er av den grunn knapt å regne som et solid grunnlag for den økonomiske framtida. Dessuten viser en fersk rapport fra Hellenic Confederation of Commerce and Entrepeneurship at storparten av inntektene på 14,6 milliarder i 2017 tilfalt utenlandske reiseselskaper. I turistsesongen i fjor økte den lokale varehandelen sin omsetning med bare to prosent.

Flertallet av sysselsatte i Hellas i dag arbeider deltid eller i såkalt roterende ansettelsesforhold.

Arbeidsløsheten har også sunket noe, sjøl om mange mener at de offisielle tallene på 22,8 prosent (Greek Employment Agency) i juli i år rommer grov underrapportering. Og på samme tid har løsarbeidet økt kraftig. Ny statistikk fra det greske departementet for arbeid og sosial sikkerhet forteller at flertallet av sysselsatte i Hellas i dag arbeider deltid eller i såkalt roterende ansettelsesforhold. De utgjør 53 prosent av alle i jobb. I 2008 skjedde 12 prosent av alle nyansettelser i redusert stilling, i 2016 hadde andelen steget til 56 prosent. I denne gruppa er regelen inntekter mellom 2-400 euro i måneden.

Lønnsnivået er ellers lavt og fallende. 50 prosent av arbeiderne i privat sektor tjener rundt 800 euro i måneden, men nye jobber ligger betraktelig lavere. En rapport myndighetene i Athen bestilte viser at blant de som hadde fått fulltidsjobb det siste året, tjente 42 prosent under 500 euro i måneden. Det samme gjelder for 32 prosent av arbeidstakerne under 35 år.

  • Overskudd på statsbudsjettet.

Antakelsene om vekstrater og fall i arbeidsledigheten ligger til grunn for kravet om såkalt primæroverskudd på statsbudsjettet slik det er nedfelt i avtalen mellom Hellas og kreditorene. Det skal fortsette å ligge på 3,5 prosent til og med 2022 og deretter trappes ned til 2,2 prosent fra 2025 og hele veien de neste 40 årene. Kravet er begrunna i statens evne til å betjene gjelda. IMF mener at lista er lagt altfor høyt og kan i høyden strekke seg til 1,5 prosent. Pengefondet mener kravet til overskudd fratar staten ressurser til investeringer og trekker kjøpekraft ut av økonomien. Det igjen svekker vekstpotensialet.

  • Finansieringsbehov

Når Hellas trer ut av memorandumet vil landet være henvist til å låne på det internasjonale finansmarkedet for å betjene gjeld og finansiere drift av staten.

EU-kommisjonens prognose er at finansieringsbehovet vil falle fra 21,8 prosent i år til bare 9,6 prosent i 2020. Det henger sammen med at grekerne fikk ny kreditt på 15 milliarder euro til en såkalt buffer da memorandumet opphørte. Kommisjons beregninger viser at finansieringsbehovet deretter vil øke gradvis i åra som kommer og utgjøre rundt 28 prosent av BNP i 2060.

Pengefondet mener kravet til overskudd fratar staten ressurser til investeringer og trekker kjøpekraft ut av økonomien. Det igjen svekker vekstpotensialet.

Finansieringsbehovet hviler på økonomisk vekst og tilstanden i statsfinansene. Derfor følger det naturlig av at IMF skilter med mye høyere tall enn EU. Ifølge deres prognoser vil statens behov for lån beløpe seg til 60 prosent av statsbudsjettet i 2060! Dette fra en avtale som skulle få Hellas ut av låneavhengighet.

  • Finansmarkedene.

Ulike vurderinger gjør seg også gjeldende i spørsmålet om hvilke vilkår grekerne møter på de internasjonale finansmarkedene. Lånene fra institusjonene har tross alt vært relativt billige med en gjennomsnittlig rente på rundt en prosent.

EU-kommisjonen anslår at Hellas vil kunne låne penger i markedene til en rente på mellom 4,1 og 5,4 prosent. IMF er igjen langt mer pessimistisk. Det er knytta til vurderingene av de tre andre punktene. Pengefondet mener at renta raskt vil vokse til over 6 prosent som følge av tilstandene i økonomien og Hellas sin historie som debitorland. Dessuten vil høy rente føre til at gjelda stiger og bankenes «risikotillegg» øker.

Heller enn å få redusert gjelden sin, noe man skulle tro var poenget med lånepakkene, blir Hellas avhengig av flere og dyrere lån.

Mye kan skje i tiåra som ligger foran oss. Men kortene som makta i Europa legger bærer ikke bud om at Hellas er på vei ut av gjeldsfengselet eller institusjonenes diktatur. Heller enn å få redusert gjelden sin, noe man skulle tro var poenget med lånepakkene, blir Hellas avhengig av flere og dyrere lån. Tsipras og regjeringas rosenrøde løfter fortoner seg mest som streker i gresk sand.