– Nordmenn går for lenge på skole

– Det er en håpløs visjon at nesten alle skal ta akademisk utdannelse, slår Civita-sjef Kristin Clemet fast.

Den tidligere utdanningsministeren mener vi må ta et oppgjør med ideen om at stadig flere må gå stadig lengre på skole. Hun vil heve statusen til ikke-akademikere, og sier arbeidslivet for mange kan være en vel så god arena for læring som skolen.

Hun mener det var feil å gå fra fra ni-årig til ti-årig grunnskole, at det er urealistisk at 90 prosent skal fullføre videregående, vil ha flere tidligere ut i arbeidslivet og satse på fagskoler som alternativ til lange universitetsutdannelser.

– Vi må ta inn over oss at det skjer massevis av læring i arbeidslivet. Selv er jeg utdannet siviløkonom. Søsteren min som ikke har økonomi, driver regnskapsbyrå. Du kan jo gjette hvem av oss som er best til å føre regnskap, sier hun.

Nok med niårig skole
Clemet var skeptisk til at seks-åringene skulle begynne på skolen da Reform 97 ble innført, og mener fortsatt vi burde ha beholdt en niårig skole, eventuelt med 10 års obligatorisk skolegang.

– Vi kan komprimere dagens skoleløp. Samfunnsøkonomisk koster det store summer at alle starter et år tidligere på skole. Samtidig finnes det ingen belegg for at land med 10-årig skole gjør det noe bedre enn dem som har 9-årig eller kanskje til og med 8-årig, forklarer den tidligere Høyre-toppen.

Hun mener det ville vært bra med et mer komprimert skoleløp med færre års skolegang, med økte krav til lærere og elever.

– Masse  dødtid i skoletida reduserer respekten for skolen. Det blir mer skulk og flere foreldre som tar barna ut av skolen for å dra på ferie. Barn kan også utvikle seg godt gjennom å lese eller leke for seg selv.

Illusjon at alle kan fullføre
Solberg-regjeringen satte nylig et mål om at 90 prosent skal fullføre videregående skole. Clemet har liten tro på at så mange kan ta videregående opplæring.

De fleste var enige om å gjøre videregående skole til en rettighet, men i dag er det i praksis blitt en plikt. Det er 97 prosent som starter på videregående i dag, men bare 70 prosent som fullfører på normert tid.

– De fleste var enige om å gjøre videregående skole til en rettighet, men i dag er det i praksis blitt en plikt. Det er 97 prosent som starter på videregående i dag, men bare 70 prosent som fullfører på normert tid. Kanskje er det bare 70 prosent som kan fullføre. Det hjelper i alle fall ikke skoletrøtt ungdom å presse dem inn i en utdanning som de ikke har forutsetninger for å fullføre , sier Clemet.

Det er særlig innen yrkesfag at frafallet er høyt. I likhet med NHO ønsker Clemet å se nærmere på mulighetene for at skoletrøtte elever kan få et lavere kompetansebrev enn dagens fagbrev etter noen år i arbeidslivet. «Frafall» er et negativt ladet ord. Kanskje de heller burde få dokumentasjon på det de tross alt har lært og kan?

– Et formelt kompetansebrev med mer praksis og mindre teori enn dagens fagbrev kan være et alternativ til bl.a. uførhet for veldig mange. Det er mange som tenker det ikke er rom selvlærte mennesker i vårt samfunn, men det vrimler fortsatt av yrker der arbeidserfaring er viktigere enn utdanning. Fortsatt jobber det levende mennesker som parkeringsvakter og på bensinstasjoner, sier hun.

Clemet trekker fram innføringen av såkalt RUT- og ROT-fradrag, skattefradrag for å leie inn omsorg- eller håndverkshjelp i hjemmet, som tiltak som kan styrke det arbeidsmarkedet ytterligere.

– Jeg skjønner at dette ikke er spesielt populært på venstresida, men slike fradrag vil trolig øke behovet for arbeidskraft uten vidregående eller høyere utdanning, sier hun.

Det er ingenting i veien for at rørleggerbransjen selv kan utdanne rørleggere i tråd med sine behov. En slik utdanning vil bli mer virkelighetsnær.

Hun tror det er en sammenheng mellom overvekten av politikere med allmennfaglig bakgrunn og akademisk utdannelse og den lave statusen til yrkesfagene, og lufter nå tanken om at næringslivet selv kan få utdanne sin egen arbeidskraft gjennom egne friskoler.

– Det er ingenting i veien for at rørleggerbransjen selv kan utdanne rørleggere i tråd med sine behov. En slik utdanning vil bli mer virkelighetsnær.

Færre studieplasser
Også innen høyere utdanning mener Clemet akademiseringen har tatt overhånd. Hun frykter for de mer praktisk orienterte profesjonsutdanningene når stadig flere høyskoler har blitt universitet. Resultatet er at de gamle høyskoleutdanningene kan bli nedprioritert mens stadig flere studenter søker seg til klassiske universitetsfag.

– Det er først og fremst distriktspolitikk at vi har fått så mange universiteter i Norge. Da jeg var utdanningsminister prøvde jeg å sette strengere krav til å opprette nye universiteter. Ikke en kjeft ytret seg støttende da, sier hun.

Nå har imidlertid kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet en pause i opprettelsen av antall nye universiteter.

– Universitetsboomen truer i andre enden også det klassiske universitetet, fordi vi får færre og mer splittede fagmiljøer, samtidig som det blir flere studenter som kanskje ikke holder nivået, sier hun.

Selv trekker Clemet fram de tekniske fagskolene, yrkesrettede utdanninger rettet mot elever med fagbrev eller alternativ realkompetanse, som noe som Norge bør satse mer på også innenfor andre områder. Dette er korte ikke-akademiske utdanninger som kunne passe for mange.

– Et glimrende alternativ til universitet og høyskoler er systemet med fagskoler. Der løfter man nivået på fagutdanningene utover videregående. De få vi har i dag fungerer glimrende, men de må få rammebetingelser for å lykkes.